Lene utvekslet som ambassadepraktikant
Hvilken type utvekslingsopplegg var du på?
– Jeg har studert i Norge i fem år med bakgrunn innen rettsvitenskap og statsvitenskap, og tar nå master i rettsvitenskap ved Københavns Universitet. Som en del av mastergraden var jeg på et seks måneders praktikantopphold ved den norske ambassaden i Zagreb gjennom studentpraktikantordningen til Utenriksdepartementet.
Opplegget var prosjektorientert, noe som betydde at praksisoppholdet også var knyttet til en større akademisk oppgave. Sammen med ambassaden fant jeg en relevant problemstilling og skrev oppgaven parallelt med praksisen,
Når var du utvekslingsstudent?
– Jeg ankom Zagreb fra 02.02.2026 og avslutter oppholdet 31.07.2026.
Hva motiverte deg til å studere utenlands?
– Jeg har alltid vært interessert i internasjonal politikk og rett, og hvordan det internasjonale systemet fungerer i praksis. Da jeg fikk høre at man kunne få diplomatisk erfaring “first hand”, fikk jeg lyst til å utforske det mer. Jeg syntes også det var spennende å møte nye kulturer og bo et annet sted enn i Norge.
Hvorfor valgte du Kroatia?
– Det var flere grunner til at jeg valgte Kroatia. Kroatia ligger på Vest-Balkan, som er en region med mye spennende historie, og faglig interessante problemstillinger derav . I tillegg har jeg vært i Kroatia tidligere og likte meg veldig godt her, så jeg ønsket gjerne å komme tilbake over en lengre periode.
Hvordan var søknadsprosessen for å få reise på utveksling?
– Studentpraktikantstillingene lyses ut gjennom Utenriksdepartementet, og det er mulig å søke to ganger i året. Søknadsperioden varer vanligvis i rundt tre uker, og søkere må sende inn motivasjonsbrev, karakterutskrift og attester med referanser. Deretter blir aktuelle kandidater kalt inn til intervju før det gis beskjed om hvem som får tilbud om plass.
Ordningen er åpen for studenter fra mange ulike fagfelt. I utlysningene står det hvilke kvalifikasjoner og erfaringer de ulike ambassadene ser etter, men det er ikke et krav å studere juss eller lignende fag for å være aktuell. Tidligere har studenter med bakgrunn innen blant annet historie, journalistikk, statsvitenskap og flere andre fagområder fått slike stillinger. Motivasjon, interesse for fagfeltet og hvor godt man passer til stillingen, er viktige faktorer i vurderingen.
Hva var førsteinntrykket av landet og byen?
– Jeg fikk egentlig førsteinntrykket mitt av Kroatia allerede i 2015, og jeg likte landet og kulturen veldig godt med en gang. Førsteinntrykket av Zagreb var at byen opplevdes som trygg og rolig, med en helt egen atmosfære. Byen har mye historie, et rikt kulturliv og nydelig natur som gjør at folk virkelig tar seg tid til å leve litt roligere. Kroatere er veldig åpne og hyggelige mennesker, men de kan også oppleves som ganske direkte sammenlignet med nordmenn. Personlig syns jeg det bare var positivt og oppfriskende, fordi man behøver aldri anta hva en kroatere mener, det forstår man med en gang.
Hva var det beste med å bo og studere i Kroatia?
– Det beste med oppholdet var nok kombinasjonen av den faglige utviklingen og livet utenfor studiene og jobben. Gjennom praksisen fikk jeg den internasjonale erfaringen jeg hadde håpet på, og jeg lærte utrolig mye på kort tid. Jeg fikk være tett på diplomatiet og virkelig kjenne på hvordan internasjonalt samarbeid fungerer i praksis.
