Agronom

Hvorfor valgte du dette yrket? ­

– Jeg er vokst opp på gård og har alltid vært interessert i dyr og landbruk. På videregående gikk jeg landbrukslinja og tok deretter en bachelorgrad i agronomi på Høgskolen i Innlandet. Da dukket spørsmålet opp om hva jeg skulle gjøre nå. Skulle jeg dra hjem for å drive gården med en gang eller gjøre noe annet først? Jeg fant ut at det var lurt å søke litt kunnskap om landbruket utenfor egen familie og gård, og fikk jobbtilbud hos Felleskjøpet mens jeg skrev bacheloroppgaven. På sikt skal jeg ta over gården jeg er vokst opp på og blir da forhåpentligvis gårdbruker på heltid.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min er fra 8 til 16. Jobben min som salgskonsulent i Felleskjøpet går ut på å tegne og planlegge løsninger til kunder, som er gårdbruker, og gjennomføre prosjektet ute hos kunden. Dette kan være ting som melkerobot, driftsbygninger eller forandring av inventar i fjøs. 40 prosent av tiden sitter jeg på kontoret. Da planlegger og tegner jeg, og ser over bestillinger av produkter. Jeg må også snakke med entreprenører om for eksempel betongarbeid hvis det er et nytt fjøs som skal bygges. Og så må jeg avtale tidspunkt for når produktet skal overleveres, hvis det for eksempel er en melkerobot som en gårdbruker skal kjøpe. Den resterende 60 prosentene av arbeidstiden er jeg ute og snakker med kunder.

Prosessen med kunden er slik; kunden tar kontakt med oss og ønsker å gjøre endringer i en eller flere driftsbygninger på gården. Da reiser jeg til kunden og vi går gjennom hva vi kan tilby. Jeg tegner forslag til løsninger på et tegneprogram på pc-en, viser fram løsningene til kunden og sammen ser vi for oss hvordan dyrene skal ha det og hva som er best for dem og bonden. Denne løsningen må også innfri kravene som mattilsynet har fastsatt med tanke på dyrehelsa. Når vi har blitt enige om en løsning med kunden, må det bestilles deler, leveres og følges opp.

En stor del av jobben er kommunikasjon. Vi bruker ofte telefon når vi snakker med kundene. Mange kunder er gårdbrukere med dårlig tid fordi det skjer mye på en gård. Noen gårdbrukere ønsker også å se på løsninger vi har laget på andre gårder. Siden Felleskjøpet er et sameie, eid av bønder i hovedsak, er det viktig at vi samarbeider og er bondens partner. Mitt fagfelt er bedriftsbygninger, men andre salgskonsulenter i Felleskjøpet jobber med fôr, maskiner og butikk. Vi samarbeider på tvers av fagfeltet.

Når jeg skal ta over gården jeg er vokst opp på, vil jobben gå ut på å drive samdrift på melk- og kjøttproduksjon, samt gress. Samdrift vil si at vi driver en gård sammen med noen andre. Produksjon av melk, kjøtt og gress foregår hele døgnet, og en gårdbruker står ofte opp tidlig for å ta fjøset om morgenen. Da er det stell av dyrene og kalvene og å gi dem fôr. I sommerhalvåret må du som gårdbruker høste inn gress. Andre arbeidsoppgaver er for eksempel reparasjon av gjerder, oppfølging av maskiner og tekniske maskiner. En gårdbruker jobber med masse forskjellig: teknisk utstyr, data, treverk, stål, jord, økonomi, renhold, innkjøp, dyrestell, produksjon og mer.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Som salgskonsulent må du være glad i å finne løsninger sammen med en kunde, like å samarbeide, være imøtekommende og sosial. Det er ikke noe krav å ha agronomiutdanning for å være verken salgskonsulent eller gårdbruker med egen gård, men det er en stor fordel.

Agronomiutdanning kan du ta både på videregåendenivå eller som en bachelorgrad på høyskole eller universitet. Med landbruksutdanning på videregående får du studiekompetanse. Da kan du også studere andre ting etterpå hvis du vil. Broren min utdannet seg for eksempel til psykolog selv om han gikk på landbrukslinje på videregående.

