Skadedyrbekjemper

Hans Petter leter etter, og fjerner skadedyr. Du må ha øye for og kunnskap om alle typer småkryp, og hvordan de ønsker å leve, sier han.
Schelbred leter etter en mulig inngang for skadedyr i en kjeller.
Hans Petter Schelbred, 55 år
Skadedyrbekjemper
Maurex as i Sandefjord
«Både erfaring og interesse har gitt meg et falkeblikk for småkryp.»
― Hans Petter Schelbred
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 23.05.2022
«Både erfaring og interesse har gitt meg et falkeblikk for småkryp.»
― Hans Petter Schelbred
«Det er en stor fordel å være observant og ha et øye for detaljer.»
― Hans Petter Schelbred

Hvorfor valgte du å bli skadedyrbekjemper?

– Jeg begynte yrkeslivet i helsesektoren, men med en medfødt fascinasjon for insekter og småkryp, søkte jeg en stilling som skadedyrbekjemper i Larvik i 1998. Jeg fikk jobben og startet på noe nytt.

Jeg var ikke ansatt lenge før jeg fant ut at jeg ville starte for meg selv. Da hadde jeg forstått hvor samfunnsnyttig og viktig jobben er. Skadene kan blir store og kostbare hvis man ikke tar problemene på alvor. Jeg videreutdannet meg også som anleggsgartner og har med det to jobber som kombineres fint.

Når jeg jobber rundt i hagene til folk finner jeg ofte spor etter forskjellige småkryp, noen ganger viser det seg å være skadedyr. Å ha et instinkt for å finne stiene til småkrypene gjør jobben desto mer interessant.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Et oppdrag starter med at kundene kontakter meg med et skadedyrproblem. Det kan være rotter, mus, forskjellige typer maur, veps, kakerlakker, veggdyr eller skjeggkre. Dermed drar jeg til kunden og leter etter spor. Det vanskeligste jeg kommer over i jobben er å hanskes med innbilte skadedyr. Det vil si at den som ringer tror den har et skadedyrproblem, som viser seg å være bare vanlig støv. Problemet er innbilt og vanskelig å bli kvitt. 

For å finne spor går jeg inn i en fokusboble og begynner å lete. Både erfaring og interesse har gitt meg et falkeblikk for småkryp. Problemet er ofte maur, og jeg kan finne en nesten usynlig sti eller tunnel i gresset etter stokkmaur.

Jeg lokaliserer stien og finner inngangsporten inn i bygningen. Jeg leter videre for å finne hvor tua er i huset. Det er nesten alltid en råte- eller fuktskade som er årsaken til maur. I mange tilfeller må konstruksjoner åpnes og treverk byttes, i tillegg til sprøytebehandling. I andre tilfeller bruker jeg forgiftet åte. Jeg har årsavtaler med mange kunder hvor jeg følger opp skadedyrkontrollen.

Jeg jobber etter det som kalles substitusjonsprinsippet. Det er plikten til å erstatte miljøfarlige og helseskadelige stoffer med ufarlige eller mindre farlige alternativer.

Når det gjelder mus og rotter må man se an hvert enkelt tilfelle. Dersom det bor folk i bygningen må man være forsiktig med bruk av gift. Både fordi det kan være farlig, og fordi det kan gi veldig vond lukt hvis det dør mus eller rotter i veggene.

Da bruker jeg i hovedsak mekaniske feller av forskjellige typer, tetter innganger til huset og rydder opp. Det beste rotter og mus vet er rot. Derfor er jeg en gang iblant streng og ber kundene rydde opp.

Jeg rykker ut med en gang jeg får en telefon. Som selvstendig næringsdrivende er jeg alltid på jobb. Selve administrasjonen holder jeg på et lavt nivå og gjør det enklest mulig. Når det gjelder markedsføring er det jungeltelegrafen som gjelder. Jobben er sesongbetont. Vår og høst er de travleste periodene. Om våren våkner insektene til liv og om høsten trekker rotter og mus inn i hus og hytter.

Insekter gjør en viktig jobb i naturen, så for å bøte litt på samvittigheten har jeg også startet som birøkter. Det er veldig interessant og gir en god følelse.

Hva kreves for å kunne jobbe som skadedyrbekjemper?

– Da jeg startet, var det ingen formelle krav. Det første kravet til kurs kom i 2004 og jeg tok et to ukers kurs i regi av Norsk Folkehelseinstitutt. Kurset må fornyes hvert tiende år. For å kunne ta kurset kreves det dokumentert praksis fra arbeid innen skadedyrbekjempelse under veiledning av godkjent skadedyrbekjemper.

For å jobbe selvstendig som skadedyrbekjemper må man være godkjent av Norsk folkehelseinstitutt.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det som først og fremst kreves er at du ikke er redd for småkryp. Er du det så er dette yrket umulig. I noen tilfeller må jeg krype i trange rom for å se etter mus og rotter, andre ganger må jeg jobbe i stige. Har du klaustrofobi og høydeskrekk kan det by på utfordringer.

Det er en stor fordel å være observant og ha et øye for detaljer. Det kommer gjerne med erfaring. En viss byggeteknisk forståelse for å vite hvor skadedyr kan gjemme seg, kommer også godt med. Det er også et yrke hvor man treffer mange mennesker. Min bakgrunn fra å jobbe med mange ulike mennesker fra helsevesenet ser jeg på som en fordel fordi folk er forskjellige, noen er redde for konsekvensene av skadedyr og trenger å forsikres om at ting vil ordne seg.

Hva liker du best med å være skadedyrbekjemper

– Jeg får en god tilfredsstillelse av å finne ut av et problem og ha fornøyde kunder.

Hva liker du minst?

– Hvis jeg ikke lykkes.

Image
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er flere store firmaer som driver med skadedyrbekjempelse og de aller fleste med min bakgrunn jobber i et stort firma. Selv kombinerer jeg jobben med å være anleggsgartner. Å kombinere denne typen jobb med en tømrerbakgrunn kan også være veldig nyttig. Du kan også jobbe som selger, servicetekniker eller begge deler. Eller du kan drive for deg selv.

Gassingslederkurs er en mulig videreutdanning, dette kurset må man eventuelt ta i Sverige eller Danmark.

Hva kan man forvente i lønn som skadedyrbekjemper?

– Lønnen bestemmes av hvor du jobber. En normal lønn hvis du er ansatt ligger på cirka 450–500.000 kroner i året. Som selvstendig næringsdrivende er lønnen mer uforutsigbar.

Hvordan er sjansene for å få jobb som skadedyrbekjemper

– Jeg tror de er ganske gode. Vi er bare noen få hundre godkjente skadedyrbekjempere i landet og skadedyr er og forblir et problem for mange.