Samtidig var det noe spesielt med selve livet i Kroatia. Det er et land med mye varme, både i klimaet og i menneskene, og kroatere er veldig åpne, imøtekommende og genuine folk. Mange omtaler Kroatia som “syden”, og det føles faktisk litt som å bo i syden i hverdagen også. Folk tar seg god tid, sitter lenge på kafé, møtes ute etter jobb og er ofte sosiale. Jeg ble veldig glad i “kava”-kulturen, som Kroatia er kjent for. Det var helt normalt å sette seg på kafé midt på dagen og bli sittende i flere timer bare for å prate og drikke kaffe. Det handlet ikke om å stresse videre, men om å faktisk være til stede og ta seg tid til menneskene rundt seg. Zagrebs hyggelige atmosfære og de åpne folkene gjorde det lett å trives, og jeg følte meg raskt hjemme i byen.
Hva var mest utfordrende?
– Det mest utfordrende for min del var nok å være langt unna familie og kjæreste, og gå glipp av ting som skjedde hjemme. Man drar ofte alene på praktikantopphold, i motsetning til andre tradisjonelle utvekslingsopphold hvor man ofte drar med flere fra samme universitet. Dette gjør at man kjenner avstanden ekstra godt, men det er viktig å påpeke at det gikk seg fort til.
Hvordan fungerte det språklig, og måtte du lære språket?
– Jeg kan ikke Kroatisk, men i Zagreb og langs kysten snakker de fleste godt engelsk. Det er derfor ikke noe problem å bo i Kroatia med tanke på språk dersom man ikke snakker kroatisk. Det er heller ikke et krav om kunnskaper i kroatisk for å være praktikant i Zagreb. Jeg lærte likevel noen høflighetsfraser på kroatisk, men på jobb gikk det mest på engelsk og norsk.
Hvordan var det å finne bolig?
– Jeg overtok boligen til hun som var praktikant før meg. Ambassaden satte oss i kontakt, og senere var det min oppgave å hjelpe neste praktikant med det samme.
Mange boliger blir også leid ut gjennom byråer, men det er mulig å finne bolig gjennom Facebook-grupper for studenter og Erasmus-opphold. Offentlige og private studenthjem er også vanlig.
Fikk du venner fra utvekslingslandet, og hvordan var det sosiale livet?
– Det er en del ambassader i Zagreb, og mange hadde praktikanter. Vi var cirka 12–15 praktikanter som møttes jevnlig. De aller fleste praktikanter drar alene, slik at alle er i samme situasjon. Derfor er terskelen lav for å møtes, spise middag sammen eller dra på turer sammen. Gjennom praktikantene ble jeg kjent med mennesker fra mange forskjellige land fra hele verden, blant annet Spania, Malaysia og Sør-Korea. Det ble et veldig internasjonalt miljø, og man fikk raskt et sosialt nettverk.
I tillegg kjente jeg noen lokale fra tidligere turer til Kroatia som jeg hadde kontakt med. Noen ambassader og delegasjoner hadde lokale praktikanter i tillegg, som jeg ble kjent med.
I Zagreb var det alltid noe nytt å oppleve. Byen har mange markeder, guidede byvandringer og museer med helt spesielle konsepter, som Museum of Broken Relationships. Byen har også mange små torg, historiske bygg og parker som gjør at det alltid skjer noe, uten at det føles stressende eller hektisk. Man kan oppleve byen i eget tempo, og man vil stadig finne noe nytt.
Regionen har en relativt fersk dramatisk historie fra krigene på 1990-tallet, og det gjorde det ekstra spennende å bo der. Man merker raskt hvor mye historie som bor i både menneskene, byen og kulturen rundt seg. Det gjorde at jeg fikk et helt annet forhold til Balkan enn det man får som vanlig turist.
Hvordan finansierte du oppholdet, og hvordan fungerte det økonomisk?
– Som studentpraktikant fikk jeg stipend fra ambassaden. Summen varierer fra land til land ut fra levekostnader, men for Zagreb lå det på rundt 18.000 kroner i måneden. Siden praksisoppholdet var en del av mastergraden min, fikk jeg også støtte fra Lånekassen og Erasmus+-stipend. Jeg hadde også spart opp litt penger i forkant, da jeg ikke visste hvor jeg kom til å ende opp da jeg søkte, og kostnadsnivået kan variere stort fra stasjon til stasjon.
Mange tenker kanskje at Kroatia er veldig billig, men de siste årene har prisnivået blitt ganske likt Norge på flere områder, spesielt når det gjelder matvarer som kjøtt/fisk/egg, mens frukt og grønnsaker er noe billigere. Men det er fortsatt billigere å spise ute, gå på kafé og gjøre sosiale ting enn det er i Norge, så hverdagen føles likevel litt rimeligere. Kollektivtransport og annen transport med buss eller tog er også mye rimeligere i Kroatia enn i Norge.
Hvordan var prosessen med å få godkjent fagene i utdanningen din?
- Min mastergrad har et valgfag som heter prosjektorientert forløp på 30 ECTS, som fungerte litt som en praksisbasert bacheloroppgave. Sammen med ambassaden fant jeg en problemstilling som var relevant for ambassadens virke, og prosjektskissen måtte godkjennes av universitetet før jeg kunne starte. Deretter skrev jeg denne oppgaven i samråd med, og basert på erfaring fra ambassaden, samtidig som jeg var i praksis.
Temaet på min oppgave handlet om Kosovos vei mot EU-medlemskap og hvordan spørsmål om statssuverenitet og anerkjennelse påvirker prosessen videre.
Hvilke fordeler mener du utveksling har gitt deg?
– Den største fordeler mener jeg er den unike faglige erfaringen. Jeg fikk jobbe tett med norske diplomater og se hvordan internasjonalt samarbeid og diplomatiet fungerer i praksis. Det er en type erfaring man ikke får gjennom universitetsutdanningen.
– Arbeidet var veldig variert. Jeg jobbet med både politisk rapportering, fulgte diplomater i møter med lokale myndigheter og skrev referater og analyser. Samtidig fikk jeg være med på å planlegge og koordinere ulike arrangementer gjennom ambassaden. Flere norske forfattere er faktisk ganske populære i Kroatia, og mange norske bøker blir oversatt til kroatisk. Derfor kommer det jevnlig norske forfattere på turné i Balkan-regionen. Da Oliver Lovrenski besøkte Zagreb denne våren, var ambassaden blant annet ansvarlig for å koordinere programmet hans med intervjuer, workshop, mottakelse og ulike arrangementer.
I tillegg fikk jeg gleden av å arrangere både praktikanttreff for praktikantene på norske stasjoner i Europa.
Alle praktikanter møtes ofte regionalt én gang i semesteret, og våren 2026 ble Europa praktikantsamlingen valgt til å avholdes i Zagreb. Da var jeg ansvarlig for å koordinere både det faglige programmet og de sosiale aktivitetene gjennom samlingen. Det ga meg fordelaktig og verdifull erfaring med prosjektledelse og internasjonalt samarbeid.
Jeg mener at jeg utviklet både analytiske evner, skriveferdigheter og sosiale ferdigheter gjennom oppholdet. En viktig del av jobben relaterer seg til representasjon og nettverksbygging, og gjennom slike arbeidsoppgaver lærer man seg å bygge nettverk i en profesjonell sammenheng. Samtidig lærer man mye nytt om seg selv når man flytter alene til et nytt land og må finne ut av ting på en ny måte i et nytt system. Dette mener jeg er uvurdelig personlig erfaring som praktikantoppholdet har gitt meg.
Hva skulle du ønske noen hadde sagt til deg før du dro på utveksling?
– Jeg skulle ønske at noen hadde fremhevet tydelig hvor fort seks måneder faktisk går. Et halvt år høres veldig lenge ut før man drar, men når man først er der og man kommer i gang med praktikantstillingen går tiden utrolig fort. Jeg tror det er viktig å prøve å nyte oppholdet fullt ut mens man kan, og si ja til mest mulig underveis, for plutselig er det hele over.