Ordliste - utdanning

For å oppnå generell studiekompetanse etter 23/5-regelen må man

• fylle minst 23 år i søknadsåret
• dekke alle de seks obligatoriske fagkravene
• dokumentere minst 5 års heltids yrkespraksis/utdanning

Mer om 23/5-regelen på Samordna opptak

Til en del søkere i ordinær kvote gis det alderspoeng. Det gis to poeng for hvert år, maks 8 poeng for fire år.

Les hva som kreves for å få tildelt alderspoeng på Samordna opptak

Oppnås etter 3 års studier eller 180 avlagte studiepoeng ved universitet eller høgskole. For å oppnå en bachelorgrad må studenten fylle krav til fagsammensetning.

Les mer om bachelorstudium hos Samordna opptak

Høyeste akademiske grad man kan oppnå i Norge. Disse studiene kan gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram og gir graden Ph.D. Graden skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå og annet arbeid i samfunnet der det blir stilt høye krav til vitenskapelig innsikt.

Les mer om doktorgrad på Wikipedia

Fagprøve er en avsluttende prøve i yrkesfag i videregående opplæring. Ved bestått fagprøve får man utstedt fagbrev.

50 % av studieplassene tilbys søkere i kvoten for førstegangsvitnemål.

Du konkurrerer innenfor denne kvoten dersom du:

• ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og har fått utstedt førstegangsvitnemål etter tre år i videregående opplæring (for noen utdanningsløp fire år) som gir generell studiekompetanse.

eller

• ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og har oppnådd generell studiekompetanse på grunnlag av vitnemål fra yrkesfag samt fagkravene fra påbygging til studiekompetanse.

I kvoten for førstegangsvitnemål teller bare skolepoengene (karakterpoeng + realfagspoeng + kjønns- og opptaksprøvepoeng).

Les mer på Samordna opptak

Generell studiekompetanse er det faglige grunnlaget for å søke opptak til universiteter og høyskoler. Alle studier med kravkode GENS i lærestedstabellene har generell studiekompetanse som opptakskrav. For generell studiekompetanse gjelder krav om både utdanning/praksis og bestemte fag.

Utdanning/praksis:

Fullført og bestått
3-årig videregående utdanning
eller
fagopplæring med fag/svennebrev
eller
yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen
og

Fagkrav
Norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie.

Se Samordna opptak

Les mer om generell studiekompetanse:

• Samordna opptak
• Lovdata

Et hovedløp er standardløpet for et valgt fagområde som fører frem til fullført videregående opplæring.

2-årig fulltidsstudium ved høgskolene gir tittelen høgskolekandidat.

Gjennomsnittskarakter regnes ut på grunnlag av alle karakterer på vitnemålet. Legg sammen alle karakterer og del på antall karakterer. Deretter ganger du med ti.

Til enkelte studier gis det kjønnspoeng. Poengene gis som en del av skolepoengene og regnes med i kvoten for førstegangsvitnemål.

Les mer om kjønnspoeng på Samordna opptak

Et kryssløp innebærer at en elev kan tas inn på et Vg2 programområde som ikke bygger på det utdanningsprogrammet (Vg1) eleven har gjennomført.

Dersom du ønsker en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat.

Les mer om lærekandidat

Dersom du tar sikte på å avlegge fag- eller svenneprøven i et lærefag, kan du inngå lærekontrakt med en lærebedrift. Da er du lærling.

Les mer om lærling

Høyere grads utdanning. Mastergraden kan enten fås ved en studiemodell på 3 år (Bachelorgrad) + 2 år, eller direkte ved en 5-årig høyere utdanning. Totalt sett består en mastergrad normalt av 300 studiepoeng.

Les mer om mastergrad hos Samordna opptak

Gjelder søkere som har vanlig vitnemål, men som ønsker å få tilleggspoeng medregnet. Hvis du ikke når opp i kvoten for førstegangsvitnemål, vil du bli flyttet over til ordinær kvote.

Les mer om ordinær kvote hos Samordna opptak

Siste del av opplæringen i lærefag som fører til fag- eller svennebrev gis som opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift, sammen med opplæringen fra videregående skole, gir eleven kompetanse innenfor det akuelle faget.

Skolepoengene bruker du hvis du skal konkurrere i førstegangsvitnemålkvoten. Konkurransepoengene bruker du i ordinær kvote.

Skolepoeng:

Karakterpoeng
(gjennomsnittskarakter x 10)

+ Realfagspoeng

+ Kjønnspoeng

+ Poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng

Konkurransepoeng:

Skolepoeng

+ Tilleggspoeng

(1 års høyere utdanning
eller 1 år på norsk folkehøgskole
eller 1 års militær/sivil førstegangstjeneste)

+ Alderspoeng

+ Nye fag

+ Forbedringer

= Konkurransepoeng

Les mer om poengberegning på Samordna opptak

En praksiskandidat er en voksen som har yrkespraksis, og som skal ta fag-/svennebrev i sitt fag. Praksisen må være allsidig og dokumentert, og den må etter en samlet vurdering dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for faget. Praksistiden må godkjennes av utdanningsavdelingen før den praktiske delen av fag- eller svenneprøven kan avlegges. Praksiskandidater er fritatt for kravet om bestått i felles allmenne fag for å kunne framstille seg til fag- eller svenneprøve.

Les mer om praksiskandidat på Utdanning.no
Les om praksiskandidatordningen på vilbli.no

Fagstudium ved høyskole eller universitet som kvalifiserer for et yrke. Har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagfelt. 3-årig studium gir en bachelor, 5-årig en mastergrad og 6-årige studier gir egne grader.

Les mer om profesjonsstudium hos Samordna opptak

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller minst 25 år i søknadsåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte. Hvert enkelt lærested avgjør selv hva som gir realkompetanse til sine studier.

Om realkompetanse hos Samordna opptak

Om realkompetanse hos Vox

Se generell studiekompetanse

I løpet av ett år ved høyere utdanning skal en normalt ta 60 studiepoeng, som tilsvarer 20 vekttall (gammel ordning). Et semester (et halvt år) er på totalt 30 studiepoeng, vanligvis fordelt på flere fag.

Alle definerte utdanningsløp fram til avsluttende grad (høgskolekandidat, bachelor eller master) får betegnelsen studieprogram.

Svenneprøve er en avsluttende prøve i håndverkspregede yrkesfag i videregående opplæring. Ved bestått svenneprøve får man utstedt svennebrev.

Les mer om svenneprøve på Wikipedia

Brukes om opplæringen innen enkelte av de yrkesfaglige programområdene i videregående opplæring. I særløpsfagene er opplæringen totalt fire år med Vg1 på skole og de tre siste årene er læretid i bedrift. Av disse tre årene er to år opplæring og ett år er verdiskaping.

Vekttall ble erstattet med studiepoeng etter kvalitetsreformen i 2001. 1 vekttall tilsvarer 3 studiepoeng. Et semester er vanligvis på 10 vekttall eller 30 studiepoeng.

Lærestedene tilbyr en rekke studier over ett studieår. Et årsstudium kan inngå i en bachelorgrad eller danne grunnlag for å komme inn på et profesjonsstudium i faget, for eksempel psykologi.