Advokat

– Det jeg liker aller best med yrket, er å bidra til å løse problemet eller utfordringen folk kommer til oss med, forteller Hege Robudal Stenkløv.
Portrettbilde advokat Hege Stenkløv
Hege Robudal Stenkløv, 38 år
Advokat
Advokatfirmaet Angelshaug & Co, Volda
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Hvis man liker å omgås folk, være en problemløser og er litt analytisk, kan dette være yrket for deg.»
― Hege Robudal Stenkløv
Intervju:
Aleksandra Olsen
Publisert: 26.04.2021
«Hvis man liker å omgås folk, være en problemløser og er litt analytisk, kan dette være yrket for deg.»
― Hege Robudal Stenkløv
«Jeg vet aldri hvordan dagen blir, men det synes jeg er en av fordelene med å være advokat på et mindre advokatkontor. »
― Hege Robudal Stenkløv

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Etter at jeg ble ferdig utdannet har jeg ikke jobbet som advokat hele tiden. Blant annet har jeg jobbet som skattejurist hos Skatteetaten. Underveis i yrkeskarrieren slo tanken meg om å ta en stilling som advokat. Etter hvert som tanken modnet fant jeg ut at jeg ville ta sjansen og prøve meg for å utvide horisonten litt. Som advokat har man et bredt spekter av arbeidsoppgaver, og man har mulighet til å jobbe innenfor flere fagområder enn som ansatt i offentlig forvaltning. Det var kanskje det som lokket litt mot advokatyrket for min del. Likevel bruker man samme tenkemåte, den juridiske metoden, så erfaringen fra offentlig forvaltning drar jeg god nytte av.

Image
Advokat Hege Stenkløv på kontoret

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg vet aldri hvordan dagen blir, men det synes jeg er en av fordelene med å være advokat på et mindre advokatkontor.

Jeg jobber mye med saker innenfor strafferett, så plutselig kan det skje en del knyttet til det. Det hender at jeg sitter på kontoret og jobber, og plutselig blir jeg tilkalt til politiet for å bistå i et avhør, eller må i retten. Det at arbeidsdagen er litt uforutsigbar er noe jeg liker godt. Ellers går det i klientmøter og samtaler med andre advokater og motparter. Jeg må også gjøre kontorarbeid som å svare på telefoner, e-post eller lese meg opp på relevant stoff.

På vårt advokatkontor ønsker vi å bidra med de problemstillingene som folk måtte ha, uansett om det er barnefordeling, eiendom, testament eller krangling med naboen. På større kontorer jobber man kanskje innenfor et spesielt fagfelt, kanskje bare med arverett, forretningsjus eller skatt. Vi er nødt til å favne bredt, slik at folk ikke trenger å reise langt for å få bistand.

En alminnelig arbeidsdag strekker seg som oftest fra klokken 8 eller 9 til 16 eller 17. Noen dager kan det være at man må sitte litt lenger, eller ta frem pc-en på kveldstid. Fleksibiliteten er noe av det jeg liker ved å være advokat.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Utdanningsforløpet har endret seg siden jeg gikk på universitetet. Da jeg startet het det 1.- og 2. avdeling jus. Da jeg skulle begynne å studere ville jeg gjerne være i Trondheim, så jeg startet på folkeuniversitetet i Trondheim. Midt i studiene kom dagens ordning i forhold til studieår. Da disse endringene kom følte jeg at det ville være en fordel å følge undervisningen på universitetet, og jeg flyttet derfor til Bergen. Der fullførte jeg en master i rettsvitenskap. I dag er studiet en 5-årig mastergrad.

For å kunne bli advokat må man først være ansatt som advokatfullmektig hos et advokatkontor. Man arbeider da under en advokat og normalt er fullmektigtiden to år. I løpet av denne tiden er det et krav om at man møter i retten for å få prosedyreerfaring. Advokatfullmektigtiden er litt som en lærlingtid.

Sett bort ifra selve utdanningen tror jeg at det er viktig at man er glad i å møte andre mennesker. Man forholder seg til mennesker i stort sett alle saker. Jeg jobber mest med personlig relaterte saker. Jeg kan hjelpe selskaper og, men oftest er det et menneske som jeg skal bistå. Det å møte folk som står i utfordrende situasjoner, og være med på å løse problemene og bistå i den prosessen, er jo grunnen til at vi er her.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Yrket passer ikke for deg som har lyst til å være fysisk aktiv på jobb. Vi sitter mye stille siden skrivearbeid og kontorjobb er en stor del av arbeidshverdagen. Ellers er advokater ofte ganske forskjellige, og man finner ulike personlighetstyper innenfor yrket, så jeg vil ikke si at en spesiell personlighetstype ikke passer til å være advokat. Det kommer helt an på hva man vil jobbe med innenfor yrket. Men et tips fra meg er at man bør være analytisk.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker aller best med yrket er å bidra til å løse problemet eller utfordringen folk kommer til oss med. Jeg liker godt å arbeide med strafferett og er for tiden fast bistandsadvokat. Da bistår jeg fornærmede i saker hvor man har krav på det. Det er ofte mennesker i en krisesituasjon. Det å bistå er både krevende og givende. Jeg tar også forsvareroppdrag for å ha erfaring fra den siden i en straffesak.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Personlig så liker jeg minst å kjenne på at man kan være på etterskudd. Man tenker gjerne at man skal rekke en god del i løpet av en dag, men fordi arbeidsdagen kan være uforutsigbar, er det ikke alltid at man gjør det. Uforutsigbarheten gjør jobben spennende og bra, men noen ganger forårsaker dette at man ikke rekker det som opprinnelig var planlagt. Det kan noen ganger oppleves litt frustrerende.

Det er også viktig å skaffe seg "friminutt". Man kan ikke ta med alle saker og skjebner hjem, for da får ikke hodet fri. Når jeg er hjemme trenger jeg hodet for å være til stede med familien. Jeg har blitt flinkere til å tenke at "det får jeg ikke gjort noe med nå når jeg har gått for dagen", selv om det er lettere sagt enn gjort.

Image
Advokat Hege Stenkløv leser Norges lover

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– For det første må man ha en interesse for hvordan samfunnet fungerer, tenker jeg. På studiet er det en del teori, men når man begynner i jobb skal vi anvende den juridiske metoden i praktiske tilfeller. Man må evne å omsette kunnskap fra teori til praktiske problemstillinger. Hvis man liker å omgås folk, være en problemløser og er litt analytisk, kan dette være yrket for deg. Som advokat er det selvfølgelig også viktig at man har god formidlingsevne, både skriftlig og muntlig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med en master i jus fungerer man litt som en potet. Man kan plasseres i utrolig mange stillinger. Det gjelder ikke bare stillinger som omhandler jus. På studiet lærer man en måte å tenke på, metodetenking, som er fin å ta med inn i andre yrker og, for eksempel i forvaltning, som leder og i bank og finans. Jeg vil si at mulighetene er mange og det vil være litt opp til den enkelte hva man har lyst til og passer til.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er litt forskjellige lønnsløsninger for advokater. Veldig mange knytter det opp mot bonus, og det kan variere avhengig av om man jobber for seg selv i et mindre firma eller hos et stort firma. En advokat hadde ifølge SSB en lønn på kroner 68 830 i måneden per 2019. Lønna vil stige med ansiennitet.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg anser sjansene for å få seg jobb innenfor dette yrket som gode!

Tilhørende utdanninger

Juss - rettsvitenskap

Juss, eller rettsvitenskap, handler om lov, rett og juridisk metode. Store deler av samfunnet er regulert gjennom lover og regler, og juss er dermed et svært variert fagfelt.

Finn studier