Ingeborg: Utvekslingsåret ga mersmak

Hvilken type utvekslingsopplegg var du på? 

– Et utvekslingsprogram via skolesamarbeidsavtale.

I hvilket år/fra hvilken periode var du utvekslingselev? 

– Ett år, fra høsten 2022 til sommer.

Hva motiverte deg til å dra på utveksling? 

– Under pandemien følte jeg behov for et pusterom. Jeg tenkte reising kunne gi meg både frihet og muligheten til å bli kjent med meg selv og treffe nye venner. Jeg ønsket også å oppleve England, et land man hører så mye om, og se mer enn bare London. 

Hvordan var søknadsprosessen for å reise på utveksling? 

– Søknadsprosessen var egentlig ganske enkel. Elvebakken har en utvekslingsavtale med et college i Durham, så alt gikk gjennom skolen. Vi måtte sende inn søknader, vise karakterer fra ungdomsskolen, være på intervju, ta en engelsktest og sende et kort motivasjonsbrev. Jeg skulle dra sammen med en gruppe på 25 elever, så det var viktig å skrive om hvordan jeg kunne bidra i gruppen, i tillegg til motivasjonen min og hva jeg ville oppnå i løpet av utvekslingsåret.

Det mest utfordrende var å søke om visum. Det var rett etter pandemien, ikke lenge etter England forlot EU. Vi brukte en hel dag på å søke via den engelske immigrasjonsnettsiden. Vi måtte legge inn veldig mye informasjon. Jeg tror at det er lettere å søke nå, men man må ikke undervurdere den prosessen.Hvor bodde du og hvordan fungerte det for deg? 

– Mange av vennene mine bodde hos samme vertsfamilier med en annen norsk elev, men jeg bodde alene hos en dame som heter Susan. Hun er litt over 50, har voksne barn og bor alene med en hund. Å bo med henne fungerte veldig fint for meg. 

Vi ble godt kjent, og hvis hun skulle gjøre noe, spurte hun alltid om jeg ville være med. Jeg var på mange middager, fester og bursdager med hennes familie og venner. Jeg har fortsatt kontakt med Susan. Hun var også på besøk i Oslo. 

Hvordan fungerte det språklig, og måtte du lære deg språket? 

– I begynnelsen var det utfordrende. Jeg husker at jeg satt i en kjemitime og ikke skjønte hva de snakket om. Så måtte jeg begynne å bruke begreper som var helt ukjente for meg. Hjemme snakket jeg bare engelsk, siden jeg bodde alene med Susan. 

Det var det mest krevende året jeg hadde, men jeg lærte engelsk veldig godt, også en veldig komplisert engelsk. 

Kan du beskrive en typisk skoledag i Durham? 

– Skoledagen begynte kl. 09.00 og sluttet kl. 15.30. Jeg hadde tre fag: matematikk, fysikk og kjemi. Hver dag hadde vi de samme fagene, men i ulik rekkefølge. Det var fint å vite at du kom til å se læreren din dagen etter hvis du trengte å spørre om noe. Vi hadde også to timer med språk. Og i tillegg kom en norsklærer over to ganger i løpet av året og hadde undervisning. 

Jeg valgte fagene som i utgangspunktet var vanskelig, men de var mye mer krevende enn jeg trodde. Jeg visste at vi ikke fikk karakterer, men bestått eller ikke bestått, så jeg tenkte at det ikke ville bli vanskelig. Men jeg måtte jobbe mye for å bestå fagene. 

Jeg hadde en avtale med meg seg selv om at jeg skulle jobbe så mye som mulig i ukedagene, og så skulle jeg reise og kose meg i helgene. Det var godt å jobbe mot helgen. Men det hendte også at jeg satt med skolearbeid på toget. 

Hva var de største forskjellene fra skolehverdagen i Norge? 

– På skolen min i England var det både yrkesfaglige og studiespesialiserte linjer, hvor studieelevene var i mindretall. Det ga faktisk prestisje at man gikk studiespesialisert, fordi der måtte man jobbe hardt. Da vi kom til England, visste vi ikke hvor mye vi kom til å jobbe med skolearbeid.

Engelske elever hadde mye mer naturfag enn oss, så vi hang etter dem faglig sett. I Norge lærer vi kritisk tenking og refleksjon, mens det i England var mye pugging. Det var en stor overgang, og jeg måtte jobbe mye mer med skolen enn jeg var vant til. Samtidig tok hele gruppen min nye fag sammen, så vi jobbet mye sammen og kom gjennom det. 

