Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp i denne jobben. Kona mi fikk seg jobb på Vestlandet, og den eneste ledige stillingen som var aktuell for meg der, var en stilling som politiadvokat. Det var sånn jeg begynte som politiadvokat. Da jeg gikk på jusstudiet hadde jeg ingen planer om å jobbe med strafferett, men da jeg først begynte å arbeide med det, var det veldig gøy.

De tre første årene jobbet jeg i det som i dag heter Vest politidistrikt, i Florø. Da vi bestemte oss for å flytte tilbake til Østlandet, fikk jeg en mulighet til å jobbe for Økokrim. Det tilhører jo også politiet, men er mer spesialisert, og da var det en fordel å ha en mer generell bakgrunn før jeg kom hit. 


Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hvordan dagen min ser ut, kommer an på hvilke saker jeg jobber med, og hvor i prosessen vi er med de sakene. Som regel dreier dagen seg enten om kontorarbeid eller om å være i retten. På kontoret sitter jeg mye og leser saksdokumenter, eller jeg skriver dokumenter selv. Da sender jeg brev til kolleger eller til domstolen, svarer på brev til forsvarere og lignende. De fleste sakene vi jobber med i Økokrim er komplekse, både med tanke på sakens rettslige side og hva som faktisk har skjedd i en sak. Dette gjør at sakene ofte er langvarige og omfattende. Ofte er det ikke ett enkelt spørsmål etterforskningen skal avklare, slik som i en drapsetterforskning for eksempel, hvor man skal finne den som har begått ugjerningen. I våre saker kan det dreie seg om økonomisk utroskap, skattesvik eller brudd på forurensningsloven, og da blir det hele mer abstrakt.

Mitt ansvar er å styre saken, kartlegge hva vi må bevise i saken. Underveis i etterforskningen er det mest kontortid, og da kan en dag bestå av møter med kolleger og forsvarere, utenlandsk påtale- eller politimyndighet, eller å skrive begjæring om ransaking, for eksempel. Når vi henter inn ekspertise på et fagfelt, altså sakkyndige som skal finne ut av noe for oss, må de få en instruks for å vite hva vi ønsker at de skal bidra med. Det kalles mandater, og de er det jeg som skriver og sender ut.
Når en sak er ferdig etterforsket, er det statsadvokaten, som er min nærmeste overordnede, som avgjør hva som skjer med saken. Om den skal henlegges, altså at vi ikke klarte å oppklare den, eller at vi etter etterforskningen konkluderer med at det ikke har skjedd en straffbar handling, eller om det blir tatt ut tiltale eller gitt forelegg. Er det en person så blir det som regel tiltale, er det et foretak, får det forelegg. Når tiltale er tatt ut, sendes saken til retten som etter rettssaken avgjør om den tiltalte er skyldig. Tilsvarende gjelder for forelegg som ikke godtas av foretak. Min jobb er å legge frem saken i retten slik påtalemyndigheten ser på saken. 

Politiadvokater er en del av påtalemyndigheten. Vi følger en straffesaks fødsel, liv og død. Fra saken kommer inn som en anmeldelse, og til saken avgjøres, er jeg involvert. Siden jeg som regel har flere pågående saker samtidig, kan en dag i utgangspunktet bestå av litt av alt dette. Akkurat nå står jeg midt i etterforskningen på flere saker, mens vi også nettopp sendte fra oss en sak til retten, og venter på at vi skal til domstolen med den.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– For å kunne jobbe som politiadvokat må man ha en mastergrad i jus, fra en norsk utdanningsinstitusjon. I dag har man valget mellom Oslo, Bergen og Tromsø. I tillegg kreves det selvfølgelig plettfri vandel. Mange jurister starter yrkeskarrieren som politifullmektig. Det vil si en slags junior politiadvokat. Akkurat her i Økokrim er det litt annerledes, her har alle politiadvokater arbeidserfaring fra tidligere jobber, og her ansettes nok ikke nyutdannede.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis du er utålmodig, eller ikke liker å stadig sette deg inn i nye ting, er nok ikke politiadvokat yrket for deg. Det samme gjelder dersom du først og fremst drives av salgsprovisjoner, og motiveres av salg. Nesten alltid er det slik at de vi etterforsker, ikke vil at vi skal komme til bunns i saken. Derfor er pågangsmot, nysgjerrighet og stå på-vilje viktige egenskaper. Er du av typen som lett gir opp dersom du møter motstand, er nok ikke dette noe for deg. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at jobben er så variert. Hver sak er unik, og jeg får lære om mye spennende. Jussen ligger alltid i bunn, men i denne jobben får jeg lære om så mye mer enn bare juss. Mange saker gir innblikk i deler av samfunnet som ellers er lukket. Det kan være alt fra narkotikamiljø, vold i hjemmet, sedelighet, forurensningskriminalitet, korrupsjon, alt mulig. Dermed føles det som jeg gjør en viktig oppgave for samfunnet. Straff er et nødvendig onde, og da er viktig at det brukes på riktig måte. Da jeg jobbet i distrikt, så bidro jeg jo til å oppklare straffesaker, og det er en utrolig god opplevelse. Å kunne kjempe for de fornærmede i en voldssak, for eksempel, det oppleves veldig meningsfullt. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Samtidig som mange saker er spennende og interessante, betyr det også at det noen ganger er vanskelig å legge fra seg jobben når man går hjem for dagen. Det at jobben er utfordrende og givende, gjør også at den kan bli tung og altoppslukende i perioder. Når man jobber i distrikt, kan denne jobben være preget av mye stress, man har mange baller i lufta samtidig. Der er det også flere saker som kommer inn enn det kapasiteten skulle tilsi, noe som fører til at man må prioritere ganske tøft. Det kan være vanskelig og utfordrende, og spise mye energi å kjenne at tiden ikke strekker til. 

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Dette er en givende og morsom jobb hvis man er samfunnsengasjert og ser hvilket privilegium det er at jobben man gjør ikke verdsettes i kroner og øre. Du må være glad i å lese dokumenter, sette deg inn i nye fagfelt og ha et øye for detaljer. I straffesakene er det gjerne detaljene som løser saken, så det å være detaljorientert er en stor fordel. Som aktor må du ha kontroll på hva som har skjedd, og virkelig forstå gangen i saken. I tillegg får man som politiadvokat mulighet til å gå mye i retten. Du får mye ansvar tidlig, så hvis det er noe man er eller tenker man kan bli komfortabel med, er politiadvokat antagelig et passende yrke. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En del politiadvokater hopper over til andre siden og blir forsvarere, noe som også er en svært viktig jobb. Noen går over til domstolen, og blir tingrettsdommer, for eksempel. Og så er det også en mulighet for å rykke opp i hierarkiet og bli statsadvokat. Noen slutter og tar med seg kompetansen inn i næringslivet eller andre deler av forvaltningen, for eksempel tilsynene.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tror jeg hadde en startlønn på 450 000, men det er en del år siden, og det har nok steget ganske mye siden den gang. I dag ligger årslønnen på 600 000 til 700 000, etter noen år med arbeidserfaring. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er relativt hard konkurranse om politiadvokat-stillingene. Muligheten til å gå mye i retten helt fra start, er attraktivt for mange, så det er mange jusstudenter som vil inn i politiet. 

I straffesakene er det gjerne detaljene som løser saken, så det å være detaljorientert er en stor fordel.
Da jeg jobbet i distrikt så bidro jeg jo til å oppklare straffesaker, og det er en utrolig god opplevelse.