Fakta
- Alle (primær)
- Alle (ordinær)
Informasjon er oppdatert av Høgskulen på Vestlandet
17. mars 2023.
Om studiet
Kvifor studere automatisering med robotikk?
Har du tenkt på korleis ein koffert blir transportert automatisk frå du legg den på rullebandet på flyplassen, til den hamnar i lasterommet på flyet? Eller korleis ein utviklar robotar som forenklar kvardagen til folk og fornyar arbeidslivet? Du har kanskje høyrt om autonome fartøy, og er nysgjerrig på korleis slike ting blir laga?
Som det ligg i namnet, handlar dette fagfeltet om å gjere prosessar og system automatiske. Automatisering er eit framtidsretta fag. Gjennom å utvikle robotar og automatiserte anlegg, bidreg automatiseringsingeniøren til auka effektivitet, sikkerheit og kvalitet og i ulike delar av næringslivet.
Effektive prosessar gir mindre sløsing og mindre forureining, noko som er ein føresetnad for å nå FNs berekraftsmål. Automatiseringsingeniøren er ein viktig bidragsytar i å bygge oppunder dette arbeidet.
Dekker du ikkje opptakskravet?
Viss du har fagbrev, kan du ta den yrkesfaglege vegen (eller y-vegen). Her går du eit tilpassa løp og startar med mattekurs i juni. Les meir om y-vegen.
Viss du har generell studiekompetanse, men manglar matte og fysikk så kan du ta tresemesterordninga (TRES). Du tar matte på sommaren, og fysikk på hausten medan du startar på ingeniørutdanninga. Les meir om TRES.
Både y-vegen og TRES tar du på tre år, så du mistar ikkje noko tid!
Studere automatisering i Haugesund?
Automatisering med robotikk kan du studere på heiltid i Bergen, Førde eller Haugesund.
Haugesund er ein liten by med mange storbykvalitetar. Høgskulen sine lokale ligg midt i sentrum. Her er det lagt godt til rette for å jobbe saman med medstudentar og ikkje minst fagmiljøet vårt.
Studiets oppbygging
Ulike typar elektroingeniør
Automatisering med robotikk er ein av spesialiseringane du kan velje som elektroingeniør. HVL har også tre andre spesialiseringar du kan velgje om du vil bli elektroingeniør:
Korleis er undervisninga?
Vanlege arbeidsformer er førelesningar, rekneøvingar og laboratoriearbeid. Du tileignar deg kunnskap både i klasse, gjennom gruppearbeid og sjølvstudium.
Laboratorieoppgåvene kan omfatte målingar på komponentnivå og på systemnivå. Vi gjer nytte av simuleringar saman med praktisk styring og regulering av fysiske prosessar. Førelesningane føregår i all hovudsak på campus, men vil også supplerast med nettbasert innhald der det styrker læringa.
Den avsluttande bacheloroppgåva blir vanlegvis utført små grupper. Prosjektet omfattar ei konkret ingeniørfagleg arbeidsoppgåve, ofte i samarbeid med næringslivet.
Utveksling
Utdanninga samarbeider med institusjonar i Sveits (CERN), Spania, USA, Canada og New Zealand. Mot slutten av studiet er det mogleg å dra på utveksling til ein av desse institusjonane.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1
Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.
Karrieremuligheter
Kva kan du jobbe med?
Ein automatiseringsingeniør utviklar, driftar og held ved like system som grovt sett kan delast inn i tre grupper.
Den første gruppa kallast gjerne stykkautomatisering. Denne typen automatisering plukkar til dømes deler og set det saman til eit produkt på eit samleband.
Den andre typen automatisering er prosessautomatisering. Denne typen automatisering passar til dømes på at trykk, temperatur og nivå er ideelle for å oppnå jamn og god kvalitet på produkta i prosessindustrien.
Den tredje gruppa er robotikk. Dette er system som kan utføre mange ulike oppgåver med same utstyr, men med ulik programvare.
Som automatiseringsingeniør med robotikk kan du arbeide innan mekanisk industri, produksjonsindustri, prosessindustri, byggautomatisering, kraftproduksjon, havbruksnæring og mykje meir. Ferdig utdanna kandidatar har fått seg jobb i verksemder som ABB, Framo eller Hansa Borg Bryggerier, for å nemne nokre.
I framtida kjem vi til å sjå meir til robotar som samhandlar med menneske (coboter). Det blir også meir kommuniserande og samarbeidande produkt med innebygd sensorikk og intelligens (Industri 4.0 og IoT). Alt dette er og blir den spennande arbeidskvardagen til automatiseringsingeniøren.
Utveksling
Australia | James Cook University | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10489
Finland | South-Eastern Finland University of Applied Sciences - XAMK | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10490
New Zealand | Auckland University of Technology (AUT) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=591
Polen | Silesian University of Technology (SUT) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10400
Tyskland | Ingolstadt University of Applied Sciences (THI) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10377
Tyskland | Hamm-Lippstadt University of Applied Sciences | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10478