6 tips for effektiv studieteknikk
Hvordan studerer du mest mulig effektivt? Rannveig Grøm Sæle forsker på studievaner og læring ved UiT Norges arktiske universitet. Her deler hun seks studieteknikker du kan dra nytte av.
Hvordan studerer du mest mulig effektivt? Rannveig Grøm Sæle forsker på studievaner og læring ved UiT Norges arktiske universitet. Her deler hun seks studieteknikker du kan dra nytte av.
De smarteste måtene å lære på er de samme uansett hvilken læringssituasjon man er i. Men, jo mindre tid man har til overs til læringen, jo viktigere blir det at man velger smart. Dersom det er lenge siden du har studert eller gått på skole, kan det være vanskelig å vite hvordan du skal starte. Her får du 6 tips som hjelper deg i gang.
«Det høres kanskje åpenbart ut, men mange av oss gjør det ikke, selv om det er godt og grundig dokumentert – jobbing jevnt og trutt over lengre tid gir rett og slett bedre læring enn intensiv jobbing over kort tid.»
Hvis du kan, bør du møte opp til undervisning, selv om det ikke er obligatorisk. Å følge undervisningen gjør det lettere å holde fremdriften gjennom semesteret. Du får også god støtte til å sjekke om du har forstått stoffet riktig, til å forstå hva som kreves av deg til eksamen, og du får mulighet til å bli kjent med dine medstudenter.
Vi husker informasjon som gir mening for oss mye bedre. Hukommelse og forståelse henger tett sammen, og å huske definisjoner eller setninger utenat, er både vanskelig og lite nyttig hvis du ikke forstår hva de betyr.
Når du leser, bør du prøve å knytte den nye kunnskapen til noe du allerede vet fra før. Prøv å lage utfyllende forklaringer og still spørsmål som lar deg dykke mer ned i stoffet. Spør deg selv: hvordan henger det du har lært sammen med andre ting du kan? Hva skiller dette nye fra andre ting som ligner? Hvordan kan dette brukes i praksis?
Det hjelper oss lite å lese noe flere ganger uten at hjernen jobber aktivt med stoffet. Vi lærer lite av det, men vi lar oss lett lure til å tro at vi har lært. Dette er fordi vi gjenkjenner stoffet mens vi leser, og kanskje ekstra mye dersom vi også har streket under enkelte setninger.
Selv om vi kjenner stoffet igjen, betyr ikke det at vi forstår eller kan det når vi ikke har boka tilgjengelig. Dette vil jo være tilfellet i de fleste situasjoner videre i livet. Repeteringen bør foregå ved at vi selv forsøker å hente frem kunnskapen fra vår egen hjerne. Det er da vi får sjekka om vi faktisk husker og forstår det.
Gjenhentingsøvelser kan gjøres på mange ulike måter:
Bruk gjerne spørrekort-app’er på mobilen for å repetere begreper, teorier og sammenhenger. Flere av disse appene lar deg både: 1. teste deg selv, 2. hjelper deg å fordele repetisjonen utover i tid og 3. kan brukes hvor som helst hvor du kan bruke mobilen.
Dermed kan de hjelpe deg til å utnytte små glipper i hverdagen til å jobbe med studiene – fem minutter her, ti minutter der.
Hukommelsen vår fungerer slik at det vi bruker og tenker gjennom husker vi bedre. Det vi ikke tar i bruk, glemmes.
Når vi henter kunnskapen frem igjen, sørger vi for å holde minnene ved like og lagre dem på måter som gjør at vi lettere finner dem neste gang. Derfor er repetisjon viktig for å redusere glemsel og styrke hukommelse og læring.
Dine medstudenter er en viktig ressurs for deg, og du for dem. Dann gjerne en kollokviegruppe med noen som er i noenlunde samme livssituasjon som deg selv, og bli enige om en arbeidsmåte som passer dere.
Vær fleksible med hverandre, men forplikt dere samtidig til denne felles læringsarenaen.
Det fins en rekke ulike KI-verktøy som kan være både nyttige og tidsbesparende å bruke underveis. Mange utdanningsinstitusjoner anbefaler at man tar i bruk disse.
Pass bare på at du bruker disse verktøyene som støtte i læringsprosessen, og ikke lar KI ta over læringsoppgavene slik at du ikke sitter igjen med noe læringsutbytte selv. Å la KI skrive eksamen for deg, er juks. Du lurer dessuten til syvende og sist deg selv, for det er du som går ut i arbeidslivet med papirer på at du kan noe du faktisk ikke kan.
Det nytter ikke å kjenne til gode studieteknikker hvis du ikke setter av tid til å bruke dem.
Lykke til!
Skrevet av: Rannveig Grøm Sæle, førsteamanuensis og psykolog ved UiT Norges arktiske universitet.