Utdanning er gratis i Norge. Også asylsøkere og andre som kommer til Norge med ønske om å bosette seg her kan ha rett og plikt til opplæring.

De fleste barn i Norge går i barnehage fram til de er gamle nok til å begynne på skolen. Barnehage betales av foreldre. Barnehagen skal støtte alle barnas utvikling og gi et tilpasset barnehagetilbud basert på barnas egne forutsetninger.
Barn som bor i asylmottak har ikke en lovfestet rett til barnehageplass før de har fått oppholdstillatelse og en kommune har tatt imot dem for varig bosetting. Men også barn som ikke har en lovfestet rett til barnehageplass, kan få det. Da vil de ha de samme rettighetene som andre barn i barnehagen.

Grunnskole
Grunnskolen er tiårig obligatorisk skolegang for alle barn i alderen 6-16 år. Det er kommunen som har ansvaret for grunnskoleopplæringen. Opplæringen er gratis, og eleven får nødvendige læremidler fra skoleeier.
Grunnskolen er delt i to nivåer:
• Barnetrinn 1.-7. trinn.
• Ungdomstrinn 8.-10. trinn
Dersom eleven bor langt fra skolen eller har en funksjonshemning eller skade, kan hun eller han ha rett til gratis transport til skolen. Elevene får ikke karakterer på barnetrinnet. Karakterer brukes for første gang på ungdomstrinnet, som hjelp til læring og som grunnlag for inntak til videregående opplæring. Når eleven har fylt 15 år, velger og søker han eller hun selv videre opplæring.
Rett til opplæring
Barnet har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at han eller hun skal oppholde seg i Norge lenger enn tre måneder, også mens hun eller han venter på svar på søknad om oppholdstillatelse. Det har ingen betydning om oppholdet i Norge er lovlig eller ikke.
Minoritetsspråklige elever har de samme rettighetene som andre elever i grunnskolen. De har rett på gratis opplæring, tilpasset opplæring, spesialundervisning og transport til skolen ved behov, og rett til å gå på nærskolen.
Personer over 16 år som ikke har rett til videregående opplæring, har som hovedregel rett til tilpasset grunnskoleopplæring for voksne hvis de trenger det. De må også ha lovlig opphold i Norge.
Dette gjelder også mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, inntil 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av et skoleår, har han eller hun rett til å fullføre skoleåret de har begynt på. De som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, har rett til grunnskoleopplæring fram til dato for endelig vedtak.
Personer over 16 år kan også ha rett til rådgivning for å få kartlagt behovet for opplæring. Kommunen personen bor i har ansvar for å vurdere realkompetansen og følge opp retten til opplæring.

Når barnet eller ungdommen har oppholdt seg i Norge i tre måneder, har han eller hun plikt til å gå på skolen til sommeren han eller hun fyller 16 år. Det betyr at skole ikke er valgfritt, og at eleven må gå på en offentlig skole, en godkjent privat skole eller få privat hjemmeundervisning. I noen tilfeller kan Fylkesmannen frita elever fra opplæringsplikten.

Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk, kan ha rett til særskilt språkopplæring. Særskilt språkopplæring betyr at eleven kan få særskilt norskopplæring, som er forsterket opplæring i norsk, morsmålsopplæring og/ eller tospråklig fagopplæring. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring betyr at eleven får opplæring i ett eller flere fag på både morsmål og norsk. En minoritetsspråklig elev kan ha rett til særskilt norskopplæring fram til eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen.
Når kommunen tar stilling til elevens rett til å få særskilt språkopplæring, er dette et enkeltvedtak. Det betyr at en kommunen avgjør hva eleven har rett eller plikt til. Eleven eller foreldrene/foresatte kan klage på vedtaket til Fylkesmannen.

Hovedregelen er at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring.
Søkeren må ha lovlig opphold i Norge for å ha rett til videregående opplæring. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring til de fyller 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av et skoleår, har han eller hun rett til å fullføre skoleåret de har begynt på. For de som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak.
Videregående opplæring bygger på den tiårige grunnskolen og gir studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Når eleven har fylt 15 år, velger og søker han eller hun selv videre opplæring.
Videregående opplæring er gratis. Eleven får nødvendige læremidler fra skoleeier, men kan bli pålagt å skaffe annet individuelt utstyr som er nødvendig for opplæringen. Dette gjelder også lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. Dersom eleven bor langt fra skolen, eller har en funksjonshemning eller skade, kan eleven ha rett til gratis transport til skolen.

Både morsmål og norsk. En minoritetsspråklig elev kan ha rett til særskilt norskopplæring fram til eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen Elever med annet morsmål enn norsk og samisk, kan ha rett til særskilt språkopplæring. Dette er en samlebetegnelse på særskilt norskopplæring, som er forsterket opplæring i norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring betyr at eleven får opplæring i ett eller flere fag på.
Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til å få særskilt språkopplæring, er dette et enkeltvedtak. Det betyr at en kommunen avgjør hva eleven har rett eller plikt til. Eleven eller foreldrene/foresatte kan klage på vedtaket til Fylkesmannen.

Generell studiekompetanse gir mulighet for å søke opptak til de fleste studier ved universiteter og høyskoler. Studiekompetanse i seg selv gir ingen garanti for at søkeren kommer inn. Hun eller han må også oppfylle eventuelle karakterkrav universitetet eller høyskolen stiller for opptak.

Å ha yrkeskompetanse vil si at man er utdannet til å utøve et yrke. Ved å velge programområder fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, kan man oppnå forskjellige former for yrkeskompetanse. Når man får yrkesfaglig opplæring, går man som regel to år på skole og har to års opplæring i bedrift.

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt. Hvis en elev av ulike årsaker ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, for eksempel ved at eleven slutter underveis eller stryker i fag, får vedkommende et kompetansebevis som dokumenterer den kompetansen eleven har fått gjennom opplæringen. Han eller hun vil senere kunne gjennomføre mer opplæring med sikte på full yrkes- eller studiekompetanse.

Høyere utdanning er som hovedregel gratis i Norge. Studentene blir som hovedregel tatt opp på grunnlag av fagene de har tatt i videregående opplæring og karakterene de har fått. Rådgivere på videregående skoler kan gi gode råd til elever som ønsker å gå videre på høyere utdanning.