Nukleærmedisiner

Hvorfor valgte du å bli nukleærmedisiner?

– En venninne av meg introduserte meg til fagfeltet, og det hun fortalte om yrket fanget min interesse. Før dette hadde jeg knapt hørt om nukleærmedisin, for det er ikke noe man lærer mye om som legestudent. Jeg likte at det var en spesialisering som samlet mye av det jeg var interessert i medisinsk. Jeg likte også at det er et fag i stor teknologisk utvikling og med gode muligheter for forskning. Det var også viktig for meg at det var en jobb uten helge- og nattevakter.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene mine varierer veldig, men alt vi gjør handler om radioaktivitet ved å enten ta bilder eller behandle pasienter. De fleste dager sitter jeg hovedsakelig og gransker bilder på skjerm, noe som i stor grad kan sammenlignes med jobben til radiologer. Men mens radiologene primært bruker ytre strålekilder som stråler gjennom pasienten, gir vi i nukleærmedisin pasienten radioaktive stoffer som stråler ut fra pasienten. Våre spesielle kameraer kan oppfatte denne strålingen, og ved hjelp av avanserte datamaskiner gjøres dette om til bilder.

Ut fra disse bildene prøver vi å løse varierte medisinske problemstillinger. Det vi gjør aller mest, er kreftdiagnostikk, men mange av pasientene har helt andre problemstillinger der det må til et skikkelig detektivarbeid for å svare på spørsmålene vi får. Det kan være alt fra feber uten at man vet hvorfor, smerter man ikke finner ut av med andre bildeundersøkelser, eller bilder av hjernen ved spørsmål om demens. Før vi kan begynne å granske bildene våre, setter vi oss godt inn i journalen til pasienten. Vi ser på forskjellige prøvesvar og tidligere bilder. Alt dette bruker vi til å vurdere funnene vi finner på bildene vi tar.

I løpet av en vanlig uke er det en til to dager der jeg fysisk møter pasienter, ellers er det radiografer og bioingeniører som møter pasientene våre. Men noen pasienter får behandlinger med radioaktive medikamenter, og da er det vi legene som gjennomfører behandlingen. Som lege deltar jeg også på hjertebelastningsundersøkelser som foregår ved at pasienten enten får medisiner som belaster hjertet eller sykler på en ergometersykkel og samtidig er koblet opp til EKG slik at vi vet at hjertet er godt belastet. Deretter gir vi pasienten et radioaktivt stoff som man siden kan bruke til å ta bilder som gir informasjon om hvordan det står til med hjertet.

Jeg har også mye kommunikasjon med andre leger. Det er flere faste tverrfaglige møter hver uke. Det er samarbeid med kirurger, kreftleger, hjerteleger, infeksjonsmedisinere og de som jobber med hormonsystemet, for å nevne noen. En del av jobben består også i å holde seg oppdatert. Det er stor utvikling i forhold til hva slags undersøkelser vi kan gjøre. Jeg leser forskning og diskuterer funn med kollegaer.

Hva kreves for å kunne jobbe som nukleærmedisiner?

– Først må du være utdannet lege, noe som i Norge tar seks år. Så må du ha fullført og godkjent LIS 1, eller det som før het turnustjeneste. Så må man søke jobb ved en nukleærmedisinsk avdeling. Hele spesialiseringen tar fem år, men noe av tiden kan man bruke til forskning. Man må fullføre en liste med læringsmål og noen nasjonale kurs.

Jeg studerte ved universitet i Oslo. Så gjennomførte jeg LIS 1 ved Sykehuset Østfold Kalnes. Etter det begynte jeg på spesialiseringen i nukleærmedisin ved samme sykehus. Nå er jeg cirka halvveis i spesialiseringen. Jeg har en stilling der jeg har 50 prosent forskning fordi jeg vil ta doktorgrad. Jeg får dermed kombinert min interesse for forskning med sykehusjobben. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for de som har en interesse for hele kroppen. Man må kunne tenke vidt og ha kompetanse på mange ting. Man må like biologi, medisin og fysiologi, altså læren om den friske kroppens funksjoner, i tillegg til å forstå mange forskjellige sykdommer. Man må også ha en interesse for forskning og i å holde seg oppdatert. Det er en eksploderende utvikling; ingen vet nøyaktig hva vi driver med om ti år. I tillegg må du kunne trives foran en skjerm, og du må være god på å samarbeide på tvers av fagfelt.

Det passer ikke for de som er ute etter action og vaktarbeid. Det er heller ikke et yrke for leger som ønsker mye pasientkontakt.

Hva liker du best med å være nukleærmedisiner?

– For det første liker jeg detektivbiten, det at vi er med på å løse mysterier. Hva feiler det pasienten? Hvorfor har hun de symptomene hun har? Jeg liker at vi må tenke bredt for å finne ut av det. Her får jeg gjort det som etter min mening er der gøyeste med legestudiet. Mens mange andre spesialiseringer snevrer seg inn mot en liten del, jobber jeg med hele kroppen. 

Jeg liker også at det er en av få legejobber der man har fast arbeidstid. Det gjør at det er familievennlig. Mange legejobber er veldig stressende, spesielt hvis man vil jobbe på sykehus. Men i yrket mitt får man tid til å tenke seg om, og det er ikke lange, travle vakter. Når man studerer medisin, er det vanlig å tenke at man må velge mellom kjedelig og rolig eller hektisk og spennende, men nukleærmedisin er spennende uten å være for hektisk.

Hva liker du minst?

– De dagene vi ikke har så mange møter eller pasientkontakt, kan jeg bli sliten i hodet av å sitte foran en skjerm hele dagen. Noen ganger kan jeg også savne å ha et større miljø. Vi er en liten avdeling. Men vi har et godt samarbeid med andre, og dessuten har vi undervisning og møter med de andre legene på bildediagnostikk. Derfor er det ikke så ensomt likevel.

Jeg liker å møte pasienter, så derfor kan jeg også savne mer pasientkontakt. Men det går i retning av at det vil bli mer av det siden vi kommer til å gjøre flere behandlinger i fremtiden.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis man skal jobbe som nukleærmedisiner, er det nesten utelukkende på store sykehus siden små sykehus stort sett ikke har nukleærmedisinske avdelinger. Sånn sett er det litt begrenset. Men noen nukleærmedisinere har stillinger der de jobber på avstand for andre sykehus. Som nukleærmedisiner er det gode muligheter for forskning. Ellers finnes det mulighet for å undervise, spesielt hvis man jobber ved et universitetssykehus. Som lege har man jo også mulighet til å velge en annen spesialisering senere hvis man ønsker det.

Hva tjener man som nukleærmedisiner?

– Vi har jo ikke natt- og helgevakter, så vi tjener dårligere enn de legene som har det. Overlegelønnen generelt i Norge ligger på ca. 900 000 kroner som minstelønn, men varierer noe fra sykehus til sykehus. Men man kan få ulike tillegg, for eksempel hvis man har doktorgrad.

Hvordan er sjansene for å få jobb som nukleærmedisiner?

– Behovet for nukleærmedisinere er økende, og derfor er det gode muligheter for å få jobb. Det er et voksende fagfelt. Jeg fikk fast jobb ganske raskt, mens mange andre leger går i vikariater lenge.