Advokat

Advokatens jobb handler ofte om å vurdere en sak som klienten kommer med og gi råd om hvordan saken kan følges opp. Dersom advokaten har privatpersoner som klienter, kan sakene gjelde for eksempel spørsmål om arv, skilsmisse eller nabokonflikt. Advokater som jobber med forretningsjuss og har bedrifter og store selskaper som kunder, blir blant annet brukt som rådgivere i forhandlinger og når det skrives avtaler.

Ofte kan klientens sak løses uten å gå til en domstol. Noen ganger skjer dette gjennom megling, og mange advokater har i dag tatt etterutdanning innen advokatmegling.

Dersom en konflikt bare lar seg løse ved å ta den til retten, vil det være en advokat som fører saken. Begge parter i en konflikt vil da ha en advokat til å representere seg, og advokatens jobb er å fremføre de beste argumentene for sin klient.

Noen advokater jobber med strafferett, enten som forsvarsadvokater eller som bistandsadvokater. Det er det offentlige som betaler disse oppdragene, men advokatene jobber i egne firmaer og er ikke ansatt av staten.

Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som politiadvokat, statsadvokat, riksadvokat eller som annen type advokat for staten. Da vil man representere staten og statens interesser.

Vanlige arbeidsoppgaver for en advokat kan være:

• gi rettslige råd om hva som er lov og ikke lov
• føre forhandlinger med en motpart
• utforme juridiske dokumenter, som for eksempel testament, ektepakt, kontrakter, o.l.
• representere klienter i sivile rettssaker
• forsvare tiltalte i straffesaker
• bistå ofrene i straffesaker (bistandsadvokat)

Noen advokater er allmennpraktikere og tar saker innenfor de fleste rettsområder, for eksempel innen familierett, pengekrav, kontraktsrett, fast eiendom og strafferett. Andre jobber spesialisert med enkelte rettsområder, som for eksempel EØS-rett, patentrett eller selskapsrett.

For en advokat er det viktig å kunne uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig, samt ha god evne til å forstå skriftlig og muntlig fremstilling. Det hjelper også å være kritisk og selvstendig. En advokat bør dessuten ha gode mellommenneskelige evner, fordi yrket ofte innebærer mye kontakt med andre mennesker. I tillegg må man som advokat ha grunnleggende respekt for rettssystemet og for det å overholde lover og regler. Det kreves vandelsattest for å få advokatbevilling.

Som advokat har du en rekke arbeidsmuligheter, både i privat og offentlig sektor. Advokater i privat sektor jobber i advokatfirmaer, eller de er ansatt som advokat i private bedrifter eller organisasjoner. Mange starter også sin egen advokatvirksomhet og driver denne enten alene eller i kontorfellesskap med andre advokater.

I det offentlige jobber advokater for eksempel hos Regjeringsadvokaten eller som advokater i større kommuner. Ofte kan advokater ha styreverv som en del av virksomheten sin, og mange har også fått lederjobber i næringslivet.

Alle advokater er jurister, men ikke alle jurister er advokater.

Juristutdanningen er en fem- til seksårig universitetsutdannelse.

Beskrivelse og oversikt over utdanning

Når man er ferdig utdannet som jurist, kan man velge å gå videre for å bli advokat. Det vanligste vil da være å søke jobb som advokatfullmektig.

For å få tittelen advokat må du ha advokatbevilling. I tillegg til fullført juristutdannelse, er det flere formelle krav som stilles før du kan få bevilling som advokat:

• Du må ta et obligatorisk advokatkurs som tilbys i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø.
• Du må ha minst to års godkjent juridisk praksis, vanligvis som advokatfullmektig, dommerfullmektig, eller politifullmektig.
• I løpet av praksisperioden må du ha ført minst tre rettssaker for domstolene, eller ha gjennomført rettsmeklinger etter nærmere bestemte regler.
• Det kreves at du har hederlig vandel (ikke dømt for alvorlige forhold) for å få bevilling som advokat.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse. Ved flere studiesteder er det et begrenset antall med studieplasser, så det stilles høye krav til karakterer.

Se oversikt over studiesteder og poenggrenser på Samordna opptak.no

Etter- og videreutdanning
Alle advokater som er medlemmer av Advokatforeningen, må ta etterutdanning i form av kurs. Det stilles krav om et visst antall timer med etterutdanning i løpet av en femårs periode, og noen av kurstimene må handle om yrkesetikk.

Lønnsnivået for advokater kan variere svært mye, og avhenger blant annet av hvor lenge advokaten har jobbet, om advokaten er medeier (partner) i firmaet og hvilket fagfelt advokaten har spesialisert seg innenfor. Advokater tjener generelt godt.

Advokatforeningen
Norges juristforbund
jus.no

Kvalitetssikret av Advokatforeningen (2011)