Klinisk ernæringsfysiolog

Kliniske ernæringsfysiologer hjelper mennesker med sykdommer eller tilstander som på ulike måter er knyttet til kostholdet.

Om jobben

Som klinisk ernæringsfysiolog behandler og veileder du personer med ulike sykdommer knyttet til ernæring og kosthold. En del av jobben er å forebygge sykdommer gjennom opplysningsarbeid.

Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Vanlige arbeidsoppgaver for en klinisk ernæringsfysiolog:

  • vurdere status og iverksette tiltak knyttet til ernæringsbehandling (spesialkost, næringsdrikker, sondeernæring og/eller intravenøs ernæring)
  • gi individuell veiledning om kost og ernæring til pasienter
  • gi veiledning/opplæring av pasienter og pårørende, barnehager, skoler
  • bidra i opplæring og veiledning av annet helsepersonell
  • forskning

I alle aldersgrupper finnes mennesker med sykdommer eller tilstander som på ulike måter kan forbindes med kostholdet. Mange av disse har behov for individuell veiledning og behandling. Spesielt viktig er dette for pasienter som bare kan bli friske ved å endre kosthold. Eksempler på dette er pasienter med cøliaki, metallallergi og matintoleranse, samt sykdommer knyttet til livsstil som hjertekarsykdom, diabetes type 2 eller overvekt.

Personlige egenskaper

Som helsepersonell bør du like å jobbe med mennesker. Du bør ha interesse for kosthold, medisinske spørsmål, fysiologi og biologi. I jobben forholder kliniske ernæringsfysiologer seg, som annet helsepersonell, til en rekke andre fagpersoner, og dette innebærer at du bør like å jobbe i team.

Hvor jobber ernæringsfysiologen?

Kliniske ernæringsfysiologer jobber ofte i spesialisthelsetjenesten (sykehus), både med pasientgrupper, polikliniske og inneliggende pasienter, men noen jobber også selvstendig.

Opplysningskontorer, matvare- og legemiddelindustrien, Helsedirektoratet og kommunehelsetjenesten er andre aktuelle arbeidsplasser for kliniske ernæringsfysiologer.

Utdanning

Du kan utdanne deg til klinisk ernærigsfysiolog gjennom et 5-årig masterstudium.

Se oversikt over studiesteder

Opptakskrav
Opptakskrav Univeristetet i Oslo/Universitetet i Bergen:

Se Samordna opptak for studiesteder og poenggrenser

Bachelor i ernæring/human ernæring kvalifiserer til opptak til master i klinisk ernæring ved Universitetene i Oslo og Bergen.

Etter- og videreutdanning
Det er per i dag ingen formell spesialisering innen klinisk ernæring, men du kan ta en doktorgrad i klinisk ernæring i samarbeid med universitetet i Oslo eller Bergen. Etterutdanning er mulig i form av kurs og seminarer som er relatert til fagfeltet du jobber innen.

Mer informasjon

Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF)

Kvalitetssikret av kliniske ernæringsfysiologers forening (2009)

Oppdatert:

3 nov 2011
Skriv ut

Spørsmål og svar

Vi inviterer til åpen dialog på våre yrkessider. Her kan du både stille spørsmål, besvare spørsmål og få svar fra andre brukere. Utdanning.no besvarer ikke spørsmål. Vi oppfordrer spesielt studenter, yrkesutøvere, fagforbund og organisasjoner til å svare på spørsmål. Før du stiller et spørsmål, kan det være lurt å sjekke om spørsmålet har vært stilt tidligere.

Torun Olsen, webredaktør

Den kliniske ernæringsfysiologen gir råd om sunn mat
Foto: Epsos.de
bildelisensikon
Linn Helene Stølen
Klinisk ernæringsfysiolog - yrkesintervju
- Klinisk ernæringsfysiolog er et fremtidens yrke, sier Linn Helene Stølen.
Student i klinisk ernæring, Stine Malvik
Klinisk ernæring - Utdanningsintervju
- Det blir bare mer og mer fokus på ernæring og trening. Det gjør kompetansen til klinisk ernæringsfysiologer stadig mer ettertraktet, sier student i klinisk ernæring, Stine Malvik.

De som har helse-, sosial- og idrettsfag som sin høyeste utdanning jobber med

Pst.Yrker
12%
Spesialsykepleiere og jordmødre
9%
Sykepleiere
8%
Høyskolelektor
5%
Leger
5%
Fysioterapeuter, ergoterapeuter...
5%
Stipendiat
5%
Ernæringsfysiologer
4%
Ledere i undervisning, helse- o...
3%
Andre yrker innen offentlig adm...
3%
Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere
2%
Rådgiver
2%
Personal- og organisasjonskonsu...
2%
Grunnskolelærere
2%
Sosionomer, barnevernspedagoger...
2%
Universitets- og høyskolelektor...
2%
Seniorrådgiver
2%
Annet pleie- og omsorgspersonale
2%
Lektorer og adjunkter i videreg...
2%
Universitetslærer
1%
Funksjonærer innen administrasjon
1%
Tannleger
1%
Bioingeniører og -teknikere
1%
Ledere i offentlig administrasjon
1%
Førstekonsulent
1%
Økonomisk og samfunnsvitenskape...
1%
Førstelektor
1%
Vernepleiere
1%
Administrerende direktører
1%
Barne- og ungdomsarbeidere o.l.
1%
Andre sivilingeniører og tilsva...
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget