Spørsmål og svar om lærlingordningen favoritt ikon

I hvilke bransjer passer det å ha lærling?

Tidligere omfattet fagopplæringen bare håndverk og industri. I dag er det rundt 180 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Lærlingordningen omfatter mange fagområder, blant annet helse- og oppvekstfag, IT, design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel.

Kan bedriften selv bestemme hvem som får læreplass?

Ja, godkjente lærebedrifter bestemmer selv hvem de skal ta inn som lærling. Noen foretrekker å søke etter lærlinger selv og gjennomfører en vanlig ansettelsesprosedyre. Andre velger kandidatene som bransjens opplæringskontor formidler. Det er også vanlig at lærlingene selv oppsøker bedriften og ber om læreplass.

Nye lærlinger begynner vanligvis læretiden i august når skolen starter, og du bør derfor gå i gang med rekrutteringsarbeidet tidlig på året.

Hva innebærer det å være lærebedrift?

Godkjente lærebedrifter er forpliktet til å ha en opplæringsansvarlig og må sørge for at lærlingene når de kompetansemålene som står i læreplanen. Bedriften kan velge mellom å være selvstendig lærebedrift med hele ansvaret for opplæring av lærlingen og oppmelding til fag-/ svenneprøve – eller inngå samarbeid med et opplæringskontor som tar ansvaret tar ansvar for å følge opp opplæringen og bidra til at den blir best mulig, samt å melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøve.

En annen mulighet er å bli med i en opplæringsring, der små bedrifter går sammen om opplæringen av lærlinger gjennom å velge en faglig ansvarlig.

Kan vi ta inn lærlinger selv om vi ikke kan gi full opplæring i faget?

Ja. Et opplæringskontor kan sørge for at lærlingen får nødvendig opplæring på områder som ikke virksomheten kan gi opplæring i.

Må lærebedrifter være over en viss størrelse?

Nei, selv den minste lille virksomhet kan ta imot lærlinger. For små virksomheter kan det være en fordel å ha medlemskap i et opplæringskontor, som da tar hele ansvaret, oppsynet og tilretteleggingsarbeidet for lærlingen.

Er vi forpliktet til å tilby jobb etter læretiden?

Nei, når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøven er ansvaret som lærebedrift over. Lærlingen står fritt til å søke seg jobb hvor som helst, men mange lærebedrifter velger å tilby lærlingen jobb fordi de da kan rekruttere en medarbeider som kjenner virksomheten og har vist sin dyktighet gjennom læretiden.

Hvor mye tjener lærlinger?

Lønnen til lærlinger og lærekandidater varierer fra fag til fag. Utgangspunktet er at lærlingen tjener en årslønn fordelt på læretiden. Lønnen er lavere i starten av læretiden enn på slutten.

Hva er fordelen med å bli medlem av et opplærlingskontor?

Opplæringskontoret ivaretar mange oppgaver på vegne av virksomheten:

  • rekrutterer lærlinger
  • skriver lærekontrakt
  • er juridisk ansvarlig gjennom læretiden
  • sørger for lærlingens dokumentasjonsverktøy og sikrer at dette brukes
  • påser at læreplanen følges
  • etterser at virksomheten og lærlingen følger fastsatte mål og retningslinjer
  • melder lærlingen opp til fagprøve
  • omplasserer lærlinger ved behov
  • tilbyr kurs til faglig leder og følger opp faglig leder og instruktør
  • er støttespiller for lærling og virksomhet i saker rundt fagopplæringen
  • bistår ved intern fagopplæring av voksne (fast ansatte) arbeidstakere
  • markedsfører yrket og bransjen – sikrer ny rekruttering til faget
  • har kontakt med fylkeskommunen og andre aktuelle instanser

Medlemspriser: Noen opplæringskontorer tar en engangsavgift for innmelding av virksomheten. I tillegg har de aller fleste en fast årlig medlemskontingent.

Hva er et opplæringskontor?

Et opplæringskontor er et selskap eller en stiftelse eid av virksomheter, ofte innenfor samme bransje. Opplæringskontoret kan også være tverrfaglig og eies da av virksomheter innenfor forskjellige bransjer.

