Sykepleiepraksis i Danmark  

Hvilken type utvekslingsopplegg var du på?   

– Jeg var på utveksling via en utvekslingsavtale hos UiT under mitt sjette og siste semester av bachelorstudiet.    

I hvilken periode var du utvekslingsstudent?   

– Jeg var to måneder i praksis som sykepleier, fra slutten av januar til slutten av mars 2025.  

Hva motiverte deg til å dra på utveksling?  

– Jeg hadde lyst til å prøve meg i et ukjent miljø og kjenne på mestring. Det var også interessant å se hvordan sykepleiere i Danmark jobber.  

Hvorfor valgte du Danmark?  

– Jeg vurderte flere land. Først tenkte jeg på Canada, men jeg var for sent ute siden papirarbeidet tar lengre tid for utveksling utenfor Europa. Jeg valgte til slutt Danmark, blant annet fordi sykepleierprofesjonen der er litt annerledes enn i Norge. 

Kunne du velge hvor du tok praksis?  

– Jeg hadde veldig lyst til å være på en kirurgisk avdeling, siden jeg jobber på kirurgisk avdeling ved sykehuset i Narvik. Men selv om jeg har mye kjennskap til feltet, ville det bli en utfordring å måtte sette meg inn i et helt nytt journalsystem og en litt annen arbeidsmetode. 

Jeg visste ikke før helt mot slutten av utvalgsprosessen at jeg kom til å ende opp i Aalborg og på en thorax-kirurgisk avdeling. I motsetning til mine klassekamerater, som ikke dro på utveksling, fikk jeg jobbe i spesialisthelsetjenesten og ikke i kommunehelsetjenesten. Jeg synes sykehus er mye gøyere å jobbe på. Så det er jo en mulighet du får hvis du velger utveksling.  

Hvordan var søknadsprosessen for å reise på utveksling?  

– UiT har seminarer hvor man får informasjon om hvordan man bør søke. Jeg fikk også telefon fra veilederen med informasjon om alt jeg burde vite. Så det var ikke krevende i det hele tatt. Jeg måtte skrive motivasjonsbrev og signere en avtale om læring, hvor det sto hva jeg skulle lære for å få det godkjent som praksis.   

Hva var førsteinntrykket ditt av landet og byen?  

– Jeg er født og oppvokst i Bergen, og studerer omringet av høye fjell i Narvik, så det å se hvor flatt Danmark virkelig er, var en liten overraskelse. Det var også mange småting som skilte seg fra Norge. Det føltes rart å oppdage at butikker holder åpent på søndager, og at vin og sprit selges i vanlige dagligvarebutikker.  

Jeg er også veldig imponert over sykkelinfrastrukturen i Aalborg. Det er både en god måte å komme seg frem på og god trening for hjertet. Så jeg leide en sykkel selv. Det var veldig enkelt å kunne sykle 15–20 minutter til sentrum for å møte venner eller ordne noe. 

Hvordan var det å finne bolig?  

– Universitetets boligportal var utdatert. Det føltes som å gå 10–15 år tilbake i tid, med nedlastbare filer for å se romplanene og ingen interaktive kart som kunne vise boligenes plassering. Det største problemet var likevel at ingen av de ledige boligene var møblerte. Å investere i møbler for et to måneders opphold var uaktuelt.  

Derfor ble jeg medlem av to Facebook-grupper hvor man kunne lete etter en plass å bo. Der fant jeg en veldig grei møblert bolig for 6000 norske kroner. Men da jeg flyttet ut ble jeg lurt og fikk ikke depositumet tilbake. Jeg vil derfor anbefale alle om å ta bilder av alt i boligen før man flytter inn, slik at man ikke blir anklaget for slitasje som man ikke er skyld i selv. 

Kan du fortelle om praksis på sykehuset?   

– Dette har nok vært den beste praksisen jeg har vært på i studiet. 

Arbeidshverdagen var ikke veldig annerledes. Jeg hadde vanlig tredelt turnus med dag-, aften- og nattevakter. Sykehus er nok ganske likt over hele verden. Men man møter alltid på kulturelle forskjeller, selv i Danmark. For eksempel var det spennende å hjelpe pasienter med ernæring i postoperativ fase. Det er veldig viktig, fordi det gir kroppen viktige byggesteiner etter en operasjon.  

Hva var annerledes på et dansk sykehus fra norsk?  

– Jeg opplevde at vi hadde mer overskudd på jobben i Danmark. Særlig imponerende var rutinen mellom første pasientrunde og legevisitt på posten – en rolig time hvor alle samlet seg for en kopp kaffe og faglige diskusjoner. Denne tiden sikret at alle var oppdatert på pasientenes situasjon. Den samlede starten på vakten var veldig fin, og jeg skulle ønske at vi kunne ha det samme i Norge.  

Siden jeg jobbet på en spesialisert post, jobbet det bare sykepleiere der. På sykehuset jobbet også portører, noe som var nytt for meg. Portørene er ansvarlig for blant annet å transportere pasienter, og det var veldig deilig at man bare kunne bestille en ny seng.  

I Norge har jeg jobbet i Narvik sykehus, og siden det er et mindre sykehus, har vi ikke portører her. Alle som jobber, rer opp senger og transporterer pasienter. Praksisen viste meg hvor mye av arbeidstiden min slike oppgaver tok, i Danmark kunne jeg fokusere mer på sykepleieroppgaver.   