Det var også en overgang når det gjaldt eksamensformer. Vurderinger gjennom året telte ikke, det var eksamenene som gjaldt. Det var én eksamen per semester, så man måtte pugge gjennom hele året. Men hvis det gikk dårlig kunne man ta eksamen på nytt. Det var en veldig bratt læringskurve som ga meg og andre elever en stor mestringsfølelse. Vi vokste utrolig mye på dette utvekslingsåret: vi hadde vanskelige eksamener, lærte språket og opplevde England fullt ut. Vi følte oss ferdige med videregående og mer som studenter enn elever – for en opplevelse!Fikk du noen venner fra utvekslingslandet, og hvordan var det sosiale livet? 

– Jeg reiste med en elevgruppe fra Norge. Vi holdt oss mye sammen i vår egen lille boble, hvor vi lærte og reiste sammen. Dette gjorde det mer utfordrende å bli godt kjent med de lokale. Da jeg kom tilbake til Norge hadde jeg med meg mange nye norske venner. Jeg gikk på skole med utvekslingselever fra andre land. Jeg ble venn med noen av dem. Når det gjelder engelskmenn, holder jeg kontakt med Susan, som jeg bodde hos. Jeg ble også venn med barna hennes.

Hva gjorde du på fritiden? 

– Det aller beste med utvekslingen var hvor mye vi reiste rundt omkring. Vi var en gjeng som trivdes godt sammen og ville gjøre ting sammen. Det føles også tryggere å reise som en gruppe enn alene. 

Samtidig hadde vi muligheter, fordi togreiser der borte var billig. Vi hadde et togkort med rabatt siden vi alle var under 25 år. Jeg har aldri stått opp så tidlig i helgene før som i Durham, fordi jeg hadde planer hele tiden. Bare London besøkte vi hele åtte ganger. Vi var også blant annet i Manchester, Liverpool, York, Edinburgh og Brighton. 

I Durham gjorde vi ofte ting sammen, som å spise ute eller trene på et treningssenter. En av de beste tingene ved Durham som overrasket oss alle, var antall bruktbutikker, alt fra veldedighetsbutikker til vintage butikker. Vi handlet mye bruktvarer. Vi lagde oss en slags guide hvor hva kunne kjøpes. 

Hva var det beste med å bo og gå på skole i Durham? 

– Før utvekslingen, da jeg så bilder fra Durham, tenkte jeg at det så gammelt ut og lurte på om det fantes unge folk der. Men det viste seg at Durham er en studentby, og det å bo der var helt fantastisk. 

Durham er en typisk engelsk småby, men ikke altfor liten. Det var brostein og murstein overalt. I byen finnes det mange nydelige gamle bygninger og kirker, samt en utrolig fin katedral hvor noen av Harry Potter-filmene ble spilt inn. Jeg liker veldig godt at folk i England er så opptatt av å bevare det gamle.

Det var så kult at man kunne ta toget overalt. Alt føltes så tilgjengelig siden avstandene mellom mange store byer ikke er så store. I tillegg var de store byene veldig store i norsk målestokk.

Hva har vært mest utfordrende? 

– Det var skolen. Jeg var ikke forberedt på at jeg måtte sitte så mye med skolearbeidet som jeg gjorde. Men selv om det var vanskelig, hadde jeg en bratt læringskurve. Det gjorde at da vi kom tilbake til Norge, var skolen plutselig veldig mye lettere. 

Selv om den engelske skolen var vanskelig, har jeg aldri angret på at jeg dro på utveksling. Det var også bra at man bare trengte å få bestått i et vanskelig fag, mens i Norge ville man ha fått en lavere karakter.

Det at den engelske skolen var så utfordrende, ga meg mye mestringsfølelse. Det var min fortjeneste at jeg besto eksamenene. Uten tvil ble jeg mye mer selvstendig. Det var deilig å kjenne at når jeg oppnådde noe, var det fordi jeg hadde planlagt godt selv. Opplevde du hjemlengsel eller kultursjokk? Hvordan håndterte du det?

