To land, én utveksling – Belinda i Costa Rica og Cuba

Hvilken type utvekslingsopplegg var du på?

– På språkreise til Cuba og Costa Rica. 

I hvilken periode var du utvekslingsstudent?

– Jeg var utvekslingsstudent fra desember 2024 til mars 2025.

Hva motiverte deg til å dra på utveksling?

–  Jeg har alltid hatt lyst til å lære spansk, men jeg hadde ikke spansk på skolen. Derfor ønsket jeg å dra på utveksling til et sted hvor jeg kunne lære språket ordentlig, ha en spansk hverdag og bruke språket aktivt.

En annen grunn til at jeg ville dra på utveksling, var at jeg hadde opplevd det før. Jeg var på utveksling i videregående i et helt år, og jeg elsket det. Jeg ville aldri ha opplevd så mye hvis jeg hadde blitt hjemme. Derfor hadde jeg lyst til å gjøre noe lignende igjen, bare i en litt kortere og annerledes versjon. 

Kan du fortelle litt mer om utvekslingen du hadde på videregående?

– Jeg var på utveksling i USA og bodde et år i New York.  For meg var det en veldig stor opplevelse, spesielt siden jeg var ganske ung da. Det var så mye nytt på én gang, men det var utrolig bra samtidig. Jeg ble kjent med mange mennesker, og noen av dem har jeg fortsatt kontakt med i dag.  

Jeg bodde på campus sammen med to andre jenter – én fra Togo og én fra Kina. Vi ble raskt veldig knyttet til hverandre og lærte utrolig mye av hverandres kulturer, erfaringer og perspektiver. At vi kom fra så forskjellige steder i verden og hadde ulike bakgrunner, gjorde opplevelsen enda mer spennende og lærerik.

Ti år senere har jeg fortsatt kontakt med flere av dem jeg møtte under utvekslingen i andre vgs. Det er utrolig hyggelig å se hvordan vi alle har funnet våre egne veier og etablert oss i voksenlivet, på hver vår kant av verden.

Hva husker du best fra tiden i New York?

– Det jeg husker aller best, er hvor mye jeg likte skolen og alt som skjedde rundt der. For eksempel hadde jeg teater som valgfag, og det var kjempegøy. 

Vi hadde også mulighet til å dra ut hver helg. Da tok vi ofte skolebussen sammen med lærere og andre elever for å se teaterforestillinger på Manhattan. Det var utrolig gøy å få gjøre noe slikt som en del av skolehverdagen. Da hadde vi ikke bare undervisning, men også kultur og opplevelser som en del av opplegget.  

Hvorfor valgte du å dra på utveksling under studiet også?

– Jeg er et godt eksempel på at du kan dra på utveksling selv om du er voksen, og at du kan lage ditt eget løp. Jeg tok et årsstudium i design i nye medier ved USN. Da lærte vi blant annet mye om video og foto. 

Siden studiet var praktisk rettet, tenkte vi at det ville være en fin mulighet til å reise på utveksling. Vi ønsket å bruke det vi lærte på en mer aktiv måte, og samtidig i et nytt miljø. Da føltes det naturlig å bruke utvekslingen som en slags utvidelse av studiet og utforske et nytt sted, ta bilder og filme. 

Vi ble ferdig med fotofaget før vi dro, men hadde fortsatt eksamen, mens videofaget startet da vi var på utveksling.  

Hvordan endte du opp med å reise til både Cuba og Costa Rica? 

– Opprinnelig skulle vi egentlig være kun tre måneder i Costa Rica. Men jeg og en venninne fant ut at når vi først skulle reise så langt, ville det være spennende å få med seg to land i stedet for ett. 

Vi hadde faktisk hatt lyst til å utforske Cuba lenge. Det ble en veldig god kombinasjon for oss, siden vi kunne kombinere to spansktalende land med ulike uttrykk.

Hvordan var søknadsprosessen for å reise på utveksling?

– Den gikk faktisk ganske greit. Siden det ikke var et ferdigspikret opplegg der skolen sendte oss av gårde, ordnet vi mye selv. Vi fant først destinasjonene og sjekket om Lånekassen støttet dem.  Siden vi skulle lære spansk på utveksling, kunne vi registrere oppholdet som en språkreise.  

Man må ordne en del praktiske ting før man reiser, som vaksiner og visum. Det handlet om å få alt på plass i god tid og holde kontakt med læreren og skolen.  

