Norges utdanningssystem - før og nå

Det har skjedd store endringer i utdanningssystemet de siste femti årene.

Fra gymnas til videregående opplæring

Kanskje kaller du ennå videregående skole for «gymnas»? Før 1974 hadde vi gymnas (examen artium) og yrkesskoler i Norge. Gymnas ga mulighet til å få innpass på høyere utdanning, og tilsvarer det vi i dag kaller studieforberedende program.

I 1974 ble lov om videregående opplæring vedtatt, og studieforberedende og yrkesfag ble slått sammen til en og samme skole.

Eksempler på begreper som er endret:

Het tidligere	Heter nå
Gymnas	Videregående
Allmennfag	Studiespesialiserende
Grunnkurs ()	Vg1
	Vg2
	Vg3
Fagkoder som 2MX, 2BI og 3FY	Matte , Biologi 1 og Fysikk

Reform 94

De neste store endringene ble gjort i 1994. Med Reform 94 ble det vedtatt at alle elever i Norge skulle ha lovbestemt rett til videregående opplæring.

Reformen slo sammen mange linjer og la ned en god del. Til slutt satt vi igjen med 13 grunnkurs elevene kunne velge mellom. To av dem var studieforberedende og elleve var yrkesrettede grunnkurs. Etter ett år med grunnkurs skulle elvene velge videre spesialisering. Slik skulle flere få muligheten til å ta høyere utdanning, også de som var interessert i yrkesfag.

Etter tre til fire år satt elevene igjen med studiekompetanse eller . Første året ble kalt grunnkurs (), andre året videregående kurs 1 (), og tredje året videregående kurs 2 (). ble innført som inngangsbilletten til høyere utdanning.

Reformen styrket graden av allmenne fag (norsk, engelsk, matematikk) i alle grunnkurs, også de yrkesrettede linjene. Argumentet for mer teori på alle linjer var at kunnskapsnivået hadde økt i samfunnet og arbeidslivet generelt. En bussjåfør må også kunne snakke engelsk.

Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet kom i 2006 og er den reformen som gjelder i dagens videregående skole. Vi sier ikke lenger grunnkurs, og , men Vg1, Vg2 og Vg3. Det som tidligere het allmennfag (allmenne, økonomiske og administrative fag), skiftet navn til .

Studieretningene, eller linjene, heter nå , og det finnes 15 ulike. Fem av dem er studieforberedende og ti av dem er yrkesfaglige.

I Vg1 velger elevene , og andre året og tredje året velger de utdanningsområde innen det valgte utdanningsprogrammet. Her kan de altså velge å spesialisere seg i ulike retninger. På yrkesfag er det gjerne to år opplæring på skolen og ett eller to års .

Fagene på videregående skole har i likhet med linjene og programmene fått nye navn og koder. På Samordna opptaks nettsider kan du se hva de gamle fagene tilsvarer i dag. For eksempel het det faget som vi kaller Matematikk i dag, Matematikk 2MX tidligere.

Du kan lese mer om endringene som har skjedd med fag og fagkoder hos Samordna opptak.

Høyere utdanning

I dag er utdanningene på høyskoler og universiteter inndelt i , , , og . er et år med et fagområde, for eksempel psykologi eller i .

er et treårig program innenfor et fagområde. Det kan være yrkesrettet eller en akademisk bachelor. Det er fullt mulig å gå rett ut i jobb etter en treårig bachelor. Noen jobber noen år før de bygger på med en , andre velger å begynne på masteren med én gang.

Master bygger altså på bachelor, og er to år. Integrert master er et sammensatt femårig løp, der du tar bachelor og master i ett. Mastergraden avsluttes gjerne med et avsluttende prosjekt eller oppgave som studenten jobber selvstendig med over en lengre tidsperiode. Dette kalles ofte masteroppgave. En slik oppgave kan være en viktig inngangsbillett til arbeidslivet. Det viser at man har klart å gjennomføre et lengre selvstendig prosjekt, og har opparbeidet seg god kunnskap og/eller kompetanse på et spesifikt område.

bygger på og tar fire år. Det er vanlig at doktorgradsstudenter underviser samtidig som de tar doktorgraden.

utdanner studentene til et bestemt yrke eller profesjon, slik som psykolog. Dette er lange og krevende studieløp, som inkluderer praksisperioder.

Organiseringen av høyere utdanning med bachelor og master ble innført med kvalitetsreformen i 2003. Dagens inndeling gjør det enklere å ta deler av studiet i utlandet. Den gjør også at studentene får en bestemt struktur på utdanningsplanen sin. De kan ikke plukke og velge fagkombinasjoner i like stor grad som tidligere.

Yrkesrettede og akademiske utdanninger

Høyskolene har tradisjonelt hatt mange yrkesrettede bachelorprogram som fører fram til en bestemt yrkestittel. Eksempler på slike utdanninger og yrker er barnehagelærer, sosionom, sykepleier og barnevernspedagog. Universitetene har gjerne tilbudt en rekke som også gir en yrkestittel, slik som odontologi – tannlege, rettsvitenskap – juss og medisin – lege.

Universitetene er også kjent for sine akademiske studier. Dette er bachelor- og mastergrader som ikke gir en bestemt yrkestittel, men ulike muligheter på arbeidsmarkedet. En kan også studere videre til , og satse på en forskerkarriere.

Ettersom høyere utdanning har blitt såpass populært er det kun 25 prosent av doktorgradsholderne som blir forskere. Alle andre går ut i ulike jobber i både det offentlige og private.

Det kan være utfordrende å få jobb i starten, men med en akademisk utdanning er det muligheter for å få en svært variert karriere. Du sitter igjen med en rekke verktøy som er nyttige på mange arbeidsplasser. Det kan være å hente inn og bearbeide store mengder informasjon, tenke kritisk, analysere og skrive akademisk. Eksempler på jobber kan være konsulent i konsulentfirmaer, koordinator i organisasjoner, rådgiver, veileder, prosjektmedarbeider og prosjektleder.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene tilbyr yrkesrettede utdanninger innenfor en rekke fagfelt. Utdanningene varer fra et halvt til to år, og er ofte tilrettelagt slik at du kan studere mens du er i jobb.

Fagskoleutdanningen skiller seg fra høgskoler og universitet på en del områder, blant annet ved at det ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak. Fagskoleutdanningen bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende .

Det er stor variasjon i fagskoleutdanningene. Du kan blant annet studere maritime fag, tekniske fag, landbruksfag, helsefag og kunstfag.