– Jeg hadde kontakt med familien og reiste hjem til jul. Men jeg opplevde faktisk ikke hjemlengsel i det hele tatt. Men da vi var i London, gikk vi innom en norsk butikk og kjøpte Kvikk Lunsj og lignende produkter. 

Man kan tro at England kulturelt sett er veldig nær Norge, men for meg var den engelske høflighetskulturen og måten å kommunisere på et sjokk. Da jeg ble spurt på butikken eller på gata «How are you?», og jeg begynte å svare, gikk noen bare. Det forventes ikke at du svarer, det var bare en frase.

Hjemme i Norge kunne jeg glemme å si «tusen takk» eller «vær så snill», mens i Durham var det forventet. For eksempel, hvis jeg glemte å spørre om å ta noe fra kjøleskapet, kunne jeg bli konfrontert med de senere. Det handlet ikke om at jeg var utvekslingselev, men at Susan var vant til at barna hennes alltid spurte om slike ting. Samtidig kunne jeg glemme å spørre fordi jeg var komfortabel med vertsmoren min.

Hvordan var det å håndtere penger på egen hånd?

– Vi fikk stipend fra Lånekassen, men mye av penger gikk til å dekke kostnader for hele utvekslingen. Hjemmefra fikk jeg barnetrygden en gang i måneden. Jeg sparte penger selv for å dra til England. Jeg hadde en sommerjobb, og det ga meg mulighet til å reise mye. Selv om vi reiste billig, var det ikke så mye penger igjen mot slutten av året. 

Det var ganske mye billigere i England enn hjemme. Vi shoppet mye, kanskje mer enn vi ville gjort i Norge. Vi var også mye på kafé, fordi det å ta seg en kaffe eller kjøpe noe å spise var mye billigere. 

Gjennom utvekslingen hadde jeg betalt frokost og middag, og det fikk jeg av vertsmoren min, mens lunsj måtte jeg ordne selv. I kantinen var det et godt utvalg, så jeg kjøpte ofte der. Noen ganger laget jeg matpakke. 

Vi fulgte med på prisene. Vi opplevde kostnadskrisen og så at ting ble stadig dyrere. I tillegg sjekket vi også valutakursen nesten hver dag, fordi kronekursen ble stadig verre. Vil du anbefale andre å dra på utveksling? 

Absolutt, spesielt hvis man har et gruppetilbud tilgjengelig. I slike tilfeller er det supertrygt å dra på utveksling. Når du har en sosial kjerne, får du virkelig oppleve et nytt land. Jeg synes at når man er en del av en gruppe, er det mye lettere å få et stort utbytte av utvekslingen. Når du drar alene, ligger det mer på deg å oppsøke sosiale settinger og bli kjent med andre folk. 

Har du noen tips til elever som vurderer å dra på utveksling? 

– Du bør ha en sommerjobb, spesielt hvis du vil dra til England, hvor økonomien kan være litt ustabil. Man vet faktisk ikke hvor mye ting koster før man drar.

Prøv å bli en god venn med vertsfamilien din, og vær ærlig og åpen med dem. Si ifra hvis du skal ut om kvelden, og fortell hvor du drar i helgene. Vertsfamilien er gjerne mer åpne enn du tror. Du bør også være ærlig om maten. Hvis du misliker en type mat, bør du si det tidlig. Det er bedre enn å spise mye frityrstekt og tung mat. 

Når det gjelder skole, velg fag som du liker. Ikke forvent at du bare kan seile gjennom skolen, det vil kreve mye arbeid. Det er også viktig å ikke være redd for å be om hjelp. Lærere kan hjelpe deg veldig mye. Du bør også spørre andre elever om hjelp. Man kan jobbe sammen eller låne notater.

Mitt siste tips er at du bør si «ja» til alt. Det er bedre å bli litt sliten enn å angre på at du ikke ble med på ting. 

Har utveksling påvirket dine fremtidsplaner? 

– Jeg bestemte meg å ta et friår. Nå jobber jeg, men etter jul reiser jeg til Sør-Amerika. Jeg har alltid likt spansk veldig godt, så jeg vil prøve å lære meg språket ordentlig. Utvekslingen er faktisk litt av grunnen til at jeg bestemte meg å ta denne reisen.

Uten tvil har jeg under utvekslingen fått skikkelig smaken på det å bo i utlandet. På studiet ville jeg absolutt ha et utvekslingsår, men jeg vurderer også å ta hele studiet i utlandet.