Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig. Jeg har alltid syntes at infeksjonssykdommer har vært spennende og jeg hadde deler av turnustjenesten ved Infeksjonsmedisinsk avdeling. For å bli spesialist i infeksjonssykdommer er det krav om 1 års tjeneste ved mikrobiologisk avdeling. Da jeg var ferdig med min turnustjeneste var det utlyst stilling som lege i spesialisering (LIS) ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland, med mulighet for forskningsaktivitet. Da jeg i forkant av turnustjeneste hadde tatt doktorgradønsket jeg meg en spesialisering som både la til rette for videre forskningsmulighet, samt kunne ivareta interessen for infeksjonssykdommer. Jeg fikk tilbud om stillingen, og trivdes så godt både i miljøet og med arbeidsoppgavene at jeg har blitt værende.

Image
Lenke
Sigrid Hegge Eriksen
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagene og ukene vil variere. Men en typisk mandag vil forløpe som følger; jeg begynner gjerne dagen med gjennomgang av e-post og eventuelle beskjeder i etterkant av helgen. Nå i vintersesongen henter jeg ut rapport til FHI over antall positive influensaprøver den forrige uken.

Deretter er jeg med på en tverrfaglig previsitt på ortopedisk infeksjonspost, med både ortoped, infeksjonslege, fysioterapeut, sykepleier og mikrobiolog. Her diskuteres prøver og eventuelle mikrobiologiske funn for den enkelte pasient, og videre behandlingsløp planlegges.

Før lunsj deltar jeg i forskingsmøte for en klinisk studie av mikrobiologisk diagnostikk hos pasienter med samfunnservervet pneumoni (CAPNOR-studien). Studien drives av avdelingen i samarbeid med mottaksklinikken.

Deretter kan resten av dagen variere noe, med møter, oppfølging og veiledning av leger i spesialisering (LIS), rutine- eller forskningsrettede oppgaver.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å jobbe med virologi ved en mikrobiologisk avdeling er det krav om medisinutdanning, med godkjent turnustjeneste. Ved Universitetssykehusene vil det nok være en fordel med forskningsinteresse, men dette er ikke et krav. I likhet med de fleste legespesialistutdanninger, er også utdanningen for mikrobiologer blitt noe forandret de siste årene.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Som følge av mange muligheter med spesialistutdanning i mikrobiologi, vil mange kunne finne en nisje som passer for seg. Du bør ikke velge yrket dersom man opplever pasientkontakt som en viktig del av jobben.

Hva liker du best med dette yrket?

– Det jeg liker best med dette yrket, er variasjonen i arbeidsoppgavene, i tillegg til at den kontakten jeg har med flere andre yrkesgrupper. En arbeidshverdag inneholder blant annet klinisk vurdering av prøvesvar.  Det kan være påvisning av antistoff mot virus/bakterier, arvemateriale fra virus/bakterier ved hjelp av PCR diagnostikk, eller vurdere funn av bakterier, ved dyrkning av prøvematerialer tatt fra steder med mistenkt infeksjon.

Mikrobiologisk avdeling har en viktig rolle i forbindelse med utbrudd av sykdommer i samfunnet, som under den aktuelle pandemien med SARS-CoV-2 og fjorårets litt mer avgrensede Campylobacter utbrudd på Askøy. I tillegg har også mikrobiologer i større grad blitt tatt i bruk ved kliniske avdelinger, for rådgivning i forbindelse med prøvetaking, tolkning av funn og antibiotikabehandling. Det synes jeg kan være spennende.

Avdelingen legger også godt til rette for forskningsaktivitet, noe jeg liker godt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Oppgaver knyttet til prosedyrer og dokumentasjon, som ikke er direkte diagnostisk relatert. Dette er en viktig del for å kvalitetssikre de analysene vi utfører, men jeg opplever ikke like givende som de direkte diagnostiske oppgavene.

Image
Lenke
Sigrid Hegge Eriksen
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Leger med interesse for virus og bakterier, diagnostikk og behandling. Litt tålmodighet er også bra, da hverdagen kan variere fra rolige dager, til mer hektiske perioder, som nå under pandemien.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes en rekke valgmuligheter for å jobbe både privat og offentlig. En kan i det offentlige jobbe med smittevern, innen klinisk mikrobiologi på sykehus, ved Universitet eller høyskoler med forskning og undervisning. Det finnes også private laboratorier som driver med mikrobiologisk diagnostikk.

Ved Universitetssykehus kan en i tillegg velge nisje innenfor mikrobiologien etter interessefelt, for eksempel virologi, bakteriologi eller molekylærbiologi. Det som hos oss regnes som virologisk diagnostikk er primært serologiske analyser, hvor antistoff mot virale- og bakterielle agens påvises. Påvisning av virale agens ved hjelp av PCR-diagnostikk er hos oss lagt til molekylærbiologisk seksjon, men det foregår uttalt samarbeid på tvers av seksjonene.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønn for lege i spesialisering i mikrobiologi i Helse Bergen, ligger på 595 800 kr i året, pluss tillegg (vakt, individuelt og kollektivt tillegg). For spesialist i mikrobiologi ligger årslønnen på 738 000 kr, mens overlegelønn i ligger på 814 100 kr pluss tillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er litt vanskelig å si, men jeg vil tro det varierer fra by til distrikt, og med hvilke preferanser en har for arbeidsområde.

Tekst:
Sigrid Hegge Eriksen