Portrett av professor Mahmood Reza Amiry-Moghaddam

YrkesintervjuProfessor favoritt ikon

Mahmood tok pause fra legejobben for å ta doktorgrad i medisin. Han likte forskningen så godt at han ble værende på universitetet.

Mahmood Reza Amiry-Moghaddam
47 år
Professor i nevrovitenskap
Universitetet i Oslo, Oslo

Hvorfor valgte du å bli professor?

– Det begynte med at jeg forsket litt som studentstipendiat, mens jeg studerte medisin. Etter studiene ble jeg lege, men sluttet etter hvert for å ta en doktorgrad i medisin. Planen var at jeg skulle fortsette å legepraksisen igjen etter doktorgraden, men det var så spennende å forske at jeg valgte å fortsette med det. For å bli professor så man ha en viss akademisk bakgrunn, så det er ikke så lenge siden jeg bestemte meg for å gå den veien, og forske nok til å kunne bli professor. Etter hvert dukket det opp en professorstilling som jeg søkte på, og nå er jeg her. 

fullsizeoutput_2887.jpeg

Professor Mahmood Reza Amiry-Moghaddam forsker sammen med en doktorgradsstudent.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan ser er en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Arbeidsdagene til en professor er veldig fleksible, og derfor er ingen dager like. Vi har likevel noen faste rammer som vi må forholde oss til. Professorarbeidet er todelt. 40–45 prosent av stillingen min består av undervisning av legestudenter, ernæringsstudenter og tannlegestudenter. De resterende prosentene bruker jeg på forskning. 

På en vanlig dag starter jeg med undervisning, før resten av dagen går til forskning. Jeg leder i tillegg et laboratorium hvor vi forsker på hvordan celler i hjernen fungerer. Dette gjør vi blant annet for å finne ut mer om sykdommer som Parkinsons og Alzheimers.

Andre arbeidsoppgaver kan være å veilede doktorgradsstudenter, tolke forskningsresultater og planlegge fremover. I tillegg leser man mange vitenskapelige tekster for å holde seg oppdatert på faget, samtidig som man også skriver en del vitenskapelige artikler selv. Man å også skrive søknader for å få tildelt penger til forskningen sin.

Alt i alt er en professors hverdag veldig variert og kan bestå av mye, men mest av alt dreier det seg om forskning og undervisning av studenter på universitetet.

Hva kreves for å kunne bli professor?

– Formelt sett må du ha en akademisk produksjon som tilsvarer tre doktorgrader. For å få doktorgrad i Norge må du ha forsket nok til å produsere tre artikler, hvor du er førsteforfatter på minst to av dem. For å bli professor må du i tillegg ha pedagogisk kompetanse. Man må være god til å formidle, siden man tross alt også skal undervise en del. De fleste som blir professor får erfaring med formidling underveis i forskningen. 

Når en professor skal ansettes er det vanligvis en internasjonal komite som lager en liste over de aktuelle kandidatene. Noen av disse blir kalt inn på intervju, og for å komme videre må man vanligvis holde to forelesninger. Den ene skal handle om forskningen man selv har utført, den andre om et emne som man skal formidle til studenter ved fakultetet. For meg som professor i medisin, kan det for eksempel være en forelesning innen anatomi.

Oppsummert må man altså både være en god formidler og samtidig ha en viss vitenskapelig bakgrunn. Det er likevel den vitenskapelige kvaliteten på arbeidet ditt som vil bety mest. Det er mange som tror man må ha eksepsjonelle evner for å bli professor, men så lenge man har interesse for et fagfelt og er villig til å jobbe hardt så er det absolutt mulig! 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er ikke et yrke som passer spesielt bra for dem som vil ha et klart skille mellom jobb og fritid. Som professor har man alltid noe å gjøre med forskingen sin. Hvis du i tillegg ikke liker å formilde og ha kontakt med folk, så er det nok ikke et yrke som passer spesielt bra.

Hva liker du best med å være professor?

– Jeg føler meg utrolig privilegert som får lov til å ha dette som yrke. Jeg liker både forsknings- og undervisningsdelen utrolig godt! Det er gøy å formilde, og å undervise fremtidens leger er veldig givende. 

Når man driver med forskning skal man hele tiden skal jobbe med å oppdage nye ting. Det kan for eksempel være å finne ut noe nytt om hvordan hjernen eller cellene fungerer. Det er kjempespennende at man kan være den første i verden som ser og oppdager noe helt nytt! Det er gøy å fordype seg innen et fagfelt. 

Det er også veldig gøy å være en del av et internasjonalt miljø. Fordommer og politiske motsetninger finnes ikke forskningsmiljøet. Man er kollegaer som snakker det samme språket og jobber mot det samme målet. Jeg deltar mye på internasjonale konferanser, er med i prosjekter og har gjesteforelesninger rundt om i verden. For eksempel var jeg nylig i Madrid og holdt et foredrag der, og neste uke skal jeg til Polen for å delta på en workshop. Man får oppleve mange forskjellige kulturer.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er at vi ikke har mer penger tilgjengelig, og at vi hele tiden må jobbe med å skaffe penger til forskningen vi har lyst til å drive med. Det stjeler dessverre tid fra selve forskningen, selv om man også lærer utrolig mye når man går gjennom en slik prosess.

fullsizeoutput_2916.jpeg

Professor Mahmood Reza Amiry-Moghaddam bruker mellom 40 og 45 prosent av arbeidstiden sin på forelesninger.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale å bli professor?

– Jeg vil faktisk anbefale alle mulige mennesker å bli professor. Jeg sier ja til alle som kommer og spør meg om det. Det er så utrolig mye positivt innen professoryrket. De fleste ser for seg en slags stereotypisk professor, en litt spesiell og sær person, men sånn er det jo ikke i virkeligheten. Så jeg tror det er en jobb som passer for folk som liker formidling og har en interesse i å fordype seg i et fagfelt. Hvis du i tillegg er nysgjerrig og har ambisjoner så er det nok midt i blinken!

Hvilke andre muligheter finnes innenfor professoryrket?

– Man kan skrive lærerbøker eller man kan ta en fremtredende rolle i media. Jeg kjenner folk som jobber i TV- og mediebransjen hvor de formidler vitenskap på en folkelig måte. Man kan også jobbe med forskning innen privat forskningsindustri og i forskningsbedrifter. Det er mange muligheter utenfor universitetene.

Hva kan man forvente i lønn som professor?

– Jeg tror nok det er fra 700 000–800 000 kroner i året. I en del andre land så er lønnen en del høyere, men hvis penger er hovedmotivasjonen for deg så er det nok ikke professor veien å gå. Man har det greit

Hvordan er sjansene for å få jobb som professor? 

– I Norge har vi jo nå flere universiteter enn tidligere, så sjansen for å bli professor i Norge har jo økt. I tillegg har man også muligheten til å få jobb i andre land. Det vitenskapelige språket er jo engelsk. Hvis man er villig til å flytte på seg har man mange flere alternativer. Det er for øvrig noe jeg ville anbefalt alle som driver med forskning, dra utenlands hvis du får muligheten! Det er selvsagt høy konkurranse om plassene. Man må bare stå på og ikke gi seg.

    • På en vanlig dag starter jeg med undervisning, før resten av dagen går til forskning.
    • Formelt sett må du ha en akademisk produksjon som tilsvarer tre doktorgrader.
    • Det er også veldig gøy å være en del av et internasjonalt miljø.

Yrkesbeskrivelser