Sanja hadde praksis i Serbia

Hvilken type utvekslingsopplegg var du på?

– Jeg var på praksisopphold ved den norske ambassaden i Beograd. Oppholdet var en fulltidsstilling hvor jeg jobbet hver ukedag. Arbeidsoppgavene bestod blant annet av politisk rapportering og kulturfremmende arbeid gjennom ulike arrangementer i regi av ambassaden.

Jeg deltok også på seminarer og konferanser. I tillegg hadde jeg ansvar for oppfølging av Nord-Makedonia og Montenegro, og reiste blant annet til Skopje i forbindelse med arbeidet.

Når var du utvekslingsstudent?

– Fra januar 2026 til starten av juli 2026, altså i seks måneder.

Hva motiverte deg til å studere utenlands?

– Jeg ønsket først og fremst å få innblikk i utenrikstjenesten og hvordan det er å jobbe som diplomat. Jeg ville utforske hvilke karrieremuligheter som finnes innen UD når jeg er ferdig utdannet.

Hvorfor valgte du Serbia?

– Foreldrene mine er fra Balkan, nærmere bestemt Kroatia, så jeg har vokst opp med språket og tilbrakt mye tid der. Når man vokser opp i Vesten, er det lett å romantisere den avslappede kulturen og livsstilen på Balkan. Derfor ønsket jeg å oppleve hvordan det faktisk er å bo og jobbe der over tid, og ikke bare være turist.

Som turist får man ikke nødvendigvis innblikk i utfordringene samfunnet står overfor. Mange snakker om å flytte tilbake til Balkan, men når man bor der over lengre tid får man et mer realistisk bilde av hverdagen, både når det gjelder økonomi, helsevesen og velferdsordninger.

Jeg valgte også Serbia fordi Beograd er en stor og spennende by med en interessant politisk situasjon. Det var blant annet mange studentprotester og flere rettsstatlige utfordringer i landet, noe som gjorde oppholdet og arbeidet ved ambassaden ekstra lærerikt.

Hvordan var søknadsprosessen for å få reise på utveksling?

– De ulike ambassadene lyser ut praktikantstillingene sine gjennom Utenriksdepartementet på regjeringen.no, og man søker direkte på de stillingene man ønsker. Jeg sendte inn CV, søknadsbrev, motivasjonsbrev og attester. Etter det ble jeg innkalt til intervju og fikk tilbud om praksisplass.

Noen ambassader har også skriveprøver som en del av prosessen, så det varierer litt hvordan de ulike utenriksstasjonene gjennomfører rekrutteringen.

Hva var førsteinntrykket av landet og byen?

– Jeg syntes det var veldig fint. Folk var hyggelige og åpne. Nordmenn kan ofte være litt reserverte, mens i Serbia er terskelen mye lavere for å snakke med folk og få hjelp. Det sosiale aspektet er lettere, og det er enklere å bygge nettverk.

Samtidig er Beograd en stor og ganske kaotisk by, med mye trafikk. Trafikken var faktisk det største kultursjokket for meg. Ellers la jeg merke til hvor sosial kulturen er – folk sitter gjerne på kafé store deler av dagen.

Hva var det beste med å bo og studere i Serbia?

– Det beste var nok hvor sosialt og tilgjengelig alt var. Det var lett å dra på restauranter og kaféer fordi prisnivået er mye lavere enn i Norge. Flybilletter rundt i Europa var også billige, så det var enkelt å reise til andre steder.

Jeg trivdes veldig godt med klimaet og været. Det var mye mer sol enn jeg er vant til fra Bergen. I tillegg lærte jeg utrolig mye faglig. Jeg fikk god trening i å skrive politiske rapporter for UD og lærte mye om serbisk politikk og situasjonen i regionen.

Jeg utviklet også språket mitt på en helt ny måte fordi jeg måtte bruke mer akademisk og faglig terminologi.

Hva var mest utfordrende?

– Terminologien i en profesjonell sammenheng var annerledes enn det jeg var vant til hjemmefra. Det mest utfordrende var de akademiske og juridiske begrepene. Jeg kunne språket fra før, men det var mange ord og uttrykk jeg aldri hadde hørt tidligere.