Hvordan fungerte det språklig?  

– Jeg hadde en onkel som var dansk og snakket litt sånn dansk-norsk. Vi hadde ofte dansker på besøk, og jeg har hørt mye dansk. Men på utveksling viste det seg at jeg ikke var like forberedt språklig som jeg trodde. Det ga meg litt utfordringer. Noen dansker snakket også en dialekt som er utfordrende for også andre dansker å forstå.   

Det mest utfordrende var når danskene snakket raskt seg imellom. Spesielt vanskelig var tallene, som brukes mye i sykepleieryrket. Men etter en del pugging ble jeg tryggere på språket.  

Hvordan var prosessen med å få godkjent fagene?  

– Det var ingen problemer og det var egentlig veldig automatisert. Før jeg dro signerte jeg avtale om læring (learning agreement), og da jeg hadde praksis hadde jeg Teams-møter med veilederen fra UiT.   

Hva er det beste med å bo og studere i Danmark?  

– Det beste var nok å se hvordan ting fungerer på et dansk sykehus. Det var utrolig interessant. Jeg var med på forskjellige operasjoner, blant annet åpne hjerteoperasjoner og robotkirurgi. Det siste var helt vilt.   

I praksisen opplevde jeg også det som for meg har vært grunnene til å velge dette yrket. Jeg kunne møte og hjelpe mennesker i forskjellige faser av livet. Det var fint å se at jobben vår har en positiv virkning på pasientene.  

Hva har vært mest utfordrende?  

– Det mest utfordrende var å fylle ettermiddagene og helgene. På jobb var alle imøtekommende, og siden jeg er ganske utadvendt, fungerte det sosiale der godt. Veilederen min kommenterte til og med at jeg bidro positivt til arbeidsmiljøet. Men som sykepleierstudent havnet jeg direkte i arbeidslivet, ikke på universitetet hvor andre utvekslingsstudenter naturlig møter folk.   

På fritiden var jeg helt alene i nye omgivelser, og det var ikke enkelt å finne aktiviteter. Så jeg jogget en del, syklet rundt og utforsket nærområdet, så mye på serier, leste bøker og jobbet litt med bacheloroppgaven min.  

Ble det bedre etter hvert?  

– Ja, det hjalp også at kjæresten min og foreldre mine kom på besøk. Og heldigvis hadde universitetet et buddy-program, hvor studenter passer på at nye studenter blir godt tatt imot. Det funket veldig greit, og jeg ble god venn med en dansk sykepleierstudent.   

Da jeg hadde to uker igjen av praksisoppholdet, kjente jeg at ting begynte å falle på plass. Hvis det hadde vært mulig å være der én måned lengre, hadde det vært supert.  

Hvordan har du finansiert oppholdet, og hvordan fungerer det økonomisk?  

– Økonomisk hadde jeg ikke noe særlig problem. Jeg bor i Narvik, hvor det ikke er høye leiekostnader. I tillegg har jeg jobbet ved siden av studiene og tjent opp en del penger.  

Selvfølgelig fikk jeg også stipend fra Lånekassen. Det gjorde at jeg også kunne beholde hybelen i Narvik. Så jeg slapp å flytte ut og legge ting på et lager mens jeg bare var to måneder i Danmark.  

På utveksling merket jeg at Danmark er et land som produserer mye mat, og det påvirker matprisene. Selv om det var dårlig kronekurs brukte jeg mindre penger på mat enn jeg bruker å gjøre i Norge.   

Hva skulle du ønske noen hadde sagt til deg før du dro på utveksling?  

– Det jeg kanskje skulle hørt, var det med depositum. Man bør være ekstra forsiktig med leie. Før du flytter inn, ta bilder og videoer som viser alt i boligen. Og jeg mener virkelig alt. Jeg glemte å gjøre det, og ble anklaget av eieren for blant annet gamle sprekker på induksjonsplaten. Det var surt at jeg ikke fikk depositumet tilbake.  

Jeg skulle også hørt at det er greit å ha litt hjemlengsel. Samtidig bør man huske å bruke den tiden som man får der godt, og nyte oppholdet. 

Anbefaler du utveksling?  

– Absolutt, jeg anbefaler det veldig mye. Jeg er veldig glad i bratte læringskurver. Det opplevde jeg på utveksling, og har blitt faglig sterkere. Jeg trente også på å være tilpasningsdyktig og prøve å mestre nye ting. På avdelingen min merket jeg at sykepleierne må jobbe mye mer selvstendig, så jeg fikk også trene mye på det.  

Nå hører jeg fra mange at de skulle ønske at de gjorde det samme som jeg. Man bør ta de sjansene man får.  

Har utveksling påvirket dine fremtidsplaner?  

– Nei, men det har forsterket dem. Jeg har alltid visst at jeg liker å jobbe med operasjoner og liker å jobbe på sykehus. Da jeg hadde praksis og trente på å jobbe med slike oppgaver, forsterket det lysten til å jobbe med dette.  Å jobbe i et dansk sykehus var meget interessant. Hvis det kommer noen stillinger for å jobbe med thorax-kirurgi, har jeg veldig lyst til å søke.