Opplæringskontoret jobber for å skaffe læreplasser for elever som vil ut i lære, og lærlinger til sine medlemsbedrifter. I tillegg skal opplæringskontoret veilede lærebedriften og lærlingen fram til lærlingen har bestått fag- eller svenneprøve. Opplæringskontoret inngår kontrakten med lærlingen, mens det vanligvis er bedriften som ansetter lærlingen og har lønns- og arbeidsgiveransvar.

Hvis det er nødvendig for å oppfylle læreplanen, kan opplæringskontoret plassere lærlingen i flere medlemsbedrifter og holde egne kurs.

Kan lærekontrakten endres eller heves?

Læretiden kan endres på grunn av sykdom, svangerskap, militærtjeneste eller annet fravær etter godkjenning av fylkeskommunen. Lærekontrakten kan heves dersom

  • en av partene gjør seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene sine i arbeidsforholdet
  • lærlingen/lærekandidaten/lærebedriften viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet
  • lærlingen/lærekandidaten meddeler skriftlig at det vil være en urimelig ulempe for ham eller henne å fortsette ut kontraktstiden

Lærlingen er omfattet av arbeidsmiljøloven med unntak for opphør eller endringer av arbeidsavtalen. Lærlingen er derfor unntatt fra reglene om stillingsvern, og lærlingens oppsigelsestid er regulert av opplæringsloven og ikke arbeidsmiljøloven. Heving av lærekontrakten er beskrevet i § 4–6 i opplæringsloven.

Hvilke rettigheter og plikter har lærebedriften?

Lærebedriften skal skape et godt arbeidsmiljø og har plikt til å lage en intern plan for opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen eller den individuelle opplæringsplanen som er utarbeidet for lærlingen. Som arbeidsgiver har lærebedriften de samme rettigheter og plikter for lærlingen som for andre ansatte i virksomheten, også når det gjelder arbeidstid, ferie og fridager. Lærebedriften har også plikt til å melde lærlingen opp til fag-/svenneprøven.

Hvis lærebedriften er medlem av et opplæringskontor, kan opplæringskontoret ta ansvar for dette.

Hvilke rettigheter og plikter har lærlingen?

Lærlingen skal delta aktivt i både opplæring og verdiskapingen i lærebedriften. Lærlingen har rett til å få opplæring i henhold til læreplanen, men har også plikt til å delta aktivt for å nå opplæringens mål og delta i planleggingen og vurderingen av læringsarbeidet. Som arbeidstaker i lærebedriften har lærlingen de samme rettigheter og plikter som andre ansatte i virksomheten, også når det gjelder arbeidstid, ferie og fridager.

Hvor stor økonomisk støtte får lærebedrifter?

Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.

Basistilskudd I utbetales til lærebedriften for lærlinger med rett til videregående opplæring. Tilskuddet utbetales for opplæringsåret, ikke verdiskapningsåret, men siden opplæring i bedrift vanligvis går over to år, der ett år er verdiskaping skal det lønnes av bedriften. Tilskuddet til opplæring fordeles over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for tolv måneders opplæring fordeles over tjuefire måneder. For lærlinger med annen læretid i bedriften enn tjuefire måneder gjelder samme prinsipp som over.

Per 1.1.2016 er tilskuddet på 141 566 kroner per lærling eller lærekandidat

Basistilskudd II utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over 21 år, og som har all opplæringstid i bedrift. Ordningen gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på dette er en lærling som har gått tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og som senere tegner lærekontrakt med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretiden vil bli beregnet i henhold til regelverket. I motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II for både opplærings- og verdiskapningstid.

Satsen for basistilskudd II for lærekontrakter er 4 437 kroner per lærling per måned i hele læretiden i bedrift, totalt 53 248 kroner i året. Ett år regnes som 12 måneder. 

Ekstraordinært tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov. Denne tilskuddsordningen har til hensikt å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet i lærebedriften. Ofte vil dette gjelde lærlinger og lærekandidater som har hatt spesialundervisning i skolen, men det er ikke noe krav for å kunne søke om ekstraordinært tilskudd. Tilskuddsordningen gjelder også for kandidater som har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrev. Det kan søkes støtte til ekstra personellressurser for å følge opp lærlingen eller lærekandidaten. Lærebedriften sender søknaden til fylkeskommunen, som så kvalitetssikrer og videresender den til Utdanningsdirektoratet.

 

Etter avtale med Utdanningsdirektoratet er mye av tekstene hentet fra lærlingløftet.no.