I starten var det vanskelig å forstå alt på konferanser og seminarer, men det gikk heldigvis ganske fort før jeg begynte å forstå mer.

På jobb snakket jeg norsk med norske kollegaer, serbokroatisk med serbiske kollegaer og engelsk når alle var samlet. Jeg kunne derfor veksle mellom tre språk i løpet av en arbeidsdag, men det er absolutt ikke et krav å kunne serbisk for å få et slikt opphold. De tidligere praktikantene før meg snakket kun norsk og engelsk, og det fungerte også veldig godt.

Hvordan fungerte det språklig, og måtte du lære språket?

– Jeg kunne språket fra før gjennom familien min, men jeg merket raskt at det er stor forskjell på hverdagsspråk hjemme og det å bruke språket faglig og profesjonelt. Oppholdet gjorde derfor at jeg utviklet meg mye språklig, spesielt når det gjelder profesjonell terminologi og diplomatisk språkbruk.

Hvordan var det å finne bolig?

– Jeg fikk anbefalt en nettside som ligner på Finn.no og heter HaloOglasi. Det er der de fleste finner bolig. Man kan også overta bolig fra tidligere praktikanter, men jeg fant bolig selv gjennom nettsiden.

Det gikk raskt, og jeg opplevde det som både trygt og pålitelig. Samtidig bør man være litt forsiktig og dobbeltsjekke informasjon, fordi det innimellom finnes falske annonser.

Fikk du venner fra utvekslingslandet, og hvordan var det sosiale livet?

– Det sosiale livet var veldig bra. Lokalbefolkningen var utrolig åpne og imøtekommende, så det var lett å få lokale venner.

Vi hadde også et stort praktikantmiljø med praktikanter fra blant annet den svenske, danske, spanske, portugisiske og finske ambassaden. Det gjorde at man raskt fikk et internasjonalt nettverk.

Beograd har også et bredt kulturtilbud med teater, museer, konserter, musikaler og ballett til veldig lave priser. Det benyttet jeg meg mye av. En teaterbillett kunne koste rundt 100 kroner.

Samtidig opplevde jeg at folk var litt mer direkte enn i Norge. Terskelen for å si ting rett ut er lavere, noe som noen ganger kunne virke litt konfronterende. Likevel opplevde jeg folk som veldig hyggelige.

Hvordan finansierte du oppholdet, og hvordan fungerte det økonomisk?

– Jeg fikk stipend på rundt 18 000 kroner i måneden, i tillegg til Erasmus+-stipend på omtrent 4000 kroner. Det gjorde at jeg kunne leve komfortabelt i Beograd, men jeg vil likevel anbefale å spare litt penger på forhånd, særlig dersom man ønsker å reise mye eller bruke penger på opplevelser underveis.

Prisnivået var generelt lavere enn i Norge, spesielt på restauranter og kaféer. Samtidig var det enkelte varer som faktisk var dyrere enn forventet, blant annet fisk og kosmetiske produkter. Bolig var heller ikke like billig som mange tror. Jeg betalte rundt 800 euro i måneden i husleie.

Hvordan var prosessen med å få godkjent fagene i utdanningen din?

– Oppholdet var praksisbasert, så jeg fulgte ikke ordinære fag under perioden. Samtidig fikk jeg bygget mye relevant erfaring gjennom arbeidet ved ambassaden.

Hvilke fordeler mener du utveksling har gitt deg?

– Jeg fikk et veldig godt innblikk i arbeidslivet og hvordan det er å jobbe i utenrikstjenesten. Jeg lærte mye faglig relevant, blant annet om det juridiske systemet i Serbia og hvordan regionen fungerer politisk.

Man blir involvert i veldig mye forskjellig arbeid og får delta på seminarer og arrangementer. Hvis man vurderer en karriere i UD, er dette en veldig fin måte å teste det på i praksis.

Hva skulle du ønske noen hadde sagt til deg før du dro på utveksling?

– Kanskje at jeg burde utnytte tiden enda mer, fordi oppholdet går veldig fort. Jeg ville anbefalt andre å se og oppleve så mye som mulig, både i landet man bor i og i regionen rundt.