Fakta

Lærested:
Sted:
Høgskulen i Volda
Studietype:
Forskerutdanning/PhD
Studiepoeng:
180

Informasjon er oppdatert av Høgskulen i Volda

17. november 2023.

Om studiet

Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde tilbyr i fellesskap ph.d.-utdanning i Helse- og sosialfag. Studiet er unikt i Norge da det både er tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner. Faggrupper møter i økende grad sammensatte problemer og må samarbeide på tvers av disse for å utvikle gode tjenester. Studiet fokuserer også på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen og sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Ph.d.-studiet er et tilbud til kandidater som har en profesjonsutdanning innen helse- og sosialfag og/eller annen relevant fagbakgrunn.

Hjelpearbeid i helse- og sosialsektoren har til felles at det utføres i ansiktsnære relasjoner til brukere og pårørende, og kvaliteten på disse relasjonene er ofte avgjørende for både brukertilfredshet og faglige resultat. Denne siden ved profesjonsutøvelsen er påvirket av mange forhold, blant annet forholdet mellom faglig autonomi og ulike institusjonelle og strukturelle vilkår. Dette ph.d.-studiet har fokus på denne brukerorienterte og relasjonelle profesjonsutøvelsen, slik den utfolder seg i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i Norge på to måter: a) det er både tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner b) det fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen. Ph.d.-studiet sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Programmet skal bidra til å kvalifisere kandidatene til forskning, undervisning, formidlingsarbeid og annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Kandidaten skal gis teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap om funksjonelle og dysfunksjonelle tilnærminger i relasjoner mellom tjenestebrukere og tjenesteytere. Dette innebærer at forskning på en rekke forskjellige typer hjelperelasjoner- og kontekster er relevant for studiet. Det gjelder eksempelvis hjelperelasjoner i forhold til mennesker med somatisk sykdom, psykisk lidelse og udekte sosiale behov. Hjelpekontekstene omfatter både ulike typer institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Det samlende fokuset er på forskning i forhold til hjelperelasjoner og hvordan disse kan gi en positiv effekt på bedringsprosesser.

Undervisningsopplegg

Ph.d.-studiet består av en opplæringsdel (30 stp) og en forskningsdel (150 stp). Opplæringsdelen består av en obligatorisk (20 stp) og en selvvalgt del (10 stp). Opplæringsdelens kjerneområder er valgt med utgangspunkt i overordnet profil, ut fra et ønske om å videreføre sentrale temaer i bachelor- og masterutdanningene ved de to høgskolene. Kjerneområdene kommer til uttrykk i fire obligatoriske og fire valgfrie emner. Obligatoriske emner: Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp) Fordypning i kvantitativ forskningsmetode og mixed methods (5 stp) Fordypning i kvalitativ forskningsmetode (5 stp) Vitenskapsteori og etikk (5 stp) Valgfrie emner á 5 stp, som er beslektet med de overordnede emnene: Aggresjon, vold og bruk av tvang (5 stp) Profesjonsteori, skjønnsutøvelse og profesjonsetikk (5 stp) Profesjonell omsorg i skjæringspunktet mellom system og livsverden (5 stp) Den selvvalgte opplæringsdelen består altså av 10 studiepoeng som kan tas innenfor studiets valgfrie emner. Det er imidlertid åpent for at kandidatene kan ta en del av eller hele den valgfrie delen ved andre ph.d.-studier under forutsetning av at emnene har relevans for kandidatens avhandlingstema.

Opptaksinformasjon

Søknadstype: PHD lenke til Molde.

Anbefalt forhåndskunnskap

For å bli opptatt til ph.d. - studiet må søkeren ha fullført mastergrad (120 stp) eller tilsvarende utdanning innen helse- og sosialfag. Søkere med annen fagbakgrunn kan være aktuelle dersom det planlagte forskningsprosjektet har helse- og/eller sosialfaglig relevans. Andre fagområder kan eksempelvis være ledelse eller samfunnsplanlegging i et helse- og sosialfaglig perspektiv. Det er forløpende opptak til studiet. Søknad om opptak skal normalt inneholde prosjektbeskrivelse, framdriftsplan for gjennomføring av utdanningen, finansieringsplan, navn på veileder(e) som skal være forespurt og sagt seg villig, plan for eventuelt opphold ved annen institusjon i inn- eller utland, plan for opplæringsdelen, dokumentasjon av utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. I prosjektbeskrivelsen som utarbeides i samarbeid med hovedveileder, skal det redegjøres for tema, problemstillinger fortrinnsvis relatert til relevant teori og eksisterende forskning. Videre skal det gjøres rede for valg av metode og forskningsetiske utfordringer. Opptak til ph.d.-graden skal søkes med søknadsskjema som sendes til Håkon Bø. For emnene DRHS900 Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse, DRHS902 Vitenskapsteori og etikk og DRHS904 Profesjonsteori, skjønsutøvelse og profesjonsetikk gjelder følgende: Antall deltakere vurderes av kursansvarlig. Dersom det er for mange søkere, vil følgende opptakskriterier bli lagt til grunn: 1. prioritet: ph.d.-kandidater på ph.d-programmet i helse- og sosialfag 2. prioritet: ph.d.-kandidater på eksterne ph.d.-program 3. prioritet: ansatte ved Høgskulen i Volda / Høgskolen i Molde / Helse MR 4. prioritet: andre eksterne etter vurdering av kursansvarlig Søkere til ph.d.-kursene må legge ved vitnemål som bekrefter fullført master ved søking. Dersom du kommer under 2. prioritet på listen ovenfor må du legge ved bekreftelse på dette. Vitnemål og bekreftelse laster du opp i Søknadsweb når du søker. De ovennevnte ph.d.-kursene går i Volda. Opptaket åpner ca 3 mnd. før kursoppstart, med søknadsfrist ca 6 uker før kursoppstart. Opptaket blir gjort når søknadsfristen er ute.

Utveksling

Det tilrettelegges for at kandidater tilbringer noe av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide videre med problemstillinger i tilknytning til avhandlingen, eller som tilbyr kurs eller emner med relevans for kandidatens prosjekt.