6 tips for effektiv stu­die­tek­nikk

Hvordan studerer du mest mulig effektivt? Rannveig Grøm Sæle forsker på studievaner og læring ved UiT Norges arktiske universitet. Her deler hun seks studieteknikker du kan dra nytte av.

En mann med mørkt kort hår, skjegg og mørk skjorte smiler mot underviseren, som står med ryggen til kameraet. I bakgrunnen sitter det to til studenter.

De smar­tes­te må­te­ne å lære på er de sam­me uan­sett hvil­ken læ­rings­si­tua­sjon man er i. Men, jo mind­re tid man har til overs til læ­rin­gen, jo vik­ti­ge­re blir det at man vel­ger smart. Der­som det er len­ge si­den du har stu­dert el­ler gått på sko­le, kan det være van­ske­lig å vite hvor­dan du skal starte. Her får du 6 tips som hjel­per deg i gang.

«Det hø­res kan­skje åpen­bart ut, men man­ge av oss gjør det ikke, selv om det er godt og grun­dig do­ku­men­tert – job­bing jevnt og trutt over leng­re tid gir rett og slett bed­re læ­ring enn in­ten­siv job­bing over kort tid.»

1. Del­ta på un­der­vis­ning

Hvis du kan, bør du møte opp til un­der­vis­ning, selv om det ikke er ob­li­ga­to­risk. Å føl­ge un­der­vis­nin­gen gjør det let­te­re å hol­de frem­drif­ten gjen­nom se­mes­te­ret. Du får også god støt­te til å sjek­ke om du har for­stått stof­fet rik­tig, til å for­stå hva som kre­ves av deg til eks­amen, og du får mu­lig­het til å bli kjent med dine med­stu­den­ter.

  • Vær for­be­redt og vær ak­tiv – det er slik du får best læ­rings­ut­byt­te.

2. Skap me­nings­ful­le sam­men­hen­ger

Vi hus­ker in­for­ma­sjon som gir me­ning for oss mye bedre. Hu­kom­mel­se og for­stå­el­se hen­ger tett sam­men, og å hus­ke de­fi­ni­sjo­ner el­ler set­nin­ger uten­at, er både van­ske­lig og lite nyttig hvis du ikke for­står hva de be­tyr.

Når du le­ser, bør du prø­ve å knyt­te den nye kunn­ska­pen til noe du al­le­re­de vet fra før. Prøv å lage ut­fyl­len­de for­kla­rin­ger og still spørs­mål som lar deg dyk­ke mer ned i stof­fet. Spør deg selv: hvor­dan hen­ger det du har lært sam­men med and­re ting du kan? Hva skil­ler det­te nye fra and­re ting som lig­ner? Hvor­dan kan dette bru­kes i prak­sis?

  • Lag gjer­ne be­greps­kart for å hjel­pe deg å for­stå hvor­dan uli­ke ele­men­ter hen­ger sam­men i et stør­re bil­de.

3. Test deg selv

Det hjelper oss lite å lese noe flere ganger uten at hjernen jobber aktivt med stoffet. Vi lærer lite av det, men vi lar oss lett lure til å tro at vi har lært. Det­te er for­di vi gjen­kjen­ner stof­fet mens vi le­ser, og kan­skje eks­tra mye der­som vi også har stre­ket un­der en­kel­te set­nin­ger.

Selv om vi kjenner stoffet igjen, betyr ikke det at vi forstår eller kan det når vi ikke har boka tilgjengelig. Dette vil jo være tilfellet i de fleste situasjoner videre i livet. Re­pe­te­rin­gen bør fore­gå ved at vi selv for­sø­ker å hen­te frem kunn­ska­pen fra vår egen hjer­ne. Det er da vi får sjek­ka om vi fak­tisk hus­ker og for­står det.

Gjen­hen­tings­øv­el­ser kan gjø­res på man­ge uli­ke må­ter:

  • Du kan for­kla­re et be­grep høyt til deg selv el­ler til and­re, gjer­ne et fa­mi­lie­med­lem el­ler and­re som ikke kan det fra før.
  • Gå gjen­nom det du har lest for deg selv på vei til jobb, mens du la­ger mid­dag og når du tre­ner.
  • Skriv ned alt du vet om et tema uten å bru­ke and­re hjel­pe­mid­ler enn ditt eget hode. Først et­ter­på tar du frem boka og sjek­ker om du har glemt noe.

Bruk gjer­ne spør­re­kort-app’er på mo­bi­len for å re­pe­te­re be­gre­per, teo­ri­er og sam­men­hen­ger. Fle­re av dis­se ap­pe­ne lar deg både: 1. tes­te deg selv, 2. hjel­per deg å for­de­le re­pe­ti­sjo­nen ut­over i tid og 3. kan bru­kes hvor som helst hvor du kan bru­ke mo­bi­len.

Der­med kan de hjel­pe deg til å ut­nyt­te små glip­per i hver­da­gen til å job­be med stu­di­e­ne – fem mi­nut­ter her, ti mi­nut­ter der.

4. For­del læ­rin­gen over tid

Hu­kom­mel­sen vår fungerer slik at det vi bru­ker og ten­ker gjen­nom hus­ker vi bed­re. Det vi ikke tar i bruk, glem­mes.

Når vi hen­ter kunn­ska­pen frem igjen, sør­ger vi for å hol­de min­ne­ne ved like og lag­re dem på må­ter som gjør at vi let­te­re fin­ner dem nes­te gang. Der­for er re­pe­ti­sjon vik­tig for å redusere glemsel og styr­ke hu­kom­mel­se og læ­ring.

  • Repeter med jev­ne mel­lom­rom gjen­nom se­mes­te­ret.

5. Jobb sam­men med and­re

Dine med­stu­den­ter er en vik­tig res­surs for deg, og du for dem. Dann gjerne en kollokviegruppe med noen som er i noenlunde samme livssituasjon som deg selv, og bli enige om en arbeidsmåte som passer dere.

Vær fle­ks­ible med hver­and­re, men for­plikt dere sam­ti­dig til den­ne fel­les læ­rings­are­na­en.

  • Jobb med å hjel­pe hver­and­re til å ska­pe me­ning og øve på gjen­hen­ting.
  • Legg bort bø­ke­ne og dis­ku­ter fag sam­men!
  • Øv på å for­kla­re hver­and­re kon­sep­ter, still hver­and­re spørs­mål og ar­ran­ger prø­ve-eks­ame­ner som dere ret­ter for hver­and­re.

6. Bruk kunstig intelligens smart

Det fins en rekke ulike KI-verktøy som kan være både nyttige og tidsbesparende å bruke underveis. Mange utdanningsinstitusjoner anbefaler at man tar i bruk disse.

Pass bare på at du bruker disse verktøyene som støtte i læringsprosessen, og ikke lar KI ta over læringsoppgavene slik at du ikke sitter igjen med noe læringsutbytte selv. Å la KI skrive eksamen for deg, er juks. Du lurer dessuten til syvende og sist deg selv, for det er du som går ut i arbeidslivet med papirer på at du kan noe du faktisk ikke kan.

Det nyt­ter ikke å kjenne til gode stu­die­tek­nik­ker hvis du ikke set­ter av tid til å bruke dem.

Lyk­ke til!

 

Image
Portrettbilde av Rannveig Grøm Sæle. Hun har lyst hår og sorte briller.

Skrevet av: Rannveig Grøm Sæle, førsteamanuensis og psykolog ved UiT Norges arktiske universitet. 

Vil du vite mer?

Sist oppdatert: 24. oktober 2024