Agronomiutdanning gir deg både teoretisk og praktisk kunnskap. Jeg likte veldig godt måten vi lærte om faget på, og at vi etter å ha hørt om et tema i forelesninga, kunne dra til en gård og se det i praksis etterpå. I jobben min nå må jeg ha nok kunnskap til å ta de rette beslutningene for å utnytte gårdens potensial best mulig. Jeg møter næringsdrivende som lurer på om de skal bygge et nytt fjøs eller skifte innredning i fjøset, og da er det en fordel å ha kunnskap for å kunne diskutere med dem.

For å være ren gårdbruker må du være glad i dyr og landbruket, og også allsidig fordi du må gjøre så mye forskjellig.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis du er en sjenert person som ikke liker å være sosial, trives du neppe som salgskonsulent. Det kan også være en tidvis stressende jobb, så hvis du ikke takler stress, er ikke dette jobben for deg.

Er du ikke interessert i dyr og dyrehold, vil du ikke passe til å drive en gård.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Når kunden er fornøyd med et prosjekt vi har gjort. Det er den beste følelsen når vi finner en god løsning som kunden er fornøyd med og bygger driftsbygningene.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ikke så gøy hvis ting ikke går som planlagt. Hvis vi for eksempel taper et salg hvor vi har brukt mye tid med kunden og hatt god dialog, og så blir det ikke noe av prosjektet likevel.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg anbefaler denne jobben til personer som er sosiale og liker å treffe nye mennesker. Personer som er interessert i dyrehold og landbruket, anbefales å ta agronomutdanning. Folk som er interessert i hva andre gårdbrukere driver med og ønsker å lære nye ting om landbruk og dyrehold, anbefales til denne jobben. Jeg synes for eksempel det er veldig artig å diskutere fag om dyr og landbruk med kunder.

Du må være nysgjerrig og glad i nye utfordringer. Hvis du vil jobbe med dyr, men fortsatt ha studiekompetanse på videregående, anbefaler jeg å gå landbrukslinje på videregående.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan gå videre og bli salgssjef for et område i landbruket. Du blir aldri ferdig utlært i landbruket, for det kommer stadig nye løsninger og produkter innen landbruket.

Hvis du er gårdbruker har du mange muligheter. Du driver din egen bedrift og har gårdens ressurser til rådighet. Er det masse korn rundt deg eller gode vekstvilkår for grønnsaker? Begrensninga for utviklinga er egentlig bare deg selv, for du styrer og tar avgjørelser for hva slags gård du ønsker. Du kan starte produksjon av ku, gris, fjærfe, sau eller plante- og kornsorter. Du trenger heller ikke fysisk drive en gård, men du kan jobbe som rådgiver og være en hjelper for gårdbrukeren.

Avløser er også et alternativ, da kan gårdbrukeren få litt fri fordi en avløser tar over driften av gården for en dag, for eksempel. Det er ulike turnusordninger for avløsere.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En salgskonsulent kan tjene mellom 400 000 til 500 000 kroner i året ut fra hva slags stilling du har. Vi har en fast lønn, i tillegg til en ordning som gir oss bonus. Lønn i Felleskjøpet justeres opp fra 600 000 kroner til 800 000 kroner.

I landbruket ligger snittinntekta til en gårdbruker på 200 000 kroner i året (2019), men det kommer helt an på produksjonen din.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ganske gode sjanser for å få seg jobb hvis du er litt frampå og viser interesse. Jeg begynte å søke jobb da jeg var på utveksling i Canada. Landbrukssektoren trenger folk med kunnskap, fordi bønder alltid søker kunnskap.

Er du ung og ønsker å kjøpe egen gård, ligger det gårder til salgs ute på det åpne markedet. Du kan også starte som avløser på en gård. Da får du praktisk erfaring. Det viktigste er å søke kunnskap og erfaring!