Øre-nese-hals-spesialist

Stines spesialitet er å undersøke og reparere sykdom i noen av de minste rommene i kroppen.
Stine likte realfag og var ville ha et yrke som kombinerte noe praktisk med det å være lege.
Stine Fryjordet Wiik, 54 år
Øre-nese-hals-spesialist
Øre-Nese-Hals-avdelingen på Drammen sykehus Vestre Viken
«Det at pasientgruppen er fra nyfødt til veldig gammel, og at det er et bredt spekter av undersøkelsesteknikker og diagnoser, gjør at jobben aldri kjennes ensformig. »
― Stine Fryjordet Wiik
Intervju:
Bente Delmas
Publisert: 28.08.2023
«Det at pasientgruppen er fra nyfødt til veldig gammel, og at det er et bredt spekter av undersøkelsesteknikker og diagnoser, gjør at jobben aldri kjennes ensformig. »
― Stine Fryjordet Wiik
«Arbeidsdagene på sykehuset varierer mellom poliklinikk, operasjoner og vakt. »
― Stine Fryjordet Wiik

Hvorfor valgte du å bli øre- nese- halsspesialist?

– Jeg begynte på medisin fordi realfag var det jeg likte best på videregående. Jeg kommer fra en familie med flere leger, og det kan jo ha vært med på å påvirke meg. Det var litt tilfeldig at valget falt på det vi forkorter som; ØNH, men jeg ville jobbe med noe praktisk og i studietiden likte jeg ØNH-terminen best.

Da det ble en stilling ledig som lege i spesialisering på sykehuset i Drammen, søkte jeg og fikk jobben. Jeg er glad for at det ble akkurat denne spesialiseringen og liker meg veldig godt i faget Det at pasientgruppen er fra nyfødt til veldig gammel, og at det er et bredt spekter av undersøkelsesteknikker og diagnoser, gjør at jobben aldri kjennes ensformig. At vi også har et supert miljø på avdelingen, topper de tingene jeg setter pris på.

Image
Som øre-nese-hals-spesialist undersøker Stine Fryjordet Wiik de minste og trangeste stedene i kroppen.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som overlege på ØNH-avdelingen på sykehuset i Drammen. Der jobber jeg fire dager i uken. Den femte dagen jobber jeg som avtalespesialist i Oslo.

Arbeidsdagene på sykehuset varierer mellom poliklinikk, operasjoner og vakt. På poliklinikken undersøker og diagnostiserer jeg i underkant av tjue pasienter i løpet av en dag. Noen problemer løser vi der og da, andre trenger mer utredning. Flere pasienter trenger oppfølging, blant annet de som har blitt behandlet for kreft.

Vi har mange små barn hos oss som kanskje skal fjerne mandlene eller få dren i ørene sine. I tillegg har vi også mange godt voksne pasienter som har nedsatt hørsel og trenger høreapparat.

Mange av undersøkelsene vi gjør i øre-nese-hals området krever at man er tett innpå pasientene. Noen er litt engstelige. Barn kan være redde for selve undersøkelsen og voksne kan være redde for hva alle symptomene egentlig betyr. Siden vi kommer så tett på pasientene og er avhengig av at de samarbeider om undersøkelsene, er det viktig at vi er gode til å kommunisere med pasientene.

Vi bruker en del spesialutstyr for å kunne se inn i nese og bihuler, i ører og ned i halsen til strupen. Ultralyd har vist seg å være til god hjelp og er en undersøkelsesmetode vi bruker mer og mer.

Fordelen med å jobbe på et sykehus er samarbeidet mellom de ulike avdelingene for å kunne vurdere hele pasienten. Vi samarbeider mye med bl.a. barneavdelingen, flere medisinske avdelinger og intensiv/anestesiavdelingen. 

En til to dager i uken opererer jeg. Da fjerner jeg mandler og legger dren i ørene på barn. Jeg fjerner kuler både utenpå og inni halsen. Kulene utenpå halsen kan for eksempel være svulster i spyttkjertlene eller skjoldbruskkjertelen.

