Klinisk ernæringsfysiolog

Som klinisk ernæringsfysiolog utøver du medisinsk ernæringsbehandling av personer med svært ulike sykdommer og tilstander knyttet til ernæring og kosthold. En del av jobben kan også være å forebygge sykdommer gjennom opplysningsarbeid.

I alle aldersgrupper finnes mennesker med sykdommer eller tilstander som på ulike måter kan knyttes til kosthold. Mange av disse har behov for individuell veiledning og behandling. Spesielt viktig er dette for pasienter som kun kan bli friske ved kostholdsbehandling. Eksempler på dette er pasienter med cøliaki, matallergi, matintoleranse og medfødte metabolske sykdommer. I tillegg er kostveiledning vesentlig i forebygging og behandling av sykdommer knyttet til livsstil som hjertekarsykdom, diabetes type 2 og overvekt.

Vanlige arbeidsoppgaver for en klinisk ernæringsfysiolog:

• Kartlegge og vurdere ernæringsstatus og behov ut i fra sykehistorie, høyde og vekt, relevante blodprøver, kostholdsanamnese og – registrering.
• Iverksette tiltak og bistå i aktiv ernæringsbehandling (spesialkost, næringsdrikker, sondeernæring og/eller intravenøs ernæring)
• Gi individuell veiledning om kost og ernæring til pasienter
• Gi veiledning og opplæring av pårørende, barnehager og skoler
• Bidra med veiledning og opplæring av annet helsepersonell
• Bidra til utvikling og implementering av informasjonsmateriell og prosedyrer

Kliniske ernæringsfysiologer jobber også med forskning og bidrar til å utvikle fagområdet. Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Kliniske ernæringsfysiologer jobber ofte i spesialisthelsetjenesten (sykehus), både med pasientgrupper, polikliniske og inneliggende pasienter. I fremtiden kan det, blant annet som følge av samhandlingsreformen også bli stillinger for kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten.. Noen kliniske ernæringsfysiologer jobber også som selvstendig næringsdrivende.

Opplysningskontorer, matvare- og legemiddelindustri, skoleundervisning, forvaltning og politikk (som Helsedirektoratet) er andre aktuelle arbeidssteder for kliniske ernæringsfysiologer.

Kliniske ernæringsfysiologer jobber ofte i spesialisthelsetjenesten (sykehus), både med pasientgrupper, polikliniske og inneliggende pasienter, men noen jobber også selvstendig.

Opplysningskontorer, matvare- og legemiddelindustrien, Helsedirektoratet og kommunehelsetjenesten er andre aktuelle arbeidsplasser for kliniske ernæringsfysiologer.

Du kan utdanne deg til klinisk ernæringsfysiolog gjennom et 5-årig masterstudium. Utdanningen finnes ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Opptakskrav
Krav til forkunnskaper for å søke bachelor i ernæring (UiO)/human ernæring (UiB) er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (MEROD):

• Matematikk R1 eller Matematikk S1+S2
• Fysikk 1
• Kjemi 1+2

Søkere som får tilbud om plass på studiet i klinisk ernæring må legge frem politiattest.

Fra og med studieåret 2011/2012 tas studentene kun opp til vårsemesteret ved Universitetet i Oslo til et integrert 5-årig studium i klinisk ernæring. Bachelor i human ernæring ved Universitetet i Bergen kvalifiserer til opptak til master i klinisk ernæring ved samme universitet. Opptak til bachelor- og masterstudiene i Bergen foregår fremdeles på høstsemesteret.

Etter- og videreutdanning
Det er per i dag ingen formell spesialisering innen klinisk ernæring, men du kan ta en doktorgrad i klinisk ernæring i samarbeid med universitetet i Oslo eller Bergen. Etterutdanning er mulig i form av kurs og seminarer som er relatert til fagfeltet du jobber innen.

Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF)

Kvalitetssikret av kliniske ernæringsfysiologers forening (2012)