Frida har fått mange venner i Spania

Hvilken type utvekslingsopplegg var du på?  

– Et utvekslingsprogram via skolesamarbeidsavtale. 

I hvilket år/fra hvilken periode var du utvekslingselev?

– Ett år, fra høsten 2023 til sommeren 2024.

Hva motiverte deg til å dra på utveksling? 

– Det begynte på min ungdomsskole i Fana, hvor jeg hadde en fantastisk spansklærer. Jeg fikk gnisten for spansk fra første time. Den interessen for både språket og kulturen har vokst for hver time. I niende klasse fikk jeg en prøve tilbake hvor alt var riktig, med en kommentar om at jeg burde vurdere utveksling. Jeg visste ikke hva utveksling var, så hjemme googlet jeg utveksling til spansktalende land. Jeg fant ut at man ikke trenger å reise via en utvekslingsorganisasjon, man kan også reise via en skole. 

Jeg oppdaget også at Amalie Skram videregående skole i Bergen tilbyr dette. Jeg hadde gode karakterer og bestemte meg for å søke dit. Og omtrent første dag sa jeg at jeg ville dra på utveksling. 

Hvordan var søknadsprosessen for å reise på utveksling? 

– Det å søke var faktisk enkelt. Jeg var den eneste som søkte på utveksling til Spania, men likevel ble jeg innkalt til intervju. Det handlet om å finne ut om jeg var riktig kandidat, om jeg kunne snakke for meg, var utadvendt, motivert og trygg på utveksling. 

Jeg snakket med rådgiveren om fagene, og opplæringen i Spania ble planlagt. Alt ble ordnet av skolen, så det var veldig tilrettelagt. Det å søke via skolen fungerte veldig bra for meg, siden jeg visste at det ville gå greit med fagene. Hvor bodde du og hvordan fungerte det for deg? 

– Jeg bodde på et lite sted, hele La Unión har rundt 20 000 innbyggere. Folk bor nært hverandre, så det er lett å møtes, spesielt siden folk ofte henger ute. Når du går til en park, møter du mange kjentfolk ute. Og når du besøker en venn hjemme, blir du kjent med alle og får mat. Det er kjempekoselig. 

Jeg bodde i et lite hus med tre soverom, sammen med en familie med to barn og to foreldre. Jeg hadde mitt eget rom. Hele familien var veldig åpen med hverandre. Mine vertsforeldre var kjempehyggelige og veldig snille mot meg. Kjærlighetsspråket deres var mat, så når jeg sa at jeg likte noe, så lagde de det dagen etter. (Med lillesøsteren på ni år lakket vi negler på hverandre og gikk på stranden sammen.) 

Hvordan fungerte det språklig og måtte du lære deg språket? 

– Jeg tenkte at jeg var god i spansk før jeg dro til Spania, men det stemte ikke. På ungdomsskolen lærte vi søramerikansk spansk, som brukes blant annet i Mexico og på Cuba. Dette språket er annerledes enn det som brukes i Spania, med ulike ord og en annen måte å snakke på. 

I tillegg var jeg i regionen Murcia, hvor det snakkes en vanskelig dialekt. Alt dette gjorde at jeg i de første månedene skjønte veldig lite av det som ble sagt. 

Engelsk hjalp meg lite, fordi mange snakker dårlig engelsk eller ikke i det hele tatt. Det var spesielt vanskelig da jeg traff foreldre og besteforeldre til mine nye venner, siden de bare kunne snakke spansk. 

Heldigvis var min vertsmor høyt utdannet og veldig flink i engelsk. Hun var den eneste moren jeg møtte i Spania som kunne engelsk godt. Vertsfaren min kom fra Marokko og kunne ikke engelsk. Av og til var det veldig frustrerende å bo med noen jeg måtte snakke bare spansk med. Men nå kan jeg si at det var veldig fint, fordi jeg har lært mye av språket på grunn av vertsfaren min. 

I begynnelsen klarte jeg å finne noen folk som kunne snakke engelsk, noe som hjalp meg å kommunisere. Etter hvert kom språket seg sakte, men sikkert. Jeg ble vant til dialekten og ble bedre i spansk. Dette gjort at jeg kunne snakke med flere og flere spanjoler, så jeg lærte meg språket enda bedre. Nå snakker jeg flytende spansk, og jeg forstår enda bedre enn jeg snakker. Kan du beskrive en typisk skoledag i La Unión? 

– Skolen begynte klokken 08.00 og var ferdig klokken 14.00. Alle linjer hadde obligatoriske fag, og det var spansk, historie, gym, filosofi og engelsk. Jeg gikk på sosialfag, så jeg hadde også økonomi og matte. I tillegg hadde jeg to valgfag: finans og digitalisering. 

For meg var engelsk veldig gøy, fordi det var et fag jeg mestret fra begynnelsen av. Mesteparten av tiden brukte jeg på å lære matte, men faget som var mest vanskelig for meg var filosofi. Jeg forstod det knapt på norsk, så på spansk var det veldig vanskelig. Historie var også tungt. Der var læreren også veldig grei, og jeg fikk beskjed om hva jeg måtte lære fra pensum. 

Å gå på skole i Spania krever mye læring sammenlignet med Norge. Vi hadde mange tester og måtte pugge mye. 

Jeg jobbet sjelden med skolearbeid alene, med unntak av matte. Sammen med venner gikk vi på biblioteket og satt der. Når vi trengte pause, gikk vi på en kafé som var i nærheten, og kom tilbake etterpå. 

Hva var de største forskjellene fra skolehverdagen i Norge? 

– Jeg opplevde at spanske elever har et veldig godt forhold til lærerne. Det var basert på en slags kompisrelasjon. Spanske lærere var mye mer åpne enn de i Norge, og de kunne dele private historier. 

Kvaliteten på skolebygget var mye lavere enn det jeg har opplevd i Norge. 

I Spania følte jeg at jeg var på barneskolen igjen. Rundt skolen var det en port, som er helt vanlig der. Porten var låst, så du måtte ringe på for å gå ut og inn. Du satt ved pulten i seks timer til skoledagen var over. Selv om du var 18 år, måtte en forelder hente deg hvis du skulle ut. Jeg er vant til at jeg kunne komme og gå som jeg vil, og gå ut på butikken i lunsjen, derfor følte jeg at all friheten var tatt fra meg. 

Vi hadde bare to friminutt. Etter to fag hadde vi 20 minutters pause, etter to fag til var det et kvarters friminutt, og så etter to fag til var vi ferdig. Det var fint å bli ferdig klokken 14 hver dag, men det å gå fra et fag til et annet fag uten pause var krevende. Hodet klarte ikke å omstille seg så fort. Fikk du noen venner fra utvekslingslandet, og hvordan var det sosiale livet? 

– Jeg har fått mange venner. Spanjolene er veldig sosiale og inkluderende. Derfor var det mye lettere å bli kjent med folk i Spania enn i Norge. Da jeg ville dra tilbake til La Union i en høstferie, spurte jeg en venninne om jeg kunne få sove hos henne et par netter. Da tok moren telefonen og sa «Frida, du er familie og du kan bo her så lenge du vil». 

I Norge tar det lengre tid å få seg en venn, men når du først har en venn, er det et solid vennskap. I Spania opplevde jeg at vennskap kunne være mye mindre stabile. Du kan bli venn med noen, miste den relasjonen, så bli venner igjen senere. På den måten kan du få mange venner, men ikke alle blir nære. Nå sitter jeg igjen med en håndfull venner som jeg føler at jeg vil ha for livet. Jeg kan ikke holde kontakt med 20 personer, men med 5 går det fint. 

Hva gjorde du på fritiden? 

– Jeg var veldig sosial og tilbrakte mye tid sammen med venner. Vi meldte oss inn på et treningssenter og trente sammen. Av og til tok vi tog til Cartagena, et større sted i nærheten, for å spise ute og gå på shopping. Vi dro også til et shoppingsenter hvor det var kino, bowling og alt mulig. Jeg besøkte også regionhovedstaden Murcia og dro til La Manga, et veldig kjent strandsted. 

Kanskje jeg skulle ha reist mer, men jeg var veldig glad i vennene mine og det sosiale livet der. Jeg kunne bare sitte på min favorittkafé og snakke med venner. Kaféen lå slik at mange folk gikk forbi, så jeg traff stadig flere kjente. 

Hvis været var fint, dro jeg på stranden i helgene. 

Hva var det beste med å bo og gå på skole i La Unión? 

– Definitivt folkene. Jeg har fått skikkelig gode venner der. Vi har fortsatt kontakt, og vi snakker omtrent hver dag. Jeg setter stor pris på det. 

Det var også veldig gøy å lære spansk mye bedre og bli kjent med spansk kultur. Jeg kom veldig nær kulturen og folkene. Nå, når jeg ser en film med spanjoler, kan jeg le, fordi jeg kjenner meg igjen i det. Hva har vært mest utfordrende? 

– Det var skolen. Selv om min spanske skole var en Erasmus-skole og hadde mange utvekslingselever, skulle de fleste komme tilbake til sine skoler etter korte perioder. Men jeg skulle gå på skole hele året, måtte lære meg fagene og få karakterer. 

En del lærere tok det bare med en gang, og det gikk kjempefint. De gjorde det enklere for meg, og var ikke så opptatt av om jeg kunne alt som de andre elevene i klassen kunne. Selvsagt måtte jeg følge med og lære, men de gjorde tilpasninger for meg. Slik var det med filosofi, som var veldig krevende for meg. Da sendte læreren meg en liste med oppgaver som jeg fikk lov til å gjøre hjemme i stedet for å ta prøver i klasserommet. 

Jeg hadde også lærere som ikke var opptatt av å informere meg om viktige ting eller forklare noe jeg ikke forstod helt fra begynnelsen. 

Matte var for meg vanskelig. Selv om min mattelærer var opptatt av å informere meg om alt hun kunne, bare visste hun ikke hvordan. Læreren var ikke så god i engelsk, og jeg kunne ikke spansk så godt, så det var krevende. Men etter hvert utviklet vi et veldig bra forhold ettersom vi klarte å kommunisere bedre på ulike språk.