I tillegg opererer jeg bort polypper i nesen og bihuler, eller åpner tette neser. Vi fjerner også hudkreft i ansiktet og opererer sykdom i ørene til pasienter, som for eksempel å lukke hull i trommehinnen. Noen av operasjonene tar bare noen minutter, andre tar flere timer.

Jeg jobber mest på dagtid, men har også vakter som varer 24 timer. Som overlege har jeg det privilegiet at jeg har bakvakt om natten. Det betyr at jeg er tilgjengelig hjemme og en lege i spesialisering er på sykehuset tar seg av akutte tilfeller. Er det noe spesielt er jeg på plass i løpet av kort tid.

Den femte dagen i arbeidsuken er jeg i en avtalepraksis i Oslo. Avtalepraksis er en offentlig finansiert spesialistklinikk hvor pasienten betaler det samme som på sykehuset. Der gjør jeg det samme som jeg gjør på poliklinikken på sykehuset. Jeg undersøker, diagnostiserer, behandler og følger opp pasienter som trenger det.

Hva kreves for å kunne jobbe som øre- nese- hals-spesialist?

– Først blir man lege og deretter må man jobbe et og et halvt år som LIS1 (tidligere kalt turnus) for å få generell medisinsk praksis. Deretter kan man søke om jobb på en ØNH-avdeling hvor man gjennomfører spesialistutdanningen.

Å bli ØNH-spesialist tar cirka fem år. Man må ha gjennomført mange prosedyrer og en lang rekke kirurgiske inngrep før man kan sende søknad til spesialistkomiteen for godkjenning. Selv var jeg i turnus på sykehus i Vestfold og distrikt i Troms før jeg begynte på sår- og bruddavdelingen på legevakten i Oslo.

Etter fire år der fikk jeg jobben på ØNH-avdelingen på Drammen sykehus. For å få ferdig spesialiseringen var jeg også på ØNH-avdelingen på Rikshospitalet i to år. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Man må jo ha interesse for faget og til tross for at mange av pasientenes tilstander kan vente litt, så har vi ofte problemstillinger som er akutte og potensielt livstruende. Da må man handle raskt og samtidig bevare roen.

ØNH-faget er først og fremst et kirurgisk fag og et håndverk hvor man bør være praktisk anlagt. Å ha gode kommunikasjonsevner og klare å skape tillit blant pasientene er en egenskap som gjelder for alle legespesialiteter.

Hva liker du best med å være øre- nese- hals-spesialist?

– Jeg liker å ha pasienter i alle aldre med varierte problemstillinger, og jeg liker at det er et praktisk fag.

Hva liker du minst?

– Det er alltid vondt å måtte fortelle noen at de har en alvorlig, kanskje livstruende sykdom.

Image
Mange av Stines pasienter er veldig små og å møte en vennligsinnet bamse på operasjonsbordet gir en god følelse.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber enten på sykehus, i en avtalepraksis eller har en helt privat praksis. Selv er jeg både på sykehus og i avtalepraksis på en klinikk som har statlig tilskudd.

Forskning er en annen mulighet, og da har man også ofte undervisning for medisinstudenter. Noen av mine kollegaer har også jobbet i blant annet afrikanske land i perioder. Man kan selvsagt også konvertere til en annen spesialitet, for eksempel bli fastlege.

Hva kan man forvente i lønn som øre- nese- hals-spesialist?

– Som overlege ligger lønnen i overkant av en million. Den øker noe med erfaring og varierer også i forhold til hvor hyppig man går vakter.

Hvordan er sjansene for å få jobb som øre- nese- hals-spesialist?

– Man må regne med å flytte på seg for å få jobb som lege i spesialisering. Som ferdig spesialist er jobbsjansene gode. Det er vanlig å ha noen vikariater før man får en fast stilling.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.

Finn studier