Patolog
Patologer er leger med ytterligere spesialisering. Patologer ser på forandringer i organer, vev og celler for å forklare sykdom.
Om jobben
En patologer er en lege med spesialisering innenfor medisinfeltet patologi. Patologer konsentrerer seg om sykelige forandringer i organer, vev og celler. Patologer stiller diagnoser på vev- og celleprøver, og har mikroskopet som viktigste arbeidsverktøy.
Vanlige arbeidsoppgaver for en patolog:
- undersøke prøver av kroppsvæsker eller kroppsvev (biopsier) som legene tar av pasientene, og stiller diagnoser med hensyn til type sykdom (for eksempel ondartet eller godartet), til utbredelse (er alt fjernet?) eller effekt av behandling (er det fortsatt sykdom igjen?)
- bidra til obduksjoner for å finne dødsårsak
- bidra dersom det oppstår uventede problemer under operasjon
- være tilstede under operasjoner for å ta prøver underveis
Patologer som arbeider med dyr er som regel veterinærer eller zoologer med patologi som spesialisering. Botanikere bruker patologi på planter.
Personlige egenskaper
For å kunne arbeide som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker, og du må ha gode kommunikasjonsevner. I tillegg må du være innstilt på å holde deg oppdatert i forhold til medisinsk og teknologisk utvikling. Du må kunne se hver enkelt pasient som et individ, og behandle dem så objektivt som mulig. Som lege må du også kunne takle eventuelle krisesituasjoner.
Hvor jobber patologen?
En patolog arbeider først og fremst på større, offentlige sykehus. I Norge finnes få private patologilaboratorier. Ellers arbeider mange patologer med forskning på universiteter og høgskoler.
Utdanning
For å bli patolog må du ha en fullført medisinutdannelse og i tillegg en spesialisering på minimum fem år. Ett av årene under spesialiseringen kan brukes på forskning. Tillegsutdanningen tas mens du er praktiserende lege.
Yrkesstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium som er tilgjengelig ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Gjennom hele studiet er studentene i jevnlig kontakt med pasienter, og det legges vekt på at praksisen skal være så allsidig som mulig. Etter endt studietid følger en obligatorisk turnusperiode på et og et halvt år.
Se utdanningssteder for medisinstudiet
Opptakskrav
Søkere til medisinstudier må ha spesiell studiekompetanse med en realfagskombinasjon, og det stilles krav til gode karakterer. Alle universitetene har forskjellige kvoteordninger på medisinstudiene, så opptakskravene kan variere fra sted til sted. Nye regler sier også at du kan få opptak på grunnlag av relevant erfaring, så det er lurt å sjekke opptaksreglene ved de aktuelle studiestedene.
Se oversikt over studiesteder og poenggrenser hos Samordna opptak
Etter- og videreutdanning
Patologer er videreutdannede leger. Medisinyrket krever at du kontinuerlig er oppdatert, særlig innenfor din spesialisering. Faglig påfyll er nødvendig for å kunne henge med i den medisinske forskningen og utviklingen generelt.
Lønn
Ifølge Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittlig månedslønn for leger i private helse- og sosiale omsorgstjenester 65 100 kroner. For leger i helseforetakene er gjennomsnittslønna 61 400 kroner (Kilde: SSB 2010).
Gjennomsnittlig årslønn er derfor rundt 750 000 kroner. Dette er gjennomsnittstall for alle legeyrker uavhengig av spesialisering, og lønnsnivået kan variere mye.
Mer informasjon
Den norske patologforeningen
Den norske legeforening
Yngre legers forening
European Society of Pathology
Kvalitetssikret av Den Norske Patologforening (2009)


Spørsmål og svar
Vi inviterer til åpen dialog på våre yrkessider. Her kan du både stille spørsmål, besvare spørsmål og få svar fra andre brukere. Utdanning.no besvarer ikke spørsmål. Vi oppfordrer spesielt studenter, yrkesutøvere, fagforbund og organisasjoner til å svare på spørsmål. Før du stiller et spørsmål, kan det være lurt å sjekke om spørsmålet har vært stilt tidligere.
Torun Olsen, webredaktør