Når det gjaldt undervisningen ved USN, var det viktigste at vi møtte opp digitalt, leverte arbeidskrav i tide og fulgte opp eksamenene.  

Hvordan var det å finne bolig i utlandet?

– Skolen i Costa Rica har både plass på campus, hvor man kan bo med andre studenter, og mulighet til å bo hos familier. Man kan også finne et sted å bo selv. Så det finnes flere muligheter.  

Jeg valgte å bo noen uker hos en familie og resten på campus. I ettertid tenker jeg at jeg gjerne skulle ha bodd kun hos familien, fordi det var veldig bra og jeg var veldig heldig med den. Den familien kunne ikke snakke engelsk, men det gikk fint. Vi brukte mye hender og kroppsspråk i begynnelsen, og etter hvert begynte jeg å snakke mer spansk. 

På Cuba bodde vi på campus, og skolen lå ganske sentralt. Vi hadde vakter på skolen døgnet rundt, noe som ga en viss trygghet. Samtidig var det en påminnelse om at vi måtte tenke godt over hvordan vi oppførte oss. 

Hva var førsteinntrykket ditt av Cuba? 

– Jeg ble sjokkert. Jeg har hørt mye om kommunisme gjennom foreldrene mine, som opplevde den i Kosovo, og jeg har sett fattigdom på nært hold gjennom oppveksten min der. Likevel var det sterkt å se hvor tydelig fattigdommen og konsekvensene av systemet preget hele samfunnet på Cuba. 

I Havanna kunne du gå kilometer etter kilometer og se hvordan dette påvirket menneskene, bygningene, butikkene og hverdagen deres. Mange opplevde også daglige utfordringer som strømbrudd, som igjen påvirket vanntilførselen. Samtidig fikk jeg et litt annet inntrykk da vi besøkte landsbyene, hvor livet virket friere og mer personlig.

Butikkene hadde ofte svært begrenset utvalg, noen ganger bare to-tre matvarer og folk sto i lange køer som startet om morgenen og varte utover kvelden for å hente basisvarer. Vi visste ikke at det var så ille, og fikk dårlig samvittighet for at vi spiste mat der, for cubanere hadde allerede så lite. Vi spiste mye av det samme, blant annet kokebananer, ris og bønner, og vi kunne for eksempel ikke få tak i mel, brød, tunfisk, tomater og så videre.

Cubanere var svært hyggelige mennesker og satte stor pris på turisme og studenter. Samtidig var mitt førsteinntrykk preget av en følelse av dårlig samvittighet, fordi kontrasten mellom deres varme og gjestfrihet og de vanskelige levekårene de levde under var så stor. Det var sterkt å se hvor mange som manglet helt grunnleggende ting i hverdagen.

Og hvordan var det i Costa Rica?

– Der var det helt annerledes. Etter over en måned på Cuba med mangel på mange varer hadde vi gått ned i vekt og blitt vant til situasjonen. Derfor var det veldig spesielt å komme til Costa Rica med store butikker, masse utvalg og tilgang til alt vi hadde savnet. Vi hadde ikke spist brød på Cuba, så på Costa Rica kjøpte vi mye bakst og kaker, og det tok noen dager før vi klarte å roe oss ned og slutte å kjøpe alt vi ikke hadde fått tak i på Cuba. Vi gikk også opp mye i vekt.

På Costa Rica følte vi oss mye friere. Vi kunne gå ut om kvelden, og det føltes trygt. Det som var utrolig fint å se, var lokale familier på strendene.  De hadde med seg campingstoler og grillet, spilte fotball, koste seg og pratet masse. Politiet smilte og var hyggelige.  

Det var en helt annen opplevelse etter Cuba, hvor det nesten ikke var lokale på strendene, bare noen få turister.

Cubanerne var veldig hyggelige, men man merket den politiske situasjonen var begrensende og påvirket folk i det daglige. 

Hvordan var det å studere på spansk i Cuba og Costa Rica?

– I begge landene hadde vi spanskundervisning, og det var ganske intensivt. Det foregikk stort sett på dagtid, gjerne fra rundt ni til ett eller to.

Jeg startet som nybegynner, altså på A1-nivå, så i starten handlet det veldig mye om grunnleggende språk. Vi lærte enkle ord, uttrykk og gloser, og hadde mye fokus på å forstå det mest nødvendige først.  

Etter hvert som vi fikk mer språkkunnskap, ble undervisningen mer praktisk og mer knyttet til kultur og samfunn. Vi gikk ut og øvde i virkelige situasjoner, for eksempel på marked. Så språket ble ikke bare noe vi satt og pugget, men brukte.  

I tillegg hadde jeg hjemmeeksamen på Cuba, mens vi hadde norsk undervisning parallelt i Costa Rica. Da måtte vi ofte følge den på kveldstid på grunn av tidsforskjellen.  

Det høres slitsomt ut.

– Det gjorde at dagene ble ganske fulle, men det gikk fint. Vi var fleksible og vant til å finne løsninger. 

På USN hadde vi i praksis bare ett hovedfag, så det gjorde det også enklere å holde oversikt. Siden studiet var så praktisk orientert, passet det ganske bra å kombinere det med oppholdet i utlandet. 

Vi hadde undervisning på nett to ganger i uka via Zoom. Resten av tiden jobbet vi mye praktisk med oppgavene våre. Da hadde vi mulighet til å bruke alt rundt oss som en del av læringen. Vi satt på en kafé og jobbet med å lage konsepter for videoproduksjon, planlegge scener, skrive dialoger eller filme. Det gjorde at utvekslingen ikke bare ble en pause fra studiene, men en del av selve studiet.  

Så alt gikk smertefritt?

– Dessverre ikke. Vi fikk frastjålet utstyr på Cuba, og det var en ganske uventet og stressende situasjon for oss. Vi hadde tenkt at vi burde være forsiktige og ikke skille oss for mye ut. Derfor hadde vi planlagt å bruke telefoner som kamera i stedet for å gå rundt med dyre kameraer i et fattig land.

Da utstyret forsvant, måtte vi plutselig finne andre løsninger for å gjennomføre oppgavene. Vi lånte telefoner av folk vi ble kjent med, og vi klarte å fullføre arbeidet likevel.  

En annen utfordring var at det ikke var så lett å få tilgang til internett på Cuba, noe man tar for gitt i Norge. Få hus eller lokaler hadde wifi. Jeg hadde hjemmeeksamen mens jeg var på Cuba, så for å levere eksamen kjøpte jeg kubansk SIM-kort og delte internett med PC-en.

Hele situasjonen påvirket opplevelsen vår, men man lærer faktisk veldig mye av å stå i slike situasjoner. Jeg synes faktisk slike overraskelser er en viktig del av utvekslingen.  Det viser at ting ikke alltid går etter planen, og at man må tilpasse seg underveis. For meg ble det en del av det som gjorde oppholdet så interessant.  

Hadde du like mange utfordringer på Costa Rica som på Cuba?

– Det viste seg at det er store forskjeller mellom de to landene. I Costa Rica følte vi oss generelt tryggere. Det var lett å bevege seg rundt med kamera og jobbe fritt. Der fikk vi filmet mye mer enn på Cuba. Egentlig opplevdes alt som mer åpent og tryggere. Det var betydelig forskjell på stemningen og miljøet rundt oss.  

I Costa Rica ble vi en del av et stort internasjonalt miljø. Vi møtte mange studenter fra ulike land, blant annet USA, Tyskland og Nederland. Det var veldig spennende, og vi fikk mange nye inntrykk og veldig mange forskjellige perspektiver.  

Fikk du noen venner fra utvekslingslandene?  

– Jeg observerte at det faktisk er slik at mange studenter henger mest med andre fra samme land. Det synes jeg var litt dumt.

Jeg selv fikk venner på utveksling. Jeg ble tilfeldig kjent med en lokal som drev en surfeshop. Den hadde verken nettside eller bilder, så jeg bestemte å hjelpe. Siden jeg hadde webdesign og appdesign ved USN, tok jeg bilder og lagde et nettsted med bookingsystem. Via eieren ble jeg kjent med andre lokale og familien hans. Vi har fortsatt kontakt. 

Var det noe som overrasket deg på utvekslingen?

– Det som overrasket meg mest, var hvor åpen og inkluderende kroppskulturen var, spesielt i Costa Rica. Der virket det som om alle kropper og fasonger hadde en naturlig plass, uten at man følte behov for å skjule seg eller passe inn i bestemte idealer. 

Kvinner tilpasset ikke klærne sine etter alder eller hva man «burde» ha på seg - bestemødre kunne gå i crop tops, korte klær eller det de selv følte seg komfortable i, og det ble møtt med en helt naturlig aksept. Ingen kommenterte det eller gjorde det til noe spesielt. Det var bare en del av hverdagen, en følelse av at mennesker fikk være seg selv, uansett alder, kropp eller stil.

Folk var også veldig åpne, vennlige med én gang og rolige. På Costa Rica kunne folk komme bort til deg på stranda og dele mat eller shots med deg, og invitere deg til å spille kort, for eksempel.  

På Costa Rica bodde vi både på campus og hos vertsfamilie. Familien bodde på landet, og det var veldig hyggelig. Det var igjen en veldig stor frihet. Hvis man ville, kunne man danse folkedans, besøke kirka, være med på mye forskjellig. Men samtidig var det mer tradisjonelt på landet: menn jobbet, kvinner lagde mat.  

Hva har vært mest utfordrende?  

– Cuba, mest på grunn av den politiske situasjonen. Man ble så usikker der. Skolen var veldig betryggende og gjorde alt de kunne for elevene, men det var tungt å se folk som hadde det så dårlig.  

Vi lærte mye og opplevde mye fint også, men det var en spent stemning i lufta. Vi måtte være forsiktige, gå ut sammen som gruppe og gjøre alt sammen.  

Hvordan har du finansiert oppholdet, og hvordan fungerer det økonomisk?

– Jeg visste at jeg ville ta den reisen ganske god tid i forveien, så jeg sparte mye før jeg reiste. Jeg jobbet ekstra som hjemmesykepleier, og jobbet gjerne i helgene. Jeg laget også budsjett og satte av penger hver eneste måned. I tillegg til sparepenger, fikk jeg også stipend fra Lånekassen.

På Cuba er det svært begrenset med muligheter for kortbetaling, så vi tok med oss euro som vi vekslet på skolen. Det var heller ikke alltid like enkelt å få tak i kontanter, siden minibanker ikke var lett tilgjengelige. En annen ting som er verdt å tenke på, er at Costa Rica, spesielt Tamarindo, er et ganske dyrt reisemål sammenlignet med Cuba.

Har du noen tips til studenter som vurderer å dra på utveksling?

– Du bør være forberedt på at overraskelser er en viktig del av utveksling. Ting går ikke alltid etter planen, så man må tilpasse seg underveis.  

Du bør også forberede deg godt til reisen. Det finnes Facebook-grupper for utvekslingsstudenter, hvor studenter pleier å skrive om oppholdene sine og komme med tips. Der kan du finne mye informasjon om blant annet Costa Rica.  

Hva skulle du ønske noen hadde sagt til deg før du dro på utveksling?

Som alltid samlet jeg mye informasjon før reisen, men mye av det jeg leste om Cuba stemte ikke helt med virkeligheten jeg møtte. I ettertid skulle jeg gjerne ha snakket med noen som faktisk hadde reist dit, for å få et mer ekte og nyansert bilde av hvordan livet der er, i stedet for å bare stole på informasjonen jeg fant på nettet.

Hvordan opplevde du hele utvekslingsopplegget samlet sett? 

– Det var veldig lærerikt. Det som kanskje står sterkest igjen, er kombinasjonen av alt: det faglige, det sosiale og det uventede. Jeg fikk lære et nytt språk, jobbet praktisk, møtte mennesker fra ulike land og opplevde forskjellige kulturer på nært hold.  

Jeg har gode minner fra undervisningen, menneskemøter og alle de små tingene som skjedde underveis. Selv om ikke alt gikk etter planen, var det nettopp det som gjorde opplevelsen så sterk.  

Anbefaler du utveksling?

– Absolutt. Jeg elsker å studere i utlandet og få den erfaringen. Det er menneskene du møter, maten, kulturen – det er fint å oppleve ting utenfor Norge, og det tar du med deg videre.  

Jeg husker godt hvordan alt gikk i et roligere tempo i Costa Rica. De kalte det «pura vida» – en livsstil der man tar ting mer med ro og nyter øyeblikket. Før jeg dro, var jeg vant til et høyt stressnivå og et hektisk storbyliv, men da jeg kom tilbake til Norge, merket jeg at jeg var mye roligere og mer avslappet. Jeg har aktivt tatt med meg mye av det jeg lærte derfra, og minner meg selv stadig på å senke tempoet, ta livet litt mer med ro og nyte øyeblikkene.

Jeg likte studiet mitt så godt at jeg bestemte meg for å fortsette å studere, og nå tar jeg bachelor. Neste år vil jeg gjerne dra på utveksling igjen, denne gangen til Brasil.