Organist Endre Lorentzen

YrkesintervjuOrganist favoritt ikon

Organist Endre Lorentzen synes det er flott å være med å bevege folk med musikk i kirka.

Endre Lorentzen
35 år
Organist/kantor
Strindheim kirke, Trondheim.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Allerede som 7-åring begynte jeg å spille orgel. Da hadde jeg en eldre bror som spilte, og han banet nok litt veien. Som barn gikk jeg 6–7 år på kulturskole og lærte å spille, og underveis fikk jeg prøve meg på kirkeorgelet. Det ble en fasinasjon, det er jo et heftig instrument.
Jeg sluttet etter hvert på kulturskolen, men allerede som 15-åring fikk jeg prøve meg som vikar for organisten hjemme. Da spilte jeg i ferier, høytider, begravelser og bryllup. Litt hist og pist, nok til at jeg holdte det ved like. I tillegg tjente jeg gode penger på interessen.
Da jeg skulle velge utdanning, tok jeg først musikk mellomfag, før jeg gikk et år drama. Det var først da jeg flyttet til Trondheim, jeg søkte meg inn på kirkemusikk. Etter å ha kommet gjennom nåløyet med opptaksprøven, tok jeg først en bachelor og senere master i utøvende musikk med orgel som hovedinstrument.   

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er musikalsk leder for menigheten her i Strindheim kirke. Mine pålagte oppgaver er å spille ved gudstjenester og andre kirkelige hendelser som bryllup og begravelser. I tillegg spiller jeg på andre arrangement kirken arrangerer, som andakter på sykehjem i området. Musikk til de ulike anledningene velges ut i samarbeid med dem som skal delta. Mye av musikkvalget styres av kirkeårets kalender, gjennom høