Kjøttskjærer

Kjøttskjærerens arbeid begynner der slakteren har avsluttet sitt arbeid. Kjøttskjæreren skjærer ned skrotten til ferdige råvarer for videre produksjon eller salg, som fileter, biffer og andre kjøttstykker.

Vanlige arbeidsoppgaver for en kjøttskjærer:

• ta imot, veie og kontrollere skrotter
• nedskjæring av skrotter, og tilskjæring til fileter, biffer m.m
• standardisering og kvalitetssjekk av råvarer
• bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr

Du arbeider for det meste manuelt, med kniven som ditt viktigste arbeidsredskap, men med god hjelp av automatisk løfte- og tilbringerutstyr.

For å kunne utføre jobben godt trenger du god fysikk og kunnskap om dyrets anatomi, råstoffenes egenskaper, sortering og skjæringsstandarder, stykningsbeskrivelse og analyser. Som kjøttskjærer må du være effektiv og nøyaktig for å ivareta kvalitet, hygiene og økonomi.

En kjøttskjærer arbeider i moderne nedskjæringsbedrifter med kontrollert klima. Det vanligste er å arbeide i en spesialisert bedrift, hvor du enten skjærer storfe, svin, lam eller fjærfe. Det finnes også mindre bedrifter hvor du gjerne deltar i flere deler av kjøttforedlingen.

Utdanningsløpet i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift:

• Videregående trinn 1 (Vg1): restaurant- og matfag
• Videregående trinn 2 (Vg2): matfag
• To års opplæring i bedrift: kjøttskjærerfaget

Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev.

Opptakskrav
Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning
Det er mulig å ta kjøttbransjens diplomfagutdanning etter endt fagutdanning. Dersom du har svennebrev, kan du også ta mesterbrev i kjøttskjærefaget.

Se mesterbrev.no

Med generell studiekompetanse kan du studere næringsmiddelfag ved en høgskole.

Det er vanlig å benytte akkordavlønning i kjøttskjærerfaget. Å jobbe på akkord betyr at du lønnes etter hvor mye du kjøtt du skjærer.

NHO Mat og Bio
Se læreplan hos Utdanningsdirektoratet
Se kompetanseplattformen hos vilbli.no
Mesterbrev.no

Kvalitetssikret av NHO Mat og Bio (2009)