Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig. Jeg har alltid vært god med tekst og til å skrive, jeg har likt det veldig godt. Jeg har også vært opptatt av det som skjer i samfunnet. Derfor falt yrket naturlig for meg da jeg traff en som hadde begynt å studere juss, som fortalte entusiastisk om studiet. Da tenkte jeg at dette måtte være noe for meg, jeg måtte prøve det.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hvis jeg skal i retten, har jeg et telefonmøte på morgenen hvor vi forbereder saker som skal gå senere. Jeg setter som regel av en halvtime på morgenen for å gjøre det. Så forbereder jeg meg til den saken jeg skal ha i retten.

Hvis jeg har en sak som handler om straff, så skal jeg møte to andre personer, som er det vi kaller for meddommere. Disse skal være sammen med meg og dømme i saken. Da må jeg snakke med dem og informere dem om hva deres rolle er, hva saken handler om og hvordan vi skal gjennomføre den.

Så har vi denne saken i retten, og da kommer det en del som skal forklare seg for retten, det som kalles for vitner. Da skal vi sitte og høre på dem, og få med oss det de har å si. Det kan være ett eller to vitner, eller mange – da går dagen med til å høre på dem. Den som er tiltalt i saken skal også forklare seg. Når vitner og tiltalte er ferdige med å forklare seg, trekker vi oss tilbake og diskuterer hva domsresultatet skal bli. Dagen etter må jeg skrive et forslag til en dom som vi tre skal avsi. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ha studiekompetanse fra videregående. Så må du studere juss i fem år; først tar du en bachelorgrad og så en mastergrad. Det høres kanskje ut som et langt studie, men det går veldig fort når man kommer i gang. Dessuten er det veldig spennende. 

For å bli dommer bør man ha jobbet som advokat lenge og man må ha mange bred erfaring.

Man kan også søke på en jobb som dommerfullmektig etter jusstudiet. Da kan man søke deg inn som dommerfullmektig, og jobbe som det i to til tre år. Da jobber man som en dommer, men man får ikke visse sakstyper, for eksempel saker om barn. Utenom det jobber du med straffesaker og andre saker, skriver dom og er i retten.

Etter det jobber man normalt sett med andre ting, for eksempel i som forsvarer i Politiet, som advokat i forsikringsselskaper eller så kan du jobbe for deg selv som advokat. Hvis du så vil tilbake i dommertilværelsen, kan du søke deg tilbake når du har fått mer erfaring.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– For å komme seg gjennom studiet er det mye pensum man skal igjennom, så jeg anbefaler at man er flink og glad i å lese. Liker du ikke å lese, passer juss kanskje ikke deg. Man må også ha et godt og variert språk, være god på tegnsettinger og fremstilling. Man må kunne skrive på en måte som er enkel for andre å forstå.

Dessuten tenker jeg at hvis man er en type som liker å ha en forutsigbar hverdag og gjøre det samme hver dag, så passer kanskje ikke dommeryrket.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jobben inneholder møter med mange forskjellige mennesker, og det liker jeg veldig godt. Man møter mange ulike mennesker i løpet av en rettssak. Disse menneskene kan være i kriser. Det stiller utfordringer til meg, og det liker jeg også. Mitt mål er at de skal føle at de blir behandlet ordentlig, med respekt og de skal fortelle sin fortelling, som også er bevis i saken. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Ting endrer seg fort og saker kan byttes rundt på ulike dommere. Man må kunne håndtere å få en sak i fanget som man må håndtere raskt. Man må av og til jobbe under mye press, og det kan noen ganger være litt ubehagelig. Heldigvis er det ikke sånn hele tiden – det skjer bare av og til. Dessuten synes jeg det er gøy at jobben ikke alltid er forutsigbar. 

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må være god til å lytte og sjalte ut det som ikke er viktig. Du må behandle mennesker med respekt, og bevare roen når du behandler saker i rettssalen. Du må også være nysgjerrig på å utvikle deg faglig, fordi her blir man aldri utlært. Man lærer noe nytt hele tiden; det er også noe som er veldig spennende med denne jobben.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe som dommer i Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett. Dessuten kan man jobbe som forsker, undervise på universitet eller høyskole eller jobbe i et advokatfirma.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– 1,2 millioner kroner årlig. Det er en fastlønn som alle får som Tingrettsdommer. Det er statens lønnstrinn. Det er ingen tillegg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det kommer litt an på hvor i landet du søker. Det er mye press på disse stillingene på Østlandet, og det kan være vanskelig å få en stilling der. Er du villig til å flytte på deg, er mulighetene bedre. I Møre og Romsdal Tingrett har vi 19 dommere.

Tekst:
Jonina Reynisdottir
Som dommer må være god til å lytte og sjalte ut det som ikke er viktig.
Man må kunne håndtere å få en sak i fanget som man må håndtere raskt.
Jobben inneholder å møte mange forskjellige mennesker, og det liker jeg veldig godt.