Dataelektroniker

Dataelektronikeren arbeider med elektroniske og datatekniske systemer og utstyr.

Om jobben

Som dataelektroniker jobber du med installasjon, drift og vedlikehold av elektroniske og datatekniske systemer og utstyr. Dette kan være alt fra multimedieustyr til luftovervåkingsradarer, avhengig av hvilket fagfelt du velger å spesialisere deg i.

Vanlige arbeidsoppgaver for dataelektronikeren:

  • bruke og behandle PC-utstyr og programvare
  • opprette kommunikasjon mellom forskjellige typer elektronisk utstyr og systemer
  • jobbe med sikkerhet og kommunikasjon
  • feilsøke og rette feil
  • veilede i valg og bruk av ustyr og systemer

Utviklingen i faget har gått fra analog til digital, og svært mye av arbeidet handler derfor nå om bruk av digitale verktøy og hjelpemidler. Mens det tidligere i første omgang handlet om TV og radio, innebærer nå dataelektronikerfaget en rekke kompetanseområder, og det er derfor viktig at dataelektronikeren har bred kunnskap om mange felt.

Yrket ble tidligere omtalt som serviceelektroniker, og har likhetstrekk med produksjonselektronikeren.

Personlige egenskaper

Som dataelektroniker må du interessere deg for teknologi og utviklingen av denne. Du må arbeide effektivt, ha høyt fokus på sikkerhet, og være flink til å se løsninger på problemer. Videre må du kunne kommunisere og yte service.

Hvor jobber dataelektronikeren?

Som dataelektroniker kan du jobbe i både små og store bedrifter i de fleste bransjer. Du kan være eneste datafaglige ansatt i en liten bedrift, eller tilhøre en større IT-avdeling i en stor bedrift. Du kan også være ansatt i et firma som tilbyr datatekniske tjenester, være innleid som konsulent, eller drive om selvstendig næringsdrivende.

Utdanning

Utdanningsløpet i videregående opplæring er femårig, der to år består av opplæring i bedrift:

  • Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag
  • Videregående trinn 2 (Vg2): data og elektronikk
  • Videregående trinn 3 (Vg3): dataelektroniker
  • To år opplæring i bedrift: dataelektronikerfaget

Opptakskrav
Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning
Du kan ta allmennfaglig påbygning for å få generell studiekompetanse. Dette gir rett til å studere ved høyskoler og universitet. Der kan du for eksempel studere elektronikk eller teknologiske fag.

Se oversikt over utdanninger

Vær oppmerksom på at mange utdanningsinstitusjoner lar deg gå y-veien som et alternativ til å måtte ta påbygning. Y-veien er et tilbud hvor studenter med relevant fagskole og yrkesfag i videregående opplæring kan få et spesielt tilrettelagt studieløp.

Lønn

Gjennomsnittlig årslønn for elektrikere og elektronikere i bygg- og anleggsbransjen er 386 400 (SSB 2009).

Gjennomsnittlig årslønn for elektrikere og elektronikere i handelsbransjen er 423 600 (SSB 2010).

Mer informasjon

Oppdatert:

17 aug 2011
Skriv ut

Spørsmål og svar

Vi inviterer til åpen dialog på våre yrkessider. Her kan du både stille spørsmål, besvare spørsmål og få svar fra andre brukere. Utdanning.no besvarer ikke spørsmål. Vi oppfordrer spesielt studenter, yrkesutøvere, fagforbund og organisasjoner til å svare på spørsmål. Før du stiller et spørsmål, kan det være lurt å sjekke om spørsmålet har vært stilt tidligere.

Torun Olsen, webredaktør

Interesse
Dataelektronikk
bildelisensikon
Dataelektronikerelev Kim Smedsrud
Dataelektroniker - Utdanningsintervju
Kim Smedsrud har interesse for teknologi og utvikling og synes utdanning som dataelektroniker passer han perfekt.

BetaService- og telemontører har følgende utdanninger

Pst.Utdanninger
73%
Elektrofag (videregående)
5%
Elektrofag
5%
Videregående
3%
Mekaniske fag (videregående)
2%
Informasjons- og datateknologi ...
2%
(ukjent utdanning)
2%
Bygg og anlegg (videregående)
1%
Fagskole
1%
Informasjons- og datateknologi
1%
Økonomisk-administrative fag (v...
1%
Militær utdanning
1%
Mekaniske fag
0%
Økonomisk-administrative fag
0%
Næringsmiddelproduksjon (videre...
0%
Produksjon av tre, papir, plast...
0%
Helse-, sosial- og idrettsfag (...
0%
Humanistiske og estetiske fag
0%
Idrettsfag (videregående)
0%
Naturvitenskapelige fag, håndve...
0%
Primærnæringsfag (videregående)
0%
Handelsfag (videregående)
0%
Kjemiske fag (videregående)
0%
Markedsføring
0%
Tegne-, grafikk-, maler- og sku...
0%
Yrkessjåførfag (videregående)
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget

De som har elektrofag (videregående) som sin høyeste utdanning jobber med

Pst.Yrker
31%
Elektrikere, elektronikere o.l.
6%
Energimontører
4%
Service- og telemontører
3%
Elektronikk- og telekommunikasj...
3%
Andre ingeniører og teknikere
2%
Automatikere, tavlemontører, vi...
2%
Tekniske og kommersielle salgsr...
2%
Butikkmedarbeidere o.l.
2%
Systemutviklere og programmerere
2%
Dataingeniører og -teknikere
2%
Vaktmestere o.l.
2%
Mekanikere innen flytekniske fag
1%
Energioperatører
1%
Ingeniører og teknikere innen p...
1%
Rørleggere og vvs-montører
1%
Ledere i olje- og gassutvinning...
1%
Elkraftingeniører og -teknikere
1%
Selgere (engros)
1%
Operatører ved olje- og naturga...
1%
Operatører innen olje- og gassu...
1%
Bygningsingeniører og -teknikere
1%
Elektriker
1%
Operatører og montører innen pr...
1%
Lagermedarbeidere og materialfo...
1%
Maskiningeniører og -teknikere
1%
Industrimekanikere
1%
Administrerende direktører
1%
Sivilingeniører (bygg og anlegg)
1%
Hjelpearbeidere innen bygg, anl...
1%
Kontormedarbeidere
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget