Ph.d.- studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøving - vilkår og utvikling favoritt ikon

Universitet og høgskole
Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde tilbyr i fellesskap ph.d.-utdanning i Helse- og sosialfag. Studiet er unikt i Norge da det både er tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner. Faggrupper møter i økende grad sammensatte problemer og må samarbeide på tvers av disse for å utvikle gode tjenester. Studiet fokuserer også på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen og sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Ph.d-studiet er et tilbud til kandidater som har en profesjonsutdanning innen helse- og sosialfag og/eller annen relevant fagbakgrunn.

Studienivå

Forskerutdanning/PhD

Studiepoeng

180

Semester

8

Om studiet

Hjelpearbeid i helse- og sosialsektoren har til felles at det utføres i ansiktsnære relasjoner til brukere og pårørende, og kvaliteten på disse relasjonene er ofte avgjørende for både brukertilfredshet og faglige resultat. Denne siden ved profesjonsutøvelsen er påvirket av mange forhold, blant annet forholdet mellom faglig autonomi og ulike institusjonelle og strukturelle vilkår. Dette ph.d. - studiet har fokus på denne brukerorienterte og relasjonelle profesjonsutøvelsen, slik den utfolder seg i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i Norge på to måter: a) det er både tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner b) det fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen. Ph.d. - studiet sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Programmet skal bidra til å kvalifisere kandidatene til forskning, undervisning, formidlingsarbeid og annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Kandidaten skal gis teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap om funksjonelle og dysfunksjonelle tilnærminger i relasjoner mellom tjenestebrukere og tjenesteytere. Dette innebærer at forskning på en rekke forskjellige typer hjelperelasjoner- og kontekster er relevant for studiet. Det gjelder eksempelvis hjelperelasjoner i forhold til mennesker med somatisk sykdom, psykisk lidelse og udekte sosiale behov. Hjelpekontekstene omfatter både ulike typer institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Det samlende fokuset er på forskning i forhold til hjelperelasjoner og hvordan disse kan gi en positiv effekt på bedringsprosesser.

Undervisningsopplegg

Ph.d. - studiet består av en opplæringsdel (30 stp) og en forskningsdel (150 stp). Opplæringsdelen består av en obligatorisk (20 stp) og en selvvalgt del (10 stp). Opplæringsdelens kjerneområder er valgt med utgangspunkt i overordnet profil, ut fra et ønske om å videreføre sentrale temaer i bachelor- og masterutdanningene ved de to høgskolene. Kjerneområdene kommer til uttrykk i fire obligatoriske og fire valgfrie emner. Obligatoriske emner: Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp) Fordypning i kvantitativ forskningsmetode og mixed methods (5 stp) Fordypning i kvalitativ forskningsmetode (5 stp) Vitenskapsteori og etikk (5 stp) Valgfrie emner á 5 stp, som er beslektet med de overordnede emnene: Kommunikasjon i hjelperelasjoner (5 stp) Aggresjon, vold og bruk av tvang (5 stp) Profesjonsteori, skjønnsutøvelse og profesjonsetikk (5 stp) Profesjonell omsorg i skjæringspunktet mellom system og livsverden (5 stp) Den selvvalgte opplæringsdelen består altså av 10 studiepoeng som kan tas innenfor studiets valgfrie emner. Det er imidlertid åpent for at kandidatene kan ta en del av eller hele den valgfrie delen ved andre ph.d.-studier under forutsetning av at emnene har relevans for kandidatens avhandlingstema

Informasjon om opptak

Søknadstype: PHD lenke til Molde.

Utveksling

Det tilrettelegges for at kandidater tilbringer noe av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide videre med problemstillinger i tilknytning til avhandlingen, eller som tilbyr kurs eller emner med relevans for kandidatens prosjekt.