Lars Sveistrup liker store anleggsmaskiner og utfordringene ved å bygge fundamentet til ny konstruksjon.

YrkesintervjuVei -og anleggsarbeider favoritt ikon

Lars Sveistrup har alltid elsket store maskiner. Nå videreutdanner han seg til ingeniør og får stadig nye arbeidsoppgaver.

Lars Sveistrup
30 år
Vei -og anleggsarbeider
Wike, Tønsberg

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har hatt en stor interesse for anleggsmaskiner siden jeg var en neve stor. Som liten elsket jeg å se store maskiner i aktivitet. Valg av yrket vei- og anleggsarbeider var dermed en guttedrøm som ble realisert. Det var så mange valg jeg kunne ha tatt, men jeg fulgte både magefølelsen og drømmen – og ble maskinfører.

20180416_113446_2.jpg

 Lars Sveistrup bak spakene til en gravemaskin.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i et mellomstort firma med cirka 100 ansatte. Stort sett jobber jeg i området fra Skien til Oslo. Jobber jeg et sted langt hjemmefra er kan jeg bo på brakke på anlegget. Akkurat nå holder jeg på å videreutdanne meg til ingeniør på deltid. Underveis i utdanningsløpet får jeg nye arbeidsoppgaver som planlegging, landmåling og dokumentasjon.

Som vei- og anleggsarbeider kjører jeg for det meste gravemaskiner, er i grøfta og legger blant annet vann og vannløpsledninger. Vi lager fundamentet for det som skal bli boliger, veier, jernbane, parker – hva som helst egentlig. Uansett hva som skal bygges kreves det forarbeid og der kommer vi inn i bildet.

Vi har til tider utfordrende oppgaver fordi det er trangt og det kan ligge kabler og høyspentledninger i bakken. Vi graver etter tegninger utarbeidet av konsulenter. Man lærer lite om å jobbe etter tegninger på skolen, men i lærlingtiden blir du dreven i det. Hovedsakelig jobber vi med grunn- og betongarbeid. Det kan være alt fra sanering av avløpsnett til veibygging, industritomter og boligbygg. Til tider er det veldig viktig å være nøye. Det å ha eksakt høyde på grabben på gravemaskinen er avgjørende for resultatet. Gravemaskinen samarbeider med lastebiler for å transportere masser ut og inn. Å samarbeide effektivt er kjempeviktig. Tid er penger! Å stå på er avgjørende når man jobber på prosjekter. 

Prosjektene varer fra en uke til to-tre år. Vi jobber også i tunneler. Et prosjekt jeg husker som spennende, var å være med å fylle opp masse for å legge nytt jernbanespor. Innimellom er det nattarbeid. Eksempler på det er når trafikkerte veier skal omlegges eller asfaltering. Uansett hva og hvor vi jobber, så er vinteren tøff. Snø, kulde og frost i bakken gir en ekstra utfordring til yrket.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg gikk først mekanisk linje, så et år på maskinførerlinjen i Arendal. Den gangen var det kun fire av disse linjene i landet. Deretter var jeg lærling i dette firmaet i to år før jeg tok fagprøven. På skolen tok vi sertifikater for seks typer maskiner: gravemaskin, hjullaster, dumper, bulldoser, veihøvel og gravelaster. Det er det samme type utdanningsløpet i dag. Nå videreutdanner jeg meg på teknisk fagskole i Gjøvik til anleggsingeniør. Jeg tar det på deltid over fire år.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– De som ikke vil ha skitt under neglene kan glemme å jobbe med vei og anlegg. Det er mye søle og det kan være beinkaldt. Du må være god til å jobbe på lag, til tider langt hjemmefra og over lengre perioder. Å kunne tåle litt uforutsigbarhet er viktig. Det er sjelden et prosjekt går akkurat som planlagt. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker å komme meg rundt på forskjellige steder og jeg liker å jobbe utendørs. Det sosiale er viktig og vi blir som en kameratgjeng. Det er gøy å se resultater av jobben som er gjort. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– De kaldeste vinterdagene kunne jeg vært foruten. Vi har tidsfrister å forholde oss til og det betyr at det kan bli veldig lange dager.  

20180409_132655.jpg

 Lars Sveistrup er med å bygge fundamentet til en ny skole.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Folk som er glad i utendørsjobb, varierte arbeidsoppgaver og liker å jobbe med store maskiner. Det er en fordel å være nøyaktig og hensynsfull ovenfor omgivelsene, og å være både teknisk og praktisk anlagt. Du bør også være selvstendig og trives i eget selskap. Å jobbe i en anleggsmaskin kan tilpasses for rullestolbrukere. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange nisjer i bransjen. De aller fleste jobber for private entreprenører, både små lokale og landsdekkende firmaer. Det er også muligheter i kommuner, og Forsvaret har egen maskinavdeling. Jeg videreutdanner meg jo til ingeniør og eksempler på spesialisering er fjellsprenger, asfaltspesialist, landmåler, maskiningeniør og mye annet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Omtrent 400 000 kroner i året er en vanlig begynnerlønn. Bor du på anlegg får du diett og reisetillegg. Får du egne ansvarsområder kan det bli gode tillegg i lønnen.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror de er gode. Det er ofte nye stillingsannonser. Bransjen er opptatt av å ta inn lærlinger, og ikke minst å beholde de etter fagprøven.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser