Spesialsykepleier innen psykisk helse Birgitte Bjelland

YrkesintervjuSpesialsykepleier innen psykisk helse favoritt ikon

– Jeg ble sykepleier fordi det er en grunnutdanning som gir mange muligheter. Jeg viste at jeg ønsket å spesialisere med innen psykisk helse, sier Birgitte Bjelland.

Birgitte Bjelland
54 år
Spesialsykepleier i psykisk helse
Tønsberg kommune

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ble sykepleier fordi det er en grunnutdanning som gir mange muligheter. Jeg viste at jeg ønsket å spesialisere med innen psykisk helse. Som ung hadde jeg selv en periode med angst og det har antakelig påvirket valget mitt. Også det faktum at jeg er genuint nysgjerrig på mennesker, historier og hva det vil si å være et menneske. Jeg har mange ulike utdanninger og elsker å lære. Alle studier og kurs jeg har tatt, har en rolle i jobben min. Utdanningen har vært et gjennomtenkt puslespill som har gitt meg muligheten til, innen rimelighetens grenser i kommunen, å skreddersy en for meg veldig givende jobb.

img_3432-001.jpg

Birgitte Bjelland på kontoret i samtale med en bruker.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i et rehabiliterings- og behandling team med psykisk helse i Tønsberg kommune. Brukerne er alt fra mennesker med tunge psykiatriske diagnoser, til de som av en eller annen grunn har falt utenfor. En stor del av brukerne sliter med angst og depresjon. De aller fleste kommer til meg på kontoret, men jeg reiser også hjem til brukerne. Sammen finner vi veien videre. Det betyr å legge en behandlingsplan for at de til en stor grad kan kunne ta ansvar for eget liv. Det innebærer undervisning om brukerens diagnose og utfordringer. Når det for eksempel gjelder angst, informerer jeg om hva som skjer i kroppen under et panikkanfall.

Mine brukere er fra 25 år og opp til over 80. For det meste jobber jeg med brukere som trenger hjelp over tid. Samtlige har et vedtak fra kommunen. Brukerne kan ha alt fra økonomisk kaos til tunge diagnoser. Gruppeterapi er noe vi satser mer og mer på, og jeg holder kurs i blant annet depresjonsmestring og tankeviruskurs. Det er en ny holdning i samfunnet, og ikke som før at en psykiatrisk diagnose gis for livstid. Vi bruker stadig flere digitale verktøy som apper i behandlingen. Jeg samarbeider med psykologer, spesialisthelsetjenesten og fastlegene blant annet. Det viktigste er alltid at brukeren ønsker endring. Uten den overbevisningen kommer vi ingen vei. Jobben innebærer også å veilede om tilbud i kommunen. Jeg har tidligere jobbet turnus på psykiatrisk akuttmottak, og setter stor pris på å jobbe dagtid. Samtidig har jeg en viss frihet til å påvirke min egen arbeidsdag og bruke de ressursene jeg har. Kort sagt så føler jeg meg veldig heldig.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv utdannet jeg meg først til sykepleier. Så tok jeg en to og et halvt års- etterutdanning i kunstterapi. Etter det tok jeg spesialutdanning i psykisk helse. Det var ett år fulltid, men kan også tas deltid over to år. For å kunne ta spesialfeltet psykisk helse må du først ha tatt en bachelor i sykepleie. Mange tar utdanningen deltid over to år. Det er også mulig å ta en master i psykisk helsearbeid.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke interessert i mennesker eller psykologi, og ikke er nysgjerrig på deg selv eller har et ønske om å bruke av seg selv i samspillet med bruker/pasient, så passer ikke dette yrket.

Hva liker du best med yrket ditt?

– De gode samtalene. Det beste er når brukeren opplever større trygghet og føler de er i stand til å ta ansvar og stå på egne bein. Da har vi lyktes!

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det skjer at jobben gir mindre mening og det er ikke godt. Det verste er at vi har ventelister.

img_3440.jpg

Birgitte Bjelland underviser brukerne. Her skriver hun på tavlen på kontoret.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må tåle vonde historier og kunne stå i de uten å ta de med deg hjem. Dette er en læringssak og du utvikler deg i jobben. Selv jobber jeg kun 70 % fordi det er en tøff jobb og mye å ta inn. Det kommer godt med å ha lyst til å gjøre en forskjell, men du må ikke gå i fella og bli utbrent. Mange har opplevd noe selv som gjør at de velger denne typen yrke. Innen psykisk helse er det plass for alle typer mennesker. Du bør være en god lytter, men det er en evne som kan utvikles. Tålmodighet er viktig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange muligheter, og for å nevne noen så kan du jobbe med; flyktninger, på psykiatriske akuttmottak, distriktspsykiatrisk senter (DPS), på døgn og poliklinikker, på skoler, i NAV med arbeidsrettede tiltak, som ruskonsulent, i fengsel, med undervisning og kurs, i bedriftshelsetjenesten, innen rehabilitering og på private klinikker. Noen starter for seg selv og holder for eksempel kurs.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tjener 518 000 kroner i året med ti års ansiennitet.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er nok lett å få jobb ett eller annet sted. Det er et stort behov i samfunnet for spesialsykepleiere, men ikke alltid der du ønsker. Det er enklere å få jobb på sykehus og i DPS, enn i kommunene. Det er også lettere å få turnusjobber enn dagjobber.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Det beste er når brukeren opplever større trygghet og føler de er i stand til å ta ansvar og stå på egne bein. Da har vi lyktes!
    • Det er et stort behov i samfunnet for spesialsykepleiere.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser