Børsemaker

Børsemakeren arbeider hovedsakelig med reparasjoner og tilpassing av våpendeler og våpen.

Om jobben

Som børsemaker reparerer, justerer, tilpasser, monterer og lager du våpen, våpendeler og reservedeler. Du jobber med ulike materialer som stål, tre og plast og andre kunststoffer, og må kunne beherske tradisjonelle arbeidsteknikker så vel som moderne maskiner og metoder. I enkelte tilfeller kan børsemakeren få i oppdrag å lage et våpen etter en kundes spesielle ønsker, men de fleste våpen som er i bruk i dag er serieprodusert i en industrivirksomhet.

Vanlige arbeidsoppgaver for børsemakeren:

  • reparere og produsere våpendeler og våpen som brukes til jakt og sportsskyting
  • bearbeide, sammenføye og overflatebehandle ulike materialer
  • sette sammen våpen av egenproduserte og innkjøpte deler
  • veiledning av kunder, som oftest er sportsskytere og/eller jegere.
  • vedlikeholde maskiner og verksted

Personlige egenskaper

Foruten allsidige håndverksferdigheter, må børsemakeren være nøyaktig og ha kjennskap til ballistikk og matematiske beregningsmetoder for våpentekniske konstruksjoner. Du må kunne arbeide selvstendig og være serviceinnstilt.

Hvor jobber en børsemaker?

Børsemakere arbeider i eget verksted eller kan være ansatt i forretninger som selger våpen eller i Forsvaret. For å få bevilgning fra Politidirektoratet til å drive børsemakerverksted, setter Våpenforskriften bl.a. krav om faglige kvalifikasjoner på nivå med svennebrev.

Utdanning

Utdanningsløpet for børsemaker i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift.

  • Videregående trinn 1 (Vg1): design og håndverk eller teknikk og industriell produksjon
  • Videregående trinn 2 (Vg2): børsemaker
  • To års læretid i en bedrift : børsemakerfaget

Etter endt læretid kan du ta svennebrev for å få tittelen børsemaker.

Opptakskrav
Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning
Etter bestått svenneprøve og minst to års praksis, kan man ta mesterbrev.

Sjekk Mesterbrev.no

Som børsemaker må du ta påbygning til generell studiekompetanse for å kunne studere videre ved høgskole, teknisk fagskole eller universitet.

Lønn

Lønnsnivå avhenger av arbeidssted, kompetanse og ansiennitet.

Mer informasjon

Se læreplanen hos Utdanningsdirektoratet
Se kompetanseplattformen hos vilbli.no
Mesterbrev.no
Design og håndverk

Kvalitetssikret av Norges Børsemakerforbund og Norsk Handverksutvikling

Oppdatert:

26 okt 2011
Skriv ut

Spørsmål og svar

Vi inviterer til åpen dialog på våre yrkessider. Her kan du både stille spørsmål, besvare spørsmål og få svar fra andre brukere. Utdanning.no besvarer ikke spørsmål. Vi oppfordrer spesielt studenter, yrkesutøvere, fagforbund og organisasjoner til å svare på spørsmål. Før du stiller et spørsmål, kan det være lurt å sjekke om spørsmålet har vært stilt tidligere. Dobbeltsjekk alltid informasjon du får fra andre brukere.

Torun Olsen, webredaktør

Kategori
Interesse
Børsemaker Runar Jonsson
Børsemaker - Yrkesintervju
Børsemaker Runar Jonsson måtte flytte langt for å få seg jobb, men møter til gjengjeld folk med samme lidenskap for våpen som han selv hver dag.
Lærling i børsemakerfaget Jon-Even Ballo
Børsemaker - Lærlingintervju
Jon-Even Ballo har alltid hatt interesse for jakt og våpen, og er svært fornøyd med børsemaker-utdanningen. Der lærer han å bruke hodet, fingrene og fantasien.

De som har mekaniske fag (videregående) som sin høyeste utdanning jobber med

Pst.Yrker
12%
Bilmekanikere
7%
Industrimekanikere
4%
Lagermedarbeidere og materialfo...
3%
Sveisere
3%
Platearbeidere
3%
Butikkmedarbeidere o.l.
2%
Maskinarbeidere
2%
Landbruks- og anleggsmaskinmeka...
2%
Operatører innen annen kjemisk ...
2%
Bilskadereparatører
2%
Operatører innen olje- og gassu...
2%
Lastebil- og vogntogførere
2%
Andre ingeniører og teknikere
2%
Operatører innen metallvareprod...
2%
Ingeniører og teknikere innen p...
2%
Vaktmestere o.l.
1%
Grafiske trykkere
1%
Tekniske og kommersielle salgsr...
1%
Maskiningeniører og -teknikere
1%
Anleggsmaskinførere
1%
Ledere i olje- og gassutvinning...
1%
Grafikere (førtrykk) o.l.
1%
Resepsjonister og opplysningsme...
1%
Vei- og anleggsarbeidere
1%
Maskinsjef
1%
Motormekanikere
1%
Rørleggere og vvs-montører
1%
Overflatebehandlere og lakkerere
1%
Elektrikere, elektronikere o.l.
1%
Hjelpearbeidere innen industri
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget