Dramaturg

Hvorfor valgte du å bli dramaturg?

– Jeg får et stort kick av å se ideer settes ut i livet, og det får man ofte gleden av som dramaturg. Ikke sjelden får man være med på alle de ulike fasene et verk går gjennom før det realiseres – fra idé til forestilling. Å få være en brikke i den prosessen, er både spennende og meningsfylt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dramaturgens arbeidsdag er ganske sammensatt. Den inkluderer arbeid med de ulike forestillingene man jobber på, og hvis man er tilknyttet et teater – arbeid som omhandler det overordnede kunstneriske prosjektet til det teateret. 

Dette inkluderer møtevirksomhet med dramaturgiatet og teatersjefen, der man for eksempel diskuterer og legger frem forslag til stykker og materiale som kan bli til forestillinger. Eller diskuterer aktuelle regissører, skuespillere, scenografer med mer. 

I tillegg er det regelmessige møter om produksjoner som pågår, og kommende produksjoner som dramaturgen er med på for å kunne være en sparringpartner i den kunstneriske utviklingen av et prosjekt.

Arbeidsdagen inkluderer som regel også en form for research, som lesing, analyse og undersøkelse av referanser opp mot produksjoner man jobber på. Som dramaturg fungerer man som en rådgiver og et ytre øye til en forestilling. Å sette seg inn i, vurdere og diskutere det gjeldende materialets formspråk, tolkningsmuligheter, komposisjon, historikk, virkning, assosiasjoner, styrker og svakheter, er en del av jobben.

Videre tilbringes gjerne en god del av dagen i «prøverommet», der skuespillere, regissør og andre involverte jobber frem forestillingen, steg for steg. Her følger jeg med på hvordan de ulike elementene fungerer hver for seg og sammen, og hvordan det som kommer over samsvarer med det kunstneriske teamets intensjon og visjon. 

Særlig har jeg blikk på forestillingens oppbygning, og hvordan de ulike komponentene virker i forhold til hverandre. Dette diskuterer jeg med regissøren og andre i produksjonen underveis i forløpet, og fungerer både som en støttespiller og en som kommer med kritiske spørsmål – alt for å få forestillingen så bra som mulig.

Hvordan jeg jobber og hvor dypt jeg blir involvert varierer fra prosjekt til prosjekt. Jeg er særlig glad i å jobbe med tekst og komposisjon, som da jeg var dramaturg på «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» av Camara Lundestad Joof på Den Nationale Scene. 

Teksten er skrevet som et stort råmateriale som kan settes sammen på ulike måter. Jeg fikk samarbeide tett med regissør Nina Wester i arbeidet med å velge ut tekstpassasjer og komponere et oppsett for forestillingen vi skulle lage. 

Manuset forandret seg en hel del underveis, rekkefølgen ble stokket rundt på, scener ble strøket og nye kom til basert på oppdagelser vi gjorde i scenerommet når teksten fikk virke sammen med skuespillerne, scenografien, lyd, lys osv. Teater er en høyst levende kunstform, og justering av en liten detalj kan ha stor innvirkning for totalopplevelsen av et verk. Det gjør det evig spennende å jobbe med.

Hva kreves for å kunne jobbe som dramaturg?

– De fleste dramaturger er utdannet innen teatervitenskap, for eksempel ved Universitetet i Bergen, eller de har studert Dramaturgi ved Universitetet i Århus. Jeg kan nok ses på som et unntak, siden jeg er utdannet skuespiller. 

Dramaturgyrket har jeg nærmet meg gjennom mange års arbeid med tekst, kuratering og utvikling av nye forestillinger, blant annet gjennom Bergen Dramatikkfestival og Cornerstone som jeg er kunstnerisk leder for. I tillegg har jeg fylt på med emner i Teatervitenskap ved UiB.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som dramaturg jobber man i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Man forbereder seg gjerne til en produksjon ved å jobbe teoretisk med analyse og research. Når det hele skal realiseres på scenen, gjelder det å se hva som fungerer helt praktisk, og å kunne lese et rom. 

Man må kunne se hvordan ting fungerer sammen, både på scenen og mellom folk. Å jobbe med kunst er sårbart og det kan ofte være mange nerver i spenn i arbeidsrommet. Da er det viktig at du er en som kan holde roen, som kan vekke tillit og bidra til å trygge rommet.

En annen viktig egenskap er tålmodighet. I dette faget må prosessen ofte få gå sin gang. Kanskje ser du en mulig løsning på en utfordring i stykket – men det er ikke sikkert det er riktig tidspunkt å komme med et forslag. Å kjenne sin timing er avgjørende når man skal komme med kritikk og innspill. 

Videre er det en fordel å være glad i å jobbe og multitaske, da arbeidstrykket gjerne er temmelig høyt. Nesten alle i teateret har sterk kjærlighet til faget sitt, og jobber med dedikasjon og høye ambisjoner på vegne av sitt eget arbeid og kunsten.

Hva liker du best med å være dramaturg?

– Jeg setter stor pris på de mange ulike fasene en produksjon går gjennom, men det aller beste er nok siste uken før en premiere. Da er det mye som skjer på kort tid og ting faller på plass. 

De første dagene alle jobber i dekor på scenen etter å ha forberedt seg hver for seg, kan være litt krevende. Men så er det fantastisk gøy når alle de ulike elementene samkjøres. Når skuespillerne, teknikere, rommet, teksten, kostymene, lyd og lys, – når hele det store teaterapparatet begynner å svinge. Det er kanskje det beste som fins.

Hva liker du minst?

– Det er ikke så gøy når en produksjon blir stående i stampe og forestillingen ikke får realisert sitt potensial. Det kan være at kunstnerne ikke får til det de ønsker og da kan frustrasjonen bli stor. Samtidig tror jeg også at det er en del av prosessen å stå og stange litt for å finne frem til det uttrykket man ønsker.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste dramaturger er enten tilknyttet et teater eller de jobber frilans på uavhengige produksjoner i det frie feltet. Uansett er arbeidshverdagen veldig variert.

Hva kan man forvente i lønn som dramaturg?

– Er man ansatt ved et teater og får lønn iht. gjeldende tariff som settes ut fra ansiennitet, så tror jeg årslønnen starter på rundt 560.000–570.000 kroner. Som frilanser jobber man prosjektbasert, og får gjerne betalt basert en rundsum eller en timelønn basert på hvor mye man er involvert.

Hvordan er sjansene for å få jobb som dramaturg?

– Det finnes ikke så mange dramaturgstillinger i utgangspunktet. De største teatrene har kanskje tre-fire ansatte dramaturger, mindre teatre har kanskje bare én, hvis noen. Dermed er det ikke så ofte det utlyses ledige stillinger. 

Å jobbe frilans prosjektbasert er også ganske eksklusivt. Men dramaturgen har en viktig funksjon både i teaterapparatet og i arbeid med enkeltforestillinger, så lenge scenekunsten finnes, vil man også ha behov for dramaturger (håper jeg!).