23/5-regelen

Regelen gjør at du kan få generell studiekompetanse så du kan søke opptak til høyere utdanning. Du må fylle 23 år eller mer det året du søker, ha 5 års praksis og/eller utdanning, og ha bestått de 6 studiekompetansefagene.

Adjunkt

Lærer med grunnskolelærerutdanning eller bachelorutdanning (eller tilsvarende) fra universitet eller høgskole i tillegg til praktisk-pedagogisk utdanning.

Akademiker

Person med høyere utdanning eller jobb i akademisk yrke.

Akkord

Lønn som avhenger av hvor mye du produserer, ikke hvor lang tid arbeidet tar.

Alderspoeng

I ordinær kvote kan du få 2 alderspoeng fra og med det året du fyller 20 år. Du får maksimalt 8 alderspoeng.

Alumni

Tidligere studenter ved et lærested. Ofte organisert i foreninger som arrangerer gjenforeninger og møter. 

Ansiennitet

Hvor lenge du har jobbet i et yrke, en bransje eller en bedrift.

Autorisasjon

Godkjenning eller lisens som viser at du oppfyller de formelle og faglige kravene til å praktisere et yrke.

Aa-registeret

Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister som eies av NAV. Har oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver. 

Arbeidslivsfag

I arbeidslivsfaget skal elevene få praktisk erfaring med å løse arbeidsoppdrag i et arbeidsfellesskap.

Åremål

Ansettelse i en tidsbegrenset periode.

Årsstudium

Studium på universitet eller høgskole som går over ett år. Kan inngå i en bachelorgrad eller danne grunnlag for opptak til et profesjonsstudium.

Beskyttet tittel

Yrkestittel som krever at du har en bestemt utdanning og offentlig godkjenning eller autorisasjon.

Bachelorgrad

Treårig utdanning på universitet eller høgskole.

Cand. mag.

Akademisk grad brukt i Norge til 2003, med normal studietid på 4 år. Er erstattet med bachelorgraden.

CV

Curriculum Vitae. Liste over all utdanning, kompetanse, arbeidspraksis og erfaring. Kreves ofte sammen med jobbsøknad.

Disputas

Åpent arrangement der en doktorgradskandidat presenterer og forsvarer sin avhandling for å oppnå doktorgraden.

Doktorand

Person som forsvarer sin doktorgradsavhandling i en disputas for å oppnå doktorgrad.

Doktorgrad

Høyeste akademiske grad du kan oppnå i Norge, også kalt ph.d. Oppnås etter deltakelse i organisert doktorgradsprogram.

Dr. philos.

Høyeste akademiske grad du kan oppnå i Norge. Graden tildeles kandidater som ikke har fulgt et organisert doktorgradsprogram.

Enkeltpersonforetak

Organisasjonsform der én person er ansvarlig for bedriften.
 

ENØK

Energiøkonomisering. Betyr å utnytte energien effektivt ved å sløse mindre. 

Fagbrev

Dokumentasjon på fullført yrkesutdanning i videregående opplæring.

Faglært

Person med fagutdanning.

Fagprøve

Avsluttende prøve i yrkesfag i videregående opplæring. Bestått fagprøve gir fagbrev.

Fagtekniker

Yrkesutøver med to årig utdanning fra teknisk fagskole.

Frilans

Førstegangsvitnemål

Har du fullført videregående opplæring og er 21 år eller yngre i opptaksåret regnes vitnemålet ditt som førstegangsvitnemål. Du konkurrerer om opptak i kvoten for førstegangsvitnemål. Dersom du har tatt opp fag og endrer karakterer i fagene (for eksempel som privatist) etter at vitnemålet ble skrevet ut så vil vitnemålet ikke lenger regnes som et førstegangsvitnemål - og da må du søke i ordinær kvote.

fagskolegrad

Fagskolegrad: Fagskoleutdanning på ett eller halvannet år (60-90 studiepoeng).

Høyere fagskolegrad: Fagskoleutdanning på to år eller mer (120 studiepoeng).

Fremmedspråk

Hvilke du kan velge, avhenger av hvilke fremmedspråk skolen din tilbyr.

Fordypning

Ved å velge å fordype seg i et fag, vil du få ekstra undervisning i det faget.

Fullføringsrett

Retten til videregående opplæring helt frem til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. 

Fullføringsrett

Retten til videregående opplæring helt frem til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. 

Generell studiekompetanse

Det formelle opptakskravet til høyere utdanning. Fullført og bestått tre år studieforberedende eller yrkesfag med påbygg, gir studiekompetanse. 

Generell studiekompetanse

Det formelle opptakskravet til høyere utdanning. Fullført og bestått tre år studieforberedende eller yrkesfag med påbygg, gir studiekompetanse. 

GK

Betyr grunnkurs, og var en benevnelse som ble brukt i videregående frem til 2006. Tilsvarer Vg1.

Gründer

Person som starter ny bedrift. Grunnlegger.

GENS

Kravkode for generell studiekompetanse. 

Grunnkompetanse

Kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Dokumenteres med kompetansebrev.

HMS

Forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

Hospitere

Være til stede og observere arbeid eller undervisning for å lære, uten å være fast elev, student eller ansatt.

Hovedløp

Det vanlige løpet for et programområde i videregående opplæring.

HR

Forkortelse for human resources, som betyr menneskelige ressurser. Handler om personalledelse og personalspørsmål.

HING

Kravkode for opptak til ingeniørfag.

Høgskolekandidat

Tittel du får etter noen toårige studium ved høgskole.

Hovedfag

Akademisk grad brukt i Norge til 2007, med normal studietid på 6 - 6,5 år. Er erstattet med mastergrad.

Internship

Ordning hvor en student eller nyutdannet jobber med relevante oppgaver i en bedrift i en kort periode. Vanligvis ubetalt.  

Karakterpoeng

Gjennomsnittet av karakterene fra videregående ganget med 10.

Kjønnspoeng

Til enkelte studier gis det poeng til underrepresentert kjønn.

Kompetansebevis

Dokumentasjon på beståtte kompetansemål i videregående opplæring.

Kompetanseprøve

Konkurransepoeng

Konkurransepoeng er summen av skolepoeng, tilleggspoeng og alderspoeng. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.

Kravkode

Koder for opptakskrav til høyere utdanning.

Kryssløp

En elev tas inn på et programområde eller et lærefag som bygger på et annet utdanningsprogram enn det eleven har tatt.

kadett

Nautisk eller maskinteknisk utdannede som er i opplæringsprogram om bord i et fartøy, for å bli offiserer på bro eller i maskin. Elever ved militære skoler kan også kalles kadetter. 

Landslinje

Utdanningsprogram på videregående som alle kan søke på, uavhengig av hvilket fylke du bor i.

Legat

Pengegave eller støtteordning til bestemt formål.

Lærebedrift

Bedrift som er godkjent for opplæring av lærlinger og lærekandidater.

Lærekandidat

En som går i lære i bedrift for å få kompetansebevis i et yrkesfag.

Lærling

Elev som inngår lærekontrakt i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver.

Læreplass

Stilling en elev har i en lærebedrift som en del av  opplæring i bedrift

LÆREAL

Kravkode for opptak til lektorutdanning.

Lokalt opptak

Du søker direkte til studiestedet. Det kan være bestemte opptakskrav, som f.eks. opptaksprøve eller et visst karaktersnitt. Les mer på den enkelte utdanning. 

Mastergrad

Oppnådd grad etter fullført studium innen et fagfelt på universitet eller høgskole. Mastergrad tar fem år, enten et femårig løp eller to år etter fullført bachelorgrad.

Mesterbrev

Vitnemål for bestått mesterprøve i et av mesterfagene.

MATRS

Kravkode for studier med krav til matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2.

MEROD

Kravkode for opptak til medisinstudier. Du må dokumentere Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2. 

NOKUT-godkjenning

Utdanningen vurderes av NOKUT, og godkjennes dersom den oppfyller nasjonale kvalitetskrav.

Opplæring i bedrift

Siste del av opplæringen i yrkesfaglige lærefag. Består av opplæring og verdiskaping.

Opplæringskontor

Bedrifter som samarbeider om opplæring av lærlinger og lærekandidater.

Opplæringskontrakt

Inngås mellom lærekandidat og lærebedrift. Etter endt læretid går du opp til kompetanseprøve.

Opptakskravkode

Koder for opptakskrav til høyere utdanning.

Opptaksprøve

Praktisk, muntlig eller skriftlig prøve for opptak til enkelte kurs og utdanninger.

Ordinær kvote

Du konkurrerer om studieplass i denne kvoten på bakgrunn av konkurransepoeng, det vi si karakterpoeng + tilleggspoeng.

ph.d.

Høyeste akademiske grad du kan oppnå i Norge, kalles også doktorgrad. Oppnås etter deltakelse i organisert doktorgradsprogram.

ph.d.

Høyeste akademiske grad du kan oppnå i Norge, kalles også doktorgrad. Oppnås etter deltakelse i organisert doktorgradsprogram.

Praksiskandidat

En voksen som er i yrkespraksis for å ta fag-/svennebrev.

Praksispoeng

Godkjent praksis gir ekstra poeng ved opptak til noen studier, for eksempel journalistutdanning.

Privatist

Som privatist er du ansvarlig for egen opplæring og undervisning, og må selv melde deg opp til eksamen.

Profesjonsstudium

Fagstudium ved høgskole eller universitet som kvalifiserer til et bestemt yrke.

PPU

Praktisk-pedagogisk utdanning. Videreutdanning som kvalifiserer for ulike lærertitler.

PPU

Praktisk-pedagogisk utdanning. Videreutdanning som kvalifiserer for ulike lærertitler.

Påbygging

Påbygging til generell studiekompetanse er for deg som går yrkesfag, og ønsker å studere på universitet eller høgskole. Du kan enten ta det som vg3, eller etter fagbrev.

Påbygging

Påbygging til generell studiekompetanse er for deg som går yrkesfag, og ønsker å studere på universitet eller høgskole. Du kan enten ta det som vg3, eller etter fagbrev.

R1

Matematikk for realfag. R-matematikk regnes som den mest krevende og avanserte matematikken i videregående opplæring. R1 tilsvarer S1 + S2.

R2

Matematikk for realfag. R-matematikk regnes som den mest krevende og avanserte matematikken i videregående opplæring. R2 bygger på R1.

Realfag

Fagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geologi.

Realkompetanse

Kunnskap og ferdigheter du har skaffet deg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller fritidsaktiviteter.

REALFA

Kravkode for studier som krever fordypning i realfag.

Realfagskombinasjon

Noen utdanninger krever spesielle realfag fra videregående skole. Kombinasjonen av hvilke realfag som kreves varierer. 

S1

Matematikk for samfunnsfag. S1 + S2 tilsvarer R1.

S2

Matematikk for samfunnsfag. S2 bygger på S1. S1 + S2 tilsvarer R1.

Samfunnsviter

Person med en grad innen samfunnsvitenskapelige fag.

Selvstendig næringsdrivende

Person som har startet eller driver egen bedrift.

Skolepoeng

Skolepoeng er poengsummen du har før alderspoeng og tilleggspoeng blir lagt til. Med skolepoeng konkurrerer du i kvoten for førstegangsvitnemål.

Skolepoeng

Skolepoeng er poengsummen du har før alderspoeng og tilleggspoeng blir lagt til. Med skolepoeng konkurrerer du i kvoten for førstegangsvitnemål.

Spesiell studiekompetanse

Studiekompetanse med spesielle fagkombinasjoner fra Vg2 og Vg3. Kreves for opptak til noen studier i høyere utdanning.

Stipend

Stipend er penger du mottar for å ta en utdanning eller for å forske. Stipender skal ikke betales tilbake så lenge eventuelle betingelser er oppfylt.

Studiepoeng

Poeng for gjennomførte studier på universitet og høgskole. Begrepet brukes også for gjennomført fagskoleutdanning. Det er forskjell på studiepoeng fra universitet og høgskole og studiepoeng fra fagskole. 

Studiespesialisering

Studieforberedende program for videregående skole. Gir det bredeste grunnlaget for videre studier ved universitet og høgskole.

Svennebrev

Bevis på fullført og bestått svenneprøve i yrkesfag.

Svenneprøve

Avsluttende prøve i håndverkspregede yrkesfag i videregående opplæring.

Særløp

Yrkesfag med ett år på skole (Vg1) og tre års opplæring i bedrift.

Studieprogram

Definert utdanningsløp på universitet og høgskole, satt sammen av flere emner.

Språk- og realfagspoeng

Du kan få poeng for språkfag og realfag. Til sammen kan du få maksimalt 4 språk- og realfagspoeng.

spesielle opptakskrav

Studiekompetanse med spesielle fagkombinasjoner fra Vg2 og Vg3. Kreves for opptak til noen studier i høyere utdanning. Het før spesiell studiekompetanse.

Teknisk allmenfag

(TAF) Fireårig videregående opplæring. Kombinerer skole med opplæring i bedrift. Du får både fagbrev og studiekompetanse.

Tilleggspoeng

Ekstrapoeng for folkehøgskole, høyere utdanning, militær- eller siviltjeneste. Legges til dine skolepoeng. 

Turnus

Skiftarbeid der du jobber på ulike tider på døgnet. Dette kan være dagvakt, kveldsvakt og nattevakt.

Trainee

Nyutdannet som har praksis i en eller flere bedrifter i en avgrenset periode. 

Tariff

Lønn fastsatt i tariffavtale. 

Ungdomsrett

Rett til tre års videregående opplæring eller to år skole med påfølgende læretid. Ungdomsretten må brukes innen utgangen av det året du fyller 24 år. 

Utdanningsprogram

Linjer i videregående opplæring. Det er 15 ulike utdanningsprogram: 5 studieforberedende og 10 yrkesfaglige.

Utdanningsprogram

Linjer i videregående opplæring. Det er 15 ulike utdanningsprogram: 5 studieforberedende og 10 yrkesfaglige.

Vekttall

Tidligere mål for studiers omfang. Erstattet med studiepoeng i 2001. 1 vekttall= 3 studiepoeng.

Vitnemål

Dokumentasjon på fullført og bestått utdanning.

Vk1

Benevnelse brukt i videregående frem til 2006. Tilsvarer Vg2.

Vk2

Benevnelse brukt i videregående frem til 2006. Tilsvarer Vg3.

Voksenrett

Rett til videregående opplæring for deg som er fylt 25 år og har grunnskole. Gjelder også innvandrere som ikke har fullført videregående opplæring i hjemlandet.

Y-veien

Yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Tilrettelagt studie for deg uten generell studiekompetanse, men med relevant fagbrev.

Yrkeskompetanse

Fullført og bestått yrkesfaglig utdanning. Kvalifiserer til å utøve et bestemt yrke.