Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det begynte på midten av 90-tallet, da jeg kom over en bok om schizofreni av en psykiater fra Stavanger, som het Gerd-Ragna Bloch Thorsen. Jeg ble veldig fascinert av og interessert i psykiatri, og ønsket å jobbe med det. Jeg var ferjebillettør, og hadde ingen utdanning innen helse. Jeg tok kontakt med Valen sjukehus, der jeg visste det gikk an å få ekstravakter som assistent selv om du ikke hadde utdanning. Jeg fikk komme på intervju, og i fire år kombinerte jeg jobben som ferjebillettør med ekstravakter som ufaglært assistent på Valen sjukehus. 

Jeg manglet studiekompetanse, og tok det på et år i 2002, før jeg søkte og kom inn på sykepleien i 2003. Etter tre år var jeg ferdig utdannet sykepleier. Hele tiden var det psykiatrien som var planen, og jeg tok videreutdanning i psykiatrisk sykepleie. I dette studiet oppdaget jeg noe som het kognitiv terapi, som var spennende. Jeg tok en toårig videreutdanning i kognitiv terapi, og senere også familieterapeututdanning. 

Image
Lenke
Elin Tollevik Garvik
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har full jobb i Karmøy kommune, som spesialsykepleier i “Rask psykisk helsehjelp”. I tillegg driver jeg min egen samtaleklinikk på ettermiddag- og kveldstid. Det er egentlig akkurat de samme pasientene jeg møter begge steder. Det er pasienter med angst og depresjon, i mild til moderat grad. Når jeg snakker om arbeidsdagen tar jeg utgangspunkt i arbeidet på min egen klinikk. Jeg har drevet den på heltid, og hadde da 17–18 pasienter i uka. Nå har jeg 5–6 pasienter på ettermiddag- og kveldstid. 

Det er alltid spennende når det kommer en ny pasient. De er ikke henvist av lege, de har bestilt time på egen hånd, og jeg aner ikke noe om dem når vi først møtes. Jeg begynner arbeidet idet jeg treffer pasienten, og kan lese mye ut av hvordan de opptrer i telefonen og når vi treffes på venterommet.

Den første timen starter alltid med at jeg utreder og vurderer pasienten. Det er både spennende og krevende. Det er pasienten som snakker, og jeg lytter. Som kognitiv terapeut har du en aktiv rolle, og det er ikke slik at pasienten snakker uten at vi avbryter. Jeg utfordrer pasienten på måten han eller hun tenker, og kan spørre dem hvordan de ville følt det om de endret måten de tenker på.

Jeg har en fast agenda som jeg styrer samtalen etter, og vi har flere faste bolker vi er innom. Det varierer hvor lett pasienten har for å snakke om tanker og følelser. Noen er åpne, forteller lett og kan identifisere hva som skjer inne i dem, mens andre svarer “vet ikke”, og har større avstand til følelser og tanker. Jeg fisker litt for å finne ut hvilken antakelser og tanker de har. Det er viktig å være genuint nysgjerrig på pasienten.

Jeg starter alltid med å sjekke hvordan humøret til pasienten er akkurat her og nå, og vi blir enige om hvilket tema vi skal konsentrere oss om. Vi avtaler også alltid en hjemmeoppgave. Det kan være noe som skal skrives ned, et skjema som skal fylles ut, eller noe de skal prøve ut i det virkelige liv. Vi går gjennom hjemmeoppgaven fra forrige time, for å høre hvordan det har gått med oppgaven, hva fikk de til, eller hva fikk de ikke til. Etterhvert oppsummerer vi timen: Hva var bra, hva var ikke så bra, hva var nyttig, og hva var ikke nyttig. Som terapeut er jeg avhengig av tilbakemelding fra pasienten. 

Kognitiv terapi er det vi kaller korttidsterapi. Det er et tak på rundt 20 samtaler, så dette er ikke en type terapi der vi holder på i årevis.

Etter hver time er det viktig at jeg dokumenterer hva vi har snakket om, og hvilke tiltak jeg har kommet opp med. Dette er noe det er krav til at vi skal gjøre. Jeg har regnskapskontor som tar seg av alt det økonomiske, så jeg bruker ikke så mye tid på den type oppgaver. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Psykoterapeut er Ikke en beskyttet tittel , og det er flere veier inn i yrket. Jeg tok først sykepleierutdanning, før jeg videreutdannet meg til psykiatrisk sykepleier. Det er en utdanning på to år. Jeg har også en 2 års utdanning i kognitiv terapi og en utdanning i familieterapi og veiledningspedagogikk. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er få fysiske begrensninger, men hvis du ikke har godt syn og hørsel kan det være vanskelig å fange opp alt pasienten formidler. Sanseinntrykk er viktige når en vurderer pasienter. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er resultatene, å kunne se at folk blir bedre. Det er noe som er veldig mye verdt for meg. Jeg har pasienter som er sykemeldte, og som er ganske på felgen når de kommer. Etter noen uker kommer de i jobb igjen, og får hverdagen til å fungere. De sover bedre, har mindre hodepine, og klumpen i magen forsvinner. Det å se endring hos folk er veldig inspirerende. 

Jeg liker veldig godt psykiatri fordi det ikke finnes noen fasit. I helsevesenet ellers har vi mye måleutstyr, vi kan ta blodprøver, måle blodtrykk og mye annet for å finne ut hva som feiler en pasient. Det har jeg ikke som kognitiv terapeut. Jeg må bruke hodet, personlige egenskaper, kunnskaper og erfaring for å finne ut hva som kan hjelpe pasienten, og det er en utfordring jeg liker. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er tungt hvis jeg har pasienter som sliter så mye at jeg blir bekymret for dem. Det har hendt at jeg har fulgt pasienter rett videre til legevakten, fordi de er så syke at de trenger en annen type hjelp enn den jeg kan gi.

I privat praksis har du ingen kollegaer i nærheten å diskutere fag med. Derfor kan det noen ganger bli litt faglig ensomt. Andre steder, for eksempel i det offentlige helsevesen, er man ofte en del av et team av kognitive terapeuter. Det kan være en fordel.

Image
Lenke
Elin Tollevik Garvik
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Du må være empatisk, nysgjerrig, tålmodig og glad i folk. Det er nok et poeng at du bør ha det greit med seg selv for å kunne bidra for andre. Det kan være krevende å være terapeut, og det er viktig å behandle seg selv fint. Du bør skille mellom jobb og fritid, og Ikke ta jobben med hjem, da er det lett å bli utbrent. Du må også være strukturert og kunne konsentrere deg. Det kan være krevende å snakke med pasienter samtidig som jeg hele tiden skal vurdere han eller henne, gå gjennom det jeg har lest og erfart, og gjøre faglige vurderinger underveis.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Du kan jobbe i kommunen, eller distriktspsykiatrisk senter, DPS, som er statlig. Det er også mulig å drive for seg selv, som jeg gjøre. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Avhengig av hvor du jobber vil lønnen variere. På min klinikk koster det 950,- for en time, og så har jeg utgifter som kontorleie og annet som skal trekkes fra det jeg tjener. Jobber du i kommunen er det faste tariff

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Det er mangel på kognitive terapeuter. Det er flere kommuner som satser på rask psykisk helsehjelp, og mange som planlegger det. Psykiske lidelser er vanlig, og er en vanlig årsak til sykemelding. Vi trenger et godt tilbud for å få ned kostnadene knyttet til sykemelding, og for å kunne hjelpe flest mulig. 
 

Tekst:
Elin Tollevik Garvik