Hvorfor valgte du dette yrket?

– Både faren, onkelen og broren min var flygere og selv bestemte jeg meg allerede på ungdomsskolen for å prøve å bli flyger. Det er et dynamisk og reisende yrke og jeg var som ung fascinert av alt det som skjer på en flyplass. De reisende, avskjeds- og gjensynsglede – ja selve atmosfæren appellerte til meg. Jeg skal ikke legge skjul på at det er en tøff bransje med store omveltninger, men jeg har aldri angret på valget mitt. Etter 25 år i cockpit elsker jeg fortsatt å fly.

Image
Pilot Ingrid Thune bak spakene.
Lenke
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er stasjonert på Torp, Sandefjord lufthavn og flyr som styrmann på regionale strekninger. Widerøe er delt inn i et kortbanenett og et regionalrutenett. Det vanligste er å fly ca. seks turer i løpet av en dag.

Jeg sjekker in 45 minutter før avreise og dagen starter med en orientering med mannskapet, hvor vi går gjennom vær og flytider, spesielle forhold og dagens nødsprosedyre. Jeg flyr Dash 8 Q400 og foruten kapteinen og meg, er det to cabinflyverter om bord. En av flygerne gjør en visuell utvendig sjekk av flyet før hver flygning. Før dagens første flygning utføres en del systemtester i tillegg til de prosedyrer og sjekklister som gjøres før hver eneste tur. Flymanualer, kartverk og verktøy for beregning av vekt og balanse ligger i vår «electronic flight bag», på en iPad.

Når alt av drivstoff, passasjerer og bagasje er lastet om bord, legger vi vektene inn i systemet, som regner ut avgangshastighet og om hvorvidt vi er innenfor begrensningene våre. Deretter ber vi om rute- og oppstartsklarering, vi starter motorene, blir dyttet ut og koplet fra bakkeutstyret, vi taxer (flytter flyet på bakken for egne motorer) ut til avgangsposisjonen og tar av.

Som regel kommer vi oss alltid over skylaget og får se en vakker soloppgang. Underveis har vi rutiner og sjekklister for de forskjellige fasene av flygningen. I tillegg fører vi en flylogg, hvor vi blant annet loggfører diverse tidspunkter og drivstofforbruk. Før innflyging sjekker vi været på destinasjonen og informerer passasjerene om dette.

De fleste flygningene våre tar fra ca. 25 minutter opp til i overkant av to timer. Vi flyr med stengt cockpitdør på grunn av sikkerheten, men får en kaffe en gang iblant. Jeg må si det var hyggeligere før da vi fløy med åpen dør.

«Flight Duty Time Limitiations» bestemmer lengden og antall landinger i løpet av en arbeidsdag. Høststormer og snøvær kan gi forsinkelser og skape utfordringer i forhold til arbeidstidsbestemmelsene. Om sommeren går som regel arbeidsdagen «som en drøm». Sånn sett tenker jeg at jeg har to forskjellige jobber – en om sommeren og en vidt forskjellig om vinteren.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Først og fremst må man gjennom Luftfartstilsynets flylegesjekk. Man må ha egenskapene som kreves, bestå diverse opptaksprøver, ta en godkjent flygerutdanning og opparbeide seg flygererfaring. Selv gikk jeg på Statens trafikkflygerskole, som ble nedlagt i 1993. Det finnes flere veier inn i dette yrket; Man kan ta utdanningen privat, både i Norge og i USA. I Norge har vi også en offentlig finansiert flygerutdanning: University of Tromsø School of Aviation (UTSA). Dette studiet gir CPL-sertifikat og en bachelorgrad. Man må ha gode karakterer for å komme inn på denne utdanningen.

Veien inn i trafikkflygeryrket kan også gå gjennom Forsvaret. Men da har man tjenestegjort i mange år først, før man eventuelt søker seg over i en sivil flygerjobb. Forsvarets Flyskole har også høye opptakskrav og omfattende opptaksprøver.

Å ta selve flysertifikatet tar som regel ikke mer enn to år. Utfordringen er som oftest det å opparbeide seg erfaring og flytimer. Selv fløy jeg opp til ny sertifikatprøve hvert år for å beholde sertifikatet. Andre flyr for eksempel fallskjermhoppere eller seilflyslep eller opparbeider seg erfaring i utlandet. Alle erfaringer teller i denne bransjen. Å jobbe på en flyplass komme godt med når det gjelder det å komme seg inn i miljøet og knytte nettverk.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for ustrukturerte mennesker. Heller ikke for de som ikke kan følge regler, da yrket er svært regel- og rutinestyrt. Luftfarten er i dag preget av mange systemer og rigide rammer.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg blir så glad av flotte himler! Å «skyte» gjennom skylaget og komme inn i en «ny verden» er fascinerende. Jeg liker godt fugleperspektivet. Og jeg verdsetter et rammeverk som skaper trygghet. Det er også veldig tilfredsstillende å gjøre en spesielt god landing i elendig vær. Sånt fryder jeg meg over.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er mangel på skikkelig døgnrytme. Og at måltidene må tas litt «her og der». Det kan bli lange dager, korte netter og lite tid til noe annet enn jobb de dagene man jobber.

Image
Ingrid Thune er styrmann i Widerøe.
Lenke
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det passer for de som er litt robuste, både mentalt og fysisk. Jobben inneholder utfordringer som å stå opp «midt på natten», lange dager, dårlig vær og korte beslutningstider. Du bør være god på å kunne finne løsninger og å se andres ståsted.

Luftfart er et digert maskineri hvor alle delene skal fungere sammen. Du må ikke være en grinebiter, men helst sosial og glad i utfordringer. Har du ikke et genuint ønske om å bli pilot, så kan veien bli vanskelig. Veien frem til jobb kan inneholde motgang. Men du kan også være heldig og treffe «bølgen» på riktig sted.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Foruten om å være trafikkflyger i norske selskap, kan man få flyjobber utenlands. Du kan også jobbe i Luftfartstilsynet, administrasjonen eller andre avdelinger i flyselskaper.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det varierer veldig avhengig av hvilket selskap man jobber i og hvor mange år man har vært ansatt. Startlønnen kan ligge på ca. 400 000 og øke til 1,3 millioner i løpet av en hel karriere i ett selskap.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Akkurat nå er det dårlige tider med mange oppsigelser etter Koronapandemiens inntog. Det går opp og ned og er vanskelig å forutse. Nettopp derfor må du virkelig ønske det og være dedikert. Det er en dyr utdanning og risikoen for ikke å få jobb er stor.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
Luftfart er et digert maskineri hvor alle delene skal fungere sammen. Du må ikke være en grinebiter, men helst sosial og glad i utfordringer.
Det er veldig tilfredsstillende å gjøre en spesielt god landing i elendig vær.