Lærebedriftens rettigheter og plikter
Her finner du spørsmål og svar på det du lurer på om lærlingen og lærebedriftens rettigheter og plikter.
Her finner du spørsmål og svar på det du lurer på om lærlingen og lærebedriftens rettigheter og plikter.
Tidligere omfattet fagopplæringen bare håndverk og industri. I dag er det rundt 200 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Lærlingordningen omfatter mange fagområder, blant annet helse- og oppvekstfag, elektro og datateknologi, håndverk, design og produktutvikling og salg, service og reiseliv.
Ja, godkjente lærebedrifter bestemmer selv hvem de skal ta inn som lærling. Noen foretrekker å søke etter lærlinger selv og gjennomfører en vanlig ansettelsesprosedyre. Andre velger kandidatene som bransjens opplæringskontor formidler. Det er også vanlig at lærlingene selv oppsøker bedriften og ber om læreplass.
Nye lærlinger begynner vanligvis læretiden i august når skolen starter, og du bør derfor gå i gang med rekrutteringsarbeidet tidlig på året.
Godkjente lærebedrifter er forpliktet til å ha en opplæringsansvarlig og må sørge for at lærlingene når kompetansemålene i læreplanen. Det er lærebedriften som har ansvaret for opplæring av lærlingen. Opplæringskontoret kan bistå med gjennomføring av opplæring og med andre oppgaver som avlaster lærebedriften.
Nei, selv den minste lille virksomhet kan ta imot lærlinger. For små virksomheter kan det være en fordel å ha medlemskap i et opplæringskontor, som kan hjelpe til med oppgaver som avlaster lærebedriften.
Nei, når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøven er ansvaret som lærebedrift over. Lærlingen står fritt til å søke seg jobb hvor som helst, men mange lærebedrifter velger å tilby lærlingen jobb fordi de da kan rekruttere en medarbeider som kjenner virksomheten og har vist sin dyktighet gjennom læretiden.
Lønnen til lærlinger og lærekandidater varierer fra fag til fag. Utgangspunktet er at lærlingen tjener en årslønn fordelt på læretiden. Lønnen er lavere i starten av læretiden enn på slutten.
Opplæringskontoret kan ivareta mange oppgaver på vegne av virksomheten:
Noen opplæringskontorer tar en engangsavgift for innmelding av virksomheten. I tillegg har de aller fleste en fast årlig medlemskontingent.
Et opplæringskontor er et selskap eller en stiftelse eid av virksomheter, ofte innenfor samme bransje. Opplæringskontoret kan også være tverrfaglig og eies da av virksomheter innenfor forskjellige bransjer.
Opplæringskontoret jobber for å skaffe læreplasser for elever som vil ut i lære, lærlinger til sine medlemsbedrifter. I tillegg kan opplæringskontoret avlaste sine medlemsbedrifter med diverse oppgaver.
Det er lærebedriften som har ansvaret for opplæringen og arbeidsforholdet til lærlingene.
Læretiden kan endres på grunn av sykdom, svangerskap, militærtjeneste eller annet fravær etter godkjenning av fylkeskommunen. Lærekontrakten kan heves dersom
Heving/oppsigelse av lærekontrakt reguleres av opplæringsloven. Lærlingens oppsigelsestid er i tillegg regulert i arbeidsmiljøloven.
Opplæringsloven: Opplæring i bedrift
Lærebedriften skal skape et godt arbeidsmiljø og har plikt til å lage en intern plan for opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen eller den individuelle opplæringsplanen som er utarbeidet for lærlingen. Som arbeidsgiver har lærebedriften de samme rettigheter og plikter for lærlingen som for andre ansatte i virksomheten, også når det gjelder arbeidstid, ferie og fridager.
Lærebedriften har også plikt til å melde lærlingen opp til fag-/svenneprøven. Hvis lærebedriften er medlem av et opplæringskontor, kan opplæringskontoret ta ansvar for dette.
Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.
Basistilskudd I utbetales til lærebedriften for lærlinger med ungdomsrett. Tilskuddet utbetales for opplæringsåret, ikke verdiskapningsåret. Men siden opplæring i bedrift vanligvis går over to år, der ett år er verdiskaping og skal lønnes av bedriften, fordeles tilskuddet til opplæring over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for tolv måneders opplæring fordeles over tjuefire måneder. For lærlinger med annen læretid i bedriften enn tjuefire måneder gjelder samme prinsipp som over.
Se størrelsen på basistilskuddene på Udir.no
Basistilskudd II utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over 21 år, og som har all opplæringstid i bedrift. Ordningen gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på dette er en lærling som har gått tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og som senere tegner lærekontrakt med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretiden vil bli beregnet i henhold til regelverket. I motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II for både opplærings- og verdiskapningstid.
Lærlingen skal delta aktivt i både opplæring og verdiskapingen i lærebedriften. Lærlingen har rett til å få opplæring i henhold til læreplanen, men har også plikt til å delta aktivt for å nå opplæringens mål og delta i planleggingen og vurderingen av læringsarbeidet. Som arbeidstaker i lærebedriften har lærlingen de samme rettigheter og plikter som andre ansatte i virksomheten, også når det gjelder arbeidstid, ferie og fridager.
Les mer om lærlingens plikter og rettigheter i Yrkesfaghåndboka