Opplevde du hjemlengsel eller kultursjokk? Hvordan håndterte du det? 

– Jeg hadde hjemlengsel før jul, og det var deilig å dra til Norge etter fire intensive måneder. Det ga meg et lite pusterom, og det var fint å dra tilbake. Etter jeg reiste til Spania igjen, kjente jeg av og til små stikk av hjemlengsel. 

Når det gjelder kulturelle forskjeller, var det en del ting som var uvant for meg eller overrasket meg. Da jeg var på besøk, spurte jeg alltid om jeg skulle beholde skoene på eller ta dem av. Det som jeg synes var veldig rart, var å kysse folk på kinnene når man møtte dem. Én ting var det med ei venninne, men noe annet med en gammel mann. 

Alle de kulturelle forskjellene var ikke noe problem, fordi alle rundt meg visste at jeg var fra Norge. Det gikk helt greit da jeg tabbet meg ut. For eksempel da jeg sa «du» til en eldre dame i stedet for å si «señora», visste de at jeg ikke var frekk, men at jeg ikke er vant til det.   

Hvordan var det å håndtere penger på egen hånd? 

– Med støtte fra Lånekassen hadde jeg godt med penger. Jeg byttet hus med ei spansk jente, så hun bodde på mitt rom i Norge, mens jeg bodde på hennes rom. Jeg betalte ingenting for bolig og mat, og det ble gjensidig for familiene.

Vertsfamilien var veldig grei med meg, og de betalte mye for meg fordi de hadde lyst til det. Det eneste jeg måtte betale for selv, var sånne ting som kafé- og restaurantbesøk, samt personlig pleie. 

På utveksling kan du velge selv hvor dyrt vil du leve. I Spania er det billigere enn i Norge, men samtidig kommer det an på hvem du er, hva du liker å gjøre, hva du har lyst å bruke penger på, og hvem du henger med. Hvis du er i en gjeng som ofte går på kino, spiser ute og gjør ting som koster, bruker du selvfølgelig mer penger. 

Det er mange unge i Spania som ikke har så mye penger. De får bare noen euro i uken fra foreldrene sine. Derfor er det greit å finne på ting som koster lite eller ingenting. Jeg og vennene mine gikk ofte bare på en kafé, kjøpte en kaffe til én euro, og satt der i fire timer. 

Jeg hadde god råd på utveksling, men mine spanske venner sparte gjerne litt mer på sine penger. Derfor tilpasset jeg meg til dem og brukte mindre penger. Samtidig, når vi spiste ute, valgte de det billigste, mens jeg tok det jeg hadde lyst på. 

I Spania ble jeg syk og dro på legevakta for å sjekke det. Da viste det seg at det var lurt å ha med meg Europeisk helsekort. Det var veldig enkelt å bruke, og det sparte meg for helseutgifter. 

Hvis du kunne gjort utvekslingsoppholdet på nytt, hva ville du gjort annerledes? 

– Det er ingen ting jeg ville ha gjort annerledes. Jeg følte at jeg fikk ut det jeg ønsket av oppholdet. Jeg fikk venner, lærte meg spansk, ble kjent med kulturen og hadde kjempefine opplevelser. 

Jeg var forberedt på at mange ting kunne skje på utvekslingen. Jeg visste at det kunne bli tungt i begynnelsen. Samtidig kan du ikke være forberedt på alt. Så tabbene jeg gjorde der, gjør ingenting. Vil du anbefale andre å dra på utveksling? 

– Ja, absolutt! Selvfølgelig må du ha lyst til det og være motivert. Du får så mye ut av utvekslingen, og du lærer mange ting om deg selv som du ikke tenkte på før. 

Hvis du har lyst å dra på utveksling, men synes er det er skummelt, gjør det likevel. Det er alltid bra å komme seg litt ut av komfortsonen. Hvis det blir ille og du finner ut at det ikke er noe for deg, kan du alltid dra tilbake. 

Har du noen tips til elever som vurderer å dra på utveksling?  

– Hvis du synes at det er tungt på utvekslingen, tenk godt over hva som egentlig er tungt. Er det slik at du ikke trives, eller at du ikke forstår mattestykkene? Du må vurdere det og tenke om det finnes en løsning. 

Vær forberedt på at enkelte fag kan være vanskelige i begynnelsen, og det kan være ganske tungt mentalt. Prøv å følg med, men husk at det ikke er vits å stresse med det. Det tar tid, men det kommer. Ikke gi opp, selv om det føles tungt. Ring til mamma og snakk, eller spør en venninne om å gå på kafé. Det blir bedre etter hvert. 

Jeg vil også si at du må ikke dra til et land hvor du ikke kan språket. Du kan dra til et engelsktalende land. Jeg kjenner mange som har gjort det, og de hadde positive opplevelser. 

Har utveksling påvirket dine fremtidsplaner? 

– Jeg har fått enda mer interesse for spansk, og jeg vil gjøre noe videre med det. Utvekslingen ga meg virkelig mersmak. Nå vurderer jeg å studere i Spania. Jeg har også lyst til å utforske Sør- Amerika for å bli kjent med kulturen og språket.