Frida fikk mange flere brasilianske venner

Hvilken type utvekslingsopplegg var du på?

– Jeg reiste på utveksling gjennom NTNU, der jeg tar bachelor i digital forretningsutvikling. I tredje studieår dro jeg på utveksling til Brasil, hvor NTNU har et partnerskap med PUC i Rio de Janeiro.

Når var du utvekslingsstudent?

– Jeg var utvekslingsstudent fra august 2025 til desember 2025.

Hva motiverte deg til å studere utenlands?

– Det som motiverte meg til å studere i utlandet, var ønsket om å bo i et annet land over lengre tid og oppleve hverdagen der, ikke bare som turist. Utveksling ga meg muligheten til å kombinere studier med nye erfaringer, og jeg ønsket å oppleve hvordan det er å være student i et annet land og bli bedre kjent med kulturen fra innsiden.

Hvorfor valgte du Brasil?

– Brasil og Sør-Amerika hadde lenge vært en drøm for meg. Jeg hadde hørt mye om kulturen og klimaet, og var nysgjerrig på hvordan det var å leve der over en lengre periode. Landet er svært annerledes enn Norge, med sterk fotballkultur, mye dans, musikk og liv, og et stort mangfold av mennesker og kultur. 

Jeg ønsket også å lære meg et nytt språk, og portugisisk virket spennende. I tillegg oppfattet jeg Brasil som en viktig aktør innen global forretning, med tett samarbeid med Norge og flere norske bedrifter etablert i landet, noe som også virket spennende for meg.

Hvordan var søknadsprosessen for å få reise på utveksling?

– Man søker semesteret før avreise, og jeg måtte sende søknad innen 1. februar mens jeg gikk andreåret på studiet. Først leverte jeg en ordinær søknad til NTNU, hvor man kan søke opp til tre destinasjoner. Deretter ble man nominert, og etter nominasjon måtte man også bli godkjent av vertsskolen i Brasil, og jeg sendte da motivasjonsbrev og karakterutskrift til PUC. 

Selve prosessen var i utgangspunktet grei, men preget av en del usikkerhet rundt hvor mange som fikk plass og om man faktisk ble tatt opp. Visumsøknaden var en egen prosess, siden jeg skulle være der i over 90 dager. Denne opplevdes som tidkrevende, ettersom man ikke kan søke visum før skoleplassen er bekreftet, noe som ofte tar tid.

Når det gjelder vaksiner, ble blant annet gulfeber anbefalt. Jeg dro til helsestasjonen og fikk god veiledning og råd om hvilke vaksiner jeg burde ta.

Hva var førsteinntrykket av landet og byen?

– Førsteinntrykket var helt utrolig. Jeg hadde mange forventninger, og allerede første uken ble de innfridd – og mer til. Det var musikk i gatene, barer med god stemning og masse liv. Jeg ble raskt kjent med både studenter og brasilianere som inviterte meg med på middager, bursdager, fester og andre sosiale sammenkomster.

Jeg var også spent på det faglige, og ble positivt overrasket over skolesystemet. Professorene var dyktige og engasjerte, og nivået føltes ganske likt som i Trondheim. Eksamens- og vurderingsformen var litt annerledes, med to eksamener per fag i løpet av semesteret, i tillegg til gruppeprosjekter og caseoppgaver som ble presentert i klassen. 

Man fikk et tettere og mer personlig forhold til professorene. Skolen tilbød fag på engelsk, noe ikke alle skoler i Brasil gjør, og dette bør derfor sjekkes på forhånd.

Hva var det beste med å bo og studere i Rio i Brasil?

– Det beste var å komme tett på kulturen og bli kjent med menneskene. Det sosiale livet var veldig bra. Byen bød på mange muligheter både for idrett, fritidstilbud og sosiale aktiviteter, som studentarrangementer og fester. Man hadde både strand, by og natur samlet på ett sted. Klimaet gjorde det lett å være aktiv, enten det var å dra på stranden, jogge, surfe eller spille fotball.

Hva var mest utfordrende?

– Det mest utfordrende var språket, ettersom mange ikke snakket engelsk. Samtidig var dette også noe av det som gjorde opplevelsen givende, fordi man ble utfordret og gradvis tvunget til å lære. Brasilianere er svært pratsomme og åpne, noe som gjorde at man måtte finne ulike måter å kommunisere på.

Sikkerhet var også noe mange gruet seg til på forhånd. De fleste utvekslingsstudentene bodde i områder som ble ansett som trygge. Det handlet i stor grad om å være oppmerksom, slik man er i andre storbyer. 

Over tid ble man også mer bevisst på de store sosiale forskjellene i samfunnet og på at mange lever en helt annen virkelighet enn i Norge. Jeg mener likevel at bekymringer rundt sikkerhet ikke bør hindre noen i å reise dersom man har lyst til å oppleve Brasil.

Hvordan fungerte det språklig, og måtte du lære språket?

– Jeg hadde obligatoriske portugisisktimer mellom fire og seks timer i uken, mens de øvrige fagene ble undervist på engelsk. Akademisk sett var det mulig å klare seg med minimale portugisiskkunnskaper, men jeg opplevde språket som viktig for å komme tettere på både kulturen og menneskene. Jeg kunne ingenting i starten, men lærte mye gjennom både undervisning og det sosiale livet. På et halvt år kan man lære svært mye.

Mange utvekslingsstudenter hadde språk som lignet portugisisk, som spansk eller italiensk, og hadde derfor lettere for å tilegne seg språket. Generelt var det også mange i Rio som ikke snakket engelsk. Derfor anbefaler jeg å ha et ønske om å lære seg språk om man vil dra på utveksling hit.

Hvordan var det å finne bolig?

– Boligmarkedet opplevdes som ganske greit, og jeg brukte flere ulike nettsider i boligsøket. Skolen var også veldig behjelpelig gjennom PUC. De hadde et sosialt opplegg kalt Brother Carioca, som hjelper studenter med både bolig og sosiale aktiviteter. Her ble det ofte lagt ut annonser for rom og leiligheter.

Jeg brukte i tillegg nett, Facebook-grupper og WhatsApp for å finne bolig. Det var viktig å være oppmerksom på kontrakter og sørge for at alt var i orden.

Fikk du venner fra utvekslingslandet, og hvordan var det sosiale livet?

– Jeg fikk mange flere brasilianske venner enn jeg hadde forventet. Jeg hadde hørt at mange utvekslingsstudenter stort sett holder seg til andre utvekslingsstudenter, men i Rio opplevde jeg at det var lett å bli kjent med lokale fordi folk er nysgjerrige, åpne og inkluderende.

Hvordan finansierte du oppholdet, og hvordan fungerte det økonomisk?

– Jeg hadde jobbet før studiene og spart opp penger som jeg brukte under utvekslingsoppholdet, i tillegg til støtte fra Lånekassen. Som utvekslingsstudent i Brasil fikk jeg et tilleggsstipend på cirka 4 277 kr per måned, fordi Brasil er ett av landene som gir ekstra støtte ved utveksling. Dette stipendet fikk jeg i tillegg til basislån og reisestøtte, og det kom veldig godt med.

Jeg hadde også mulighet til å få støtte til skolepenger hvis det var aktuelt, og det finnes ordninger hvor Lånekassen kan bidra med dekning av slike kostnader for utdanning i utlandet.

Rio er en dyr by for lokalbefolkningen, men for oss nordmenn opplevdes det som rimeligere. Mat, husleie og restaurantbesøk var billigere enn hjemme. En ekstra kostnad kan være reising under oppholdet. Når man først er i Latin-Amerika, får man ofte lyst til å utforske nabolandene, men på grunn av store avstander kan flyreiser bli dyrere enn man kanskje forventer.

Hvordan var prosessen med å få godkjent fagene i utdanningen din?

– Fagene ble godkjent av NTNU på forhånd, og jeg valgte fag som er tilpasset min studieretning. De fleste skoler i Brasil har karakterer fra 0 til 10, og de faktiske karakterene du fikk i Brasil vil stå på den offisielle karakterutskriften fra det brasilianske universitetet, men de blir ikke en del av ditt norske karaktergjennomsnitt. Det er likevel greit å være klar over at dersom man søker master i utlandet senere, kan man bli bedt om å vise karakterene.

Hvilke fordeler mener du utveksling har gitt deg?

– Utvekslingsoppholdet ga meg muligheten til å komme tett på både kulturen og menneskene. Jeg har lært mye, både faglig og personlig. Jeg har fått bedre innsikt i internasjonalt samarbeid og forretning mellom land. 

Jeg har også lært at det lønner seg å være åpen og seg selv. Brasilianere er veldig inkluderende, og ved å være åpen ble jeg kjent med mange mennesker. Jeg har fått et stort og verdifullt nettverk og knyttet vennskap som betyr mye for meg, både nå og i fremtiden. 

Hva skulle du ønske noen hadde sagt til deg før du dro på utveksling?

– Jeg skulle ønske noen hadde sagt at man ikke må forvente at alt skal være perfekt. Man vil møte utfordringer, og det er helt greit. Det er viktig å minne seg selv på å nyte øyeblikkene og ta erfaringene for det de er.