Psykolog

– Når man møter andre mennesker og får høre deres problemer, så møter man seg selv ofte i døra, sier Annicken Martinez Aasen.
Portrett av Annicken Martinez Aasen
Annicken Martinez Aasen, 44 år
Psykologspesialist
Helseetaten, Oslo
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Man må i hvert fall være interessert i og nysgjerrig på folk, men utenom det er det store forskjeller på psykologer»
― Annicken Martinez Aasen
Intervju:
Jonina Reynisdottir
Publisert: 02.12.2021
«Man må i hvert fall være interessert i og nysgjerrig på folk, men utenom det er det store forskjeller på psykologer»
― Annicken Martinez Aasen
«Da jeg savnet å jobbe som en klinisk psykolog, så starte jeg min egen privatklinikk under eget firma. »
― Annicken Martinez Aasen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte å bli psykolog fordi jeg alltid har likt å tenke på hvorfor folk gjør som de gjør, jeg har alltid vært nysgjerrig på mennesker. Det begynte da jeg var barn, da snakket jeg mye med foreldrene mine om menneskers atferd. 

På videregående så tenkte jeg at jeg ville bli psykolog, men jeg husker ikke helt hvorfor jeg bestemte meg for det. Jeg husker bare at mamma sa at jeg burde bli statsviter og ikke psykolog, fordi da måtte jeg høre om andres problemer hele dagen. Da svarte jeg «mamma, jeg skal bli psykolog uansett».

Image
Kvinne med rosa jakke sitter ved skrivebord og skriver på datamaskin

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber litt annerledes enn en vanlig klinisk psykolog. Jeg sitter for det første i åpent kontorlandskap, noe som er uvanlig for en psykolog. Jeg jobber i Helseetaten, Oslo kommunes fagetat, og her er vi to psykologer. Vi jobber veldig tverrfaglig med mange andre faggrupper. Vi svarer på oppgaver fra byrådsavdelingene og politikerne og gjør kartleggingsoppdrag om psykisk helse. Bydelene og helsetjenestene kan spørre oss om noe, og det samme kan politikerne. Vi svarer ut ifra faget vårt. Vi fungerer som et mellomledd, og kan ha oppgaver som likner på oppgavene til Helsedirektoratet, bare at de har et nasjonalt ansvar, mens vi har ansvar for Oslo.

Jeg kan også sitte i ressursgrupper når Helsedirektoratet skal lage nasjonale standarder. Da kan de spørre hvordan ting er i Oslo, og da må jeg svare. Da må jeg ha god oversikt over hvordan helsetjenestene i byen jobber med ulike psykiske plager i befolkningen.

I det siste har mange vært opptatt av hvordan vi jobber med spiseforstyrrelser i Oslo. For å kunne svare på slike spørsmål må jeg ha hatt god dialog med helseinstansene i de 15 bydelene i Oslo. Vi er ofte i kontakt, og innhenter informasjon med sykehus, BUP og lignende. Da kan vi spørre de hvordan ting ser ut for de nå, om det er mye pågang og lignende. Jeg samarbeider med mange instanser i Oslo og må ha god relasjon til mange: sykehus, PPT, kommunale tjenester, ledere rundt omkring. Å være god på relasjoner og like samarbeid med andre er viktig.

Jeg savnet å jobbe som klinisk psykolog, så derfor startet jeg også min egen privatklinikk under eget firma. Der tilbyr jeg samtaler som klinisk psykolog. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli psykolog må man gå profesjonsstudiet i psykologi, som er en seksårig utdannelse. For å bli spesialist kreves det fem års etterutdanning i kombinasjon med praksis, oppgaveskriving og utdannelse.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Det vet jeg ikke. Man må i hvert fall være interessert i og nysgjerrig på folk, men utenom det er det store forskjeller på psykologer. Man kan jobbe veldig allsidig, og ikke nødvendigvis klinisk. Man kan for eksempel forske.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det er vanskelig å svare på, men det å være psykolog har formet hele meg og hvordan jeg ser på verden og mennesker. Det har blitt en integrert del av meg. Jeg har blitt et klokere menneske, en bedre mamma og bedre person. Det er en gave som terapeut å være så tett på andre, det er en tillitserklæring å være klinisk psykolog. Man sitter med utrolig nyttig kunnskap som man kan bruke på samfunnsnivå. Som psykolog kan man si noe om hva som fremmer god helse og det opplever jeg som veldig meningsfullt.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Som psykolog er du nesten aldri sikker på noe som helst. Man blir veldig god til å drøfte, og si at «på den ene siden er det sånn, på den andre siden er det sånn». Det blir vanskeligere og vanskeligere å bli skråsikker på noe. Det at jeg tenker slik gjør meg fleksibel og raus med andre, men det kan også være krevende.

Det er også krevende å ha for mye klinisk arbeid over lang tid. Jeg tror det underkommuniseres hvor vanskelig det er. Det er mye ansvar å for eksempel være den ene personen som vet hvor vondt en person har det. Man kan kjenne på utilstrekkelighet som psykolog. 

Image
Kvinne med rosa jakke sitter ved skrivebord foran datamaskin og prater i mobil.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg tror det er viktig å være interessert i andre og å orke å rydde i sin egen innside. Når man møter andre mennesker og får høre deres problemer, så møter man ofte seg selv i døra. For å kunne hjelpe andre må du jobbe med deg selv. Du må ha et ryddig indre.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan velge mange nye retninger innen psykologi, for eksempel klinisk psykologi, organisasjonspsykolog, rus eller sakkyndighetsarbeid. Det er en lang liste over spesialiteter du kan ta, men de fleste blir kliniske psykologer. På grunn av en satsing fra Helsedirektoratet har flere psykologer begynt å jobbe på systemnivå i kommunene, som jeg gjør.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Omtrent 600 000 i året som nyutdannet, omtrent 800 000 som spesialist.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene er veldig gode! Det kan være litt vanskelig å få jobb i Oslo som nyutdannet, men hvis du er villig til å bevege litt på deg, så finner du jobb. Det er stor etterspørsel i kommunene. 

Det er en veldig viktig at psykologene bruker kompetansen sin på samfunnsnivå – får du tilbud om en jobb i kommunen så ta den! Det er kjempemye moro man får gjort, og psykologi er relevant i all samfunnsutvikling.

Tilhørende utdanninger

Psykologi profesjonsstudium

For å få tittelen psykolog må du ta et seks år langt profesjonsstudium i psykologi.

Finn studier
Psykologiske fag

Du lærer om hvorfor mennesker handler og tenker som de gjør, og om hvordan hjernen reagerer på ulike inntrykk.

Finn studier