Lene og Christian: – Ungdommen vokser på å mestre hverdagen selv 

Hva tenkte dere om at Frida ønsket å dra på utveksling?

Lene: Vi hadde egentlig vært forberedt lenge på at Frida skulle dra på utveksling, og vi støttet henne i det. Hun var veldig tydelig på at hun hadde lyst til å reise på utveksling til Spania. Det er jo spansk Frida brenner for.  

Da Frida begynte på Amalie Skram, snakket hun med veldig mange andre som også ønsket å dra på utveksling. Da var vi mest redde for at hun ikke skulle få lov til å reise, og at hun skulle bli skuffet.

Christian: Vi ble veldig glade da hun fikk plass.

Hvordan opplevde dere søknadsprosessen for å reise på utveksling?

Lene: Vi syntes at alt var veldig ryddig, oversiktlig og greit. Vi hadde noen dokumenter vi måtte lese gjennom, men Frida tok seg av det meste. Hun var veldig involvert i prosessen.

Når ungdommen selv er med på det praktiske, blir det også lettere å forstå ansvaret som følger med et utvekslingsopphold. Da får også ungdommen vite hvilke avtaler som inngås, hva man har behov for, og hva man trenger på turen, som for eksempel helsekort og forsikringer.  

Christian: Siden Frida skulle reise til en familie, og vi skulle ta imot deres datter, presenterte vi om oss for den spanske vertsfamilien. Det var litt morsomt å skrive om vår egen familie. Da blir man litt reflektert over hvem vi egentlig er, og hva liker vi å gjøre.

Hvordan forberedte dere familien til utvekslingsoppholdet?

Lene: Etter at Frida hadde fått plass på utvekslingsprogrammet til Amalie Skram videregående skole, fikk vi god informasjon fra skolen om hvordan ting skulle være.  

Vi hadde også en god samtalepartner i Maria Sanchez Olsen fra skolen. Hun har jobbet som koordinator i mange år og har selv hatt en utvekslingsstudent boende hos seg. Hun fortalte oss blant annet hvordan det var å ha en ungdom boende hos seg.  

Vi forberedte oss egentlig på to ting: at Frida skulle dra til Spania, og at vi skulle få en utvekslingselev boende hjemme hos oss som en del av utvekslingsavtalen. Begge deler var veldig spennende.  

Christian: Skolen informerte oss også om reglene for utvekslingen. Det er nulltoleranse for alkohol og rus, og det er de lokale reglene ungdommen må følge. Her snakker man ikke om «spanske regler» eller «norske regler», men om vertsfamiliens regler. Det var betryggende å få klare rammer helt fra starten av, både for Frida og for oss som foreldre.

Hvordan var det ta imot utvekslingseleven?

Christian: Før den spanske jenta kom til oss, fikk vi gode råd fra Amalie Skram om at det er forskjeller mellom kulturene i Spania og Norge. Vi fikk også beskjed om at ingen skal komme hit på ferie – hun skulle være en del av familien og leve med de samme hverdagsrutinene og det samme hverdagslivet som vi lever. 

Det var godt å få avklart at den spanske eleven skulle være et familiemedlem på lik linje med dem som var her fra før. Vi visste at vi måtte stille krav til hverandre og finne en hverdag som gjorde at alle hadde det bra, men der alle også var med og bidro.  

Det var også en styrke at det var lettere å kommunisere med den andre familien gjennom ungdommene våre, siden vi ikke kan spansk og foreldrene til vår utvekslingselev ikke kunne engelsk.  

Lene: Det var spennende å åpne hjemmet vårt for et nytt familiemedlem, samtidig som vår egen datter skulle finne sin plass i en ny familie i Spania. Vi var spente på hvem denne jenta var, og på å bli kjent med henne.

Hvordan var det å ha denne jenta boende hos dere i ett år?

Lene: Det var både fint og utfordrende å få en ungdom i hus som du ikke har oppdratt selv. Når du har en ungdom hjemme som har bodd der hele livet, har dere felles rytme og en felles forståelse av ting. Så vi måtte bli kjent med hverandre og finne vår egen rytme som familie, og det tok naturligvis litt tid.

Christian: Hun testet grensene våre og var ungdom, rett og slett. Til tider var det utfordrende, men alt i alt var det en morsom og veldig fin opplevelse.

Hva var den største bekymringen deres?

Lene: Vi var faktisk veldig lite bekymret. Jeg tror det handlet om at vi utvekslet det mest dyrebare vi har – barna våre. Det gjorde hele opplevelsen trygg. Man hører jo historier om vertsfamilier som tar imot utvekslingselever for pengenes skyld. Men vi visste at når Frida reiste til Spania, kom hun til en familie som hadde barn selv, var vant til å ha ungdommer hjemme og ønsket å ta imot en utvekslingselev.  

Christian: Vi hadde en bekymring da vi fikk vite at Frida skulle til et lite sted i Spania der det var lite turisme og få andre engelskspråklige. Det betydde at hun måtte snakke bare spansk. Vi ble advart av skolen om at det kunne være tøft og krevende å leve hele hverdagen på spansk. Jeg var litt bekymret for hvor sliten Frida kom til å bli av det, og hvor mye det ville kreve av henne.  

Samtidig ble vi sterkt rådet til å legge skolen litt til side og ha fokus på det sosiale. Skolen er viktig, men på utveksling bør det sosiale være viktigere, særlig i starten. 

Når ungdommen får venner og blir en del av et miljø, blir det også lettere å lære språket og trives. Å sitte hjemme og pugge på rommet i et annet land er bortkastet tid. Man må legge skolen litt til side, gå ut, få venner og lære språket.

Var det noe som overrasket dere underveis?

Lene: Jeg ble overrasket over min egen reaksjon. Selv om jeg var så godt forberedt på at Frida skulle dra, kjente jeg etter en stund at jeg savnet henne veldig mye. Det var kanskje ikke først og fremst at hun ikke var hjemme, men mer at jeg ikke visste hvem hun bodde hos, hvordan rommet hennes så ut, hvilke gater hun gikk gjennom til skolen, og slike ting.  

Da hun hadde vært borte en måneds tid og høstferien nærmet seg, sa Christian: «Jeg tror du skal reise ned en tur.» Så reiste jeg ned til La Unión og var der i fire dager. Å møte vertsfamilien og se hvordan Frida hadde det i hverdagen, gjorde det mye lettere å senke skuldrene. 

Jeg tror at vertsfamilien også syntes det var kjekt at jeg kom, for jeg hadde deres datter boende hjemme hos meg. Det var godt for begge familiene at vi fikk møtt hverandre.

Egentlig var Frida så opptatt der nede at hun ikke hadde tid til å være med meg alle dagene, men det gjorde ingenting – det gjorde bare godt. Da vi gikk sammen i gatene, var det mange som ropte på henne, kom bort og hilste. Det var så fint å oppleve. Da jeg kom hjem fra Spania, hadde jeg funnet roen.  

Mikkel, lillebroren hennes, kom også på besøk helt på slutten, rett før hun skulle dra hjem.  

Mange frykter at man må være «rik» for å si ja til utveksling. Opplever dere at det stemmer?

Lene: Vår erfaring er at det løste seg veldig greit. For det første får norske elever god støtte fra Lånekassen, som dekker fly, lommepenger og det som trengs. Og ved at vi byttet ungdommer i familien, betalte ikke vi noe til vertsfamilien for at vår datter skulle bo der, og de betalte ingenting til oss. 

Christian: Men hvis man ønsker ekstra turer hjem i påsken eller til jul, må man betale det selv. Likevel opplevde vi ikke at det var noen stor økonomisk belastning.  

Er det noen råd dere vil gi til andre foreldre som har ungdommer som vurderer å dra på utveksling?

Lene: Hvis det er foreldre som lurer på om de skal sende barna sine på utveksling, så anbefaler vi det. Samtidig er det viktig å ta en prat på forhånd om hva man forventer av et slikt opphold, og hvilken motivasjon ungdommen har for å reise på utveksling.  

Hvis vi skal komme med et råd til andre foreldre, må det være å la ungdommen få lov til å stå litt i følelsene sine. Utveksling er både spennende og kan by på utfordringer. Det er helt normalt å ha hjemlengsel og tøffe perioder, særlig i begynnelsen. Derfor er det viktigste å være tilgjengelig og støttende, uten å prøve å løse alt hjemmefra med én gang.

Ungdommen må også stole på seg selv og de avgjørelsene de tar. Frida snakket en god del om at det var noen avgjørelser hun bare måtte ta selv, uten å kunne diskutere med noen. Da måtte hun stole mer på seg selv. På slike ting vokser ungdommen veldig.  

Hvordan har utvekslingsoppholdet påvirket datteren deres? Er det noe spesielt hun har lært eller utviklet?

Lene: Fordelen med å reise på utveksling til et annet land er at du får et mye rikere innblikk i hvordan andre familier lever, og hvordan andre kulturer har det. Det er ikke nødvendigvis slik at vi har fasiten her hjemme i Norge. Det finnes mange forskjellige måter å leve på. 

Frida fikk oppleve så mye kjekt, alt fra å gå på en spansk skole og erfare hvordan skolesystemet er der, til å feire id hos en familie. Det gjorde at hun skjønte at verden har mye å by på, og hun har blitt mer nysgjerrig på verden.  

Hun fikk ikke bare bedre språkkunnskaper, men også et større perspektiv på verden og nye relasjoner på tvers av landegrenser.

Christian: Utvekslingsåret har også styrket henne enormt i spansk, og interessen for det spanske har hun tatt med seg videre.  

Vil dere anbefale andre foreldre å gjøre det samme som dere?

Lene: Vi vil absolutt anbefale andre foreldre å sende ungdommene sine på utveksling. Men foreldre kjenner barna sine best selv og vet hva som passer for dem.

Jeg tenker at et utvekslingsopphold i så trygge og gode rammer som vi har vært med på, har gjort at både vi og barnet vårt har kommet styrket ut av det. Det har vært en verdifull opplevelse for hele familien. 

Christian: Og når du får barnet ditt hjem igjen, merker du at ungdommen har mye bedre selvtillit, har lært seg språket veldig godt og har blitt godt kjent med en annen kultur. Ungdommen kommer styrket tilbake. 

Utveksling anbefaler vi absolutt. Du lærer ting du ikke kan lære på en skole, lese i en bok eller se i en film. Et utvekslingsår handler ikke bare om språk og skole, men om å bli tryggere på seg selv og forstå verden på en ny måte.