Master i psykisk helsearbeid favoritt ikon

Universitet og høgskole
Ønsker du å utvide din kunnskap om hvordan man best ivaretar mennesker med psykiske helseplager? Denne utdanningen gir deg nyttige verktøy i arbeidet med å få i gang bedringsprosesser hos mennesker med psykiske utfordringer. Studiet har fokus på samfunnsstrukturers betydning for psykisk helse og hvordan psykiske helseutfordringer oppleves. Gjennom samlinger, praksis og arbeid med oppgaver opplever du faglig og personlig utvikling, økt etisk kompetanse og bedre innsikt i og kunnskap om forskning.

Studienivå

Erfaringsbasert master

Organisering

  • Undervisning ved lærestedet

Studiepoeng

120

Semester

7

Om studiet

Introduksjon av studiet

Studiet er todelt.

Første del av studiet tilbys som et samlingsbasert deltidsstudium med ca. 2 samlinger pr 7,5 studiepoeng og inkluderer 60 studiepoeng i løpet av 2 år (seks emner, inkludert ett emne med klinisk praksis). Fem av emnene er obligatoriske, ett emne er valgfritt.

Andre del av studiet (de siste 60 studiepoengene) organiseres også som samlinger, men hoveddelen av arbeidsomfanget utgjøres av selvstendig arbeid og veiledning i tilknytning til masteroppgaven. Del 2 gjennomføres med tre emner i løpet av tre semester.

De første 60 studiepoeng (del 1) tilsvarer den tidligere videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Studenten kan derfor avslutte studiet etter 60 studiepoeng og inneha kompetanse tilsvarende kravene i Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Det er progresjonskrav i studiet.

For å avlegge eksamen i emne MPH465 Perspektiver og tilnærminger i psykisk helsearbeid må øvrige emner i del 1 være bestått.

Før oppstart av del 2 må del 1 eller tilsvarende være bestått. For å avlegge eksamen i emnet MPH495 Masteroppgave i psykisk helsearbeid må i tillegg øvrige emner i del 2 være bestått.

Det gjennomføres veiledet klinisk praksis (MPH455) på egen arbeidsplass i 3. semester av studiet. Omfang 240 timer over 8 uker. For studenter som ikke er i klinisk jobb i psykisk helsearbeidsfeltet eller for studenter som av andre årsaker ønsker annen praksisplass- åpnes det for alternativ praksis i psykisk helsearbeid (vurderes etter samtale og søknad).

Arbeids- og læringsformer:

Arbeids- og undervisningsformer i studiet er basert på forventet læringsutbytte innenfor de enkelte emnene. Forventet nivå for læringsutbytter på mastergradsnivå er beskrevet i nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanninger. Nasjonalt rammeverk bygger på det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og EU's kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Læringsutbytte er et uttrykk for den kompetansen det forventes at studenten har oppnådd ved avsluttet emne, og skal danne grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Studiet bygger på ulike læringsformer. I noen deler av studiet er samhandling med andre sentralt i læringsprosessen og vil da gjenspeiles i studieformer, læringsaktiviteter og vurderingsformer. I andre deler vil pedagogiske metoder som stimulerer til egenaktivitet og refleksjon, samt god integrering av teoriske og praktiske studier være vesentlig for å nå studiets læringsutbytter.

Samarbeid og interaksjon med medstudenter betraktes å være viktig for at den enkelte student tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. I tillegg til at det legges til rette for refleksjoner omkring egne erfaringer.

I emne MPH455 Utøvelse av psykisk helsearbeid er det obligatorisk studentdeltgelse for å få bestått eksamen. Praksis i dette emnet går over 8 uker og har et omfang på 240 timer i løpet av denne perioden. Det kreves 90% nærvær i praksis, som må være oppfylt for å få bestått praksis/eksamen.

Det benyttes ulike arbeidsformer i studiet:

Forelesninger
Sentralt i en mastergradsutdanning er utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Forelesningene vil gi studentene grunnlagsforståelse og introduksjon til viktige kunnskapsområder, slik at studentene blir stimulert til videre refleksjon og selvstendig arbeid.

Arbeid individuelt og i grupper
Det stilles store krav til at studenten er aktiv og tar ansvar for egen læring. Individuelt arbeid med faglig og etisk refleksjon over ulike problemstillinger i psykisk helsearbeid er en sentral læringsform. Studentenes arbeid i grupper vil være basis for deler av læringsprosessen. Gruppenes aktivitet vil være knyttet til arbeid med obligatoriske arbeidskrav, veiledning og aktuelle problemstillinger for yrkesutøvelse og eksamen.

Veiledning
Det vil gis veiledning både individuelt og i gruppe.

Ferdighetstrening
Ferdighetstrening skjer i klinisk praksis. I tillegg vil det i ulike emner være øvelser og oppgaver som bidrar til økte faglige ferdigheter.

Litteraturstudier
Vesentlige deler av studiet er basert på studentens egne litteraturstudier mellom samlingene. Pensumlitteratur vil fremgå av de til enhver tid gjeldende litteraturlister. Både engelsk og norsk litteratur vil bli benyttet underveis i studiet. Studenten må være forberedt på at ordinært undervisningsopplegg kan foregå på engelsk. Pensumlitteratur foreligger ved oppstart av hvert emne.

Mastergradstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert mastergradsstudium på 120 studiepoeng etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad. Studiet bygger på bachelorutdanning innen ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad i helse og sosialfag og tilbys studenter som har slik bachelorutdanning. Studiet har til hensikt å gi en teoretisk og klinisk kompetanse i psykisk helsearbeid, og studiet bygger på en kunnskapsbasert tilnærming.

Fagfeltet psykisk helsearbeid tar utgangspunkt i lokalbaserte, hovedsakelig kommunale tjenester. Felles for tjenestene er at det legges vekt på praktiske tilnærminger, hjemmebasert arbeid, koordinering av innsatsen med andre etater og i stor grad baserer psykisk helsearbeid seg på samvær og samtale.

Endringer i samfunnet skaper nye, komplekse helsemessige og sosialfaglige utfordringer. Det dreier seg om både kulturelle, demografiske og faglige endringer som stiller økte krav til kunnskapsnivået i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan føre til at helse- og sosialtjenestene ofte preges av spesialisering og fragmentering, samt at stadig flere helse- og sosialarbeidere er aktive på nye praksisarenaer og har ansvar for ulike deler av pasienters/brukeres behov. Innenfor dagens psykiske helsearbeid har pasienter og brukere sin kompetanse og selvbestemmelse en sentral plass i planlegging og gjennomføring av behandling. Dette betyr at de ulike tjenestene må organiseres fleksibelt, og i mange tilfeller tverrfaglig, noe som igjen vil skape behov for nye samhandlingsmodeller. På samme tid vil fokus på folkehelsen medføre økt ansvar for helhetstenkning i helsefagutdanningene.

Med hensyn til disse forhold skal studiet også gjøre studenten i stand til å kunne tilegne seg vitenskapelig og metodisk kunnskap for å kunne delta i forsknings- og utviklingsarbeid. Samtidig skal uteksaminerte studenter kunne forholde seg kritisk og analytisk til eksisterende kunnskap og til det kliniske feltet i psykisk helsearbeid og til sitt eget faglige ståsted.

Masterstudiet vektlegger betydningen av den praktiske, kliniske hverdag og setter kunnskap inn i en kontekst der møtet mellom fagfolk og pasient/bruker er i fokus. Temaene brukerperspektiv, dannelse, relasjon og kommunikasjon er derfor gjennomgående i alle emner i studiet.

Målsettingen med studiet er å utdanne helse og sosialfaglig personell til å kunne ivareta mennesker med psykiske helseplager som er i behov for helsehjelp.

Kvalifikasjon etter fullført program
Ved fullført studium på 120 studiepoeng utstedes vitnemål for "Mastergrad i psykisk helsearbeid" med tilhørende Diploma Supplement.

Undervisningsopplegg

Deltidsorganisering er valgt fordi det er ønskelig at du har tilknytning til en ordinær arbeidssituasjon under studiene. Slik vil dine erfaringer fra praksisfeltet kunne danne problemstillinger som belyses, drøftes og vurderes i studiet.

På denne måten vil studiet være en egnet arena for å integrere teori og praksis og bidra til fagutvikling og forskning på din arbeidsplass.

Opptaksinformasjon

Bachelorgrad i ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad innen helse- og sosialfag.

I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorutdanning. Kravet må være oppnådd før studiestart. Søknad til dette studiet går via lokal SøknadsWeb, og søknadsfristen er 15. april.

Videre studier

Fullført mastergradsutdanning vil kunne gi adgang til videre PhD-studium.

Karrieremuligheter

Oppnådd mastergrad innebærer kompetanse til å utøve psykisk helsearbeid samt utvikle og gjennomføre prosjekt gjennom fagutviklingsarbeid innen psykisk helsearbeid.

Utveksling

NORD Universitet har samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler om studentutveksling og FoU-virksomhet innen Norden, Europa, Amerika og Australia.

 

Universitet deltar i internasjonale utvekslingsprogrammer som Nordplus og Socrates/Erasmus, hvor studentene gis stipend under perioden med delutdanning i utlandet.

 

Utveksling kan foregå i ulike emner, og godkjenning vurderes etter søknad.

Kvalifikasjon/tittel

Master i psykisk helsearbeid

Tilbys ved:

  • Levanger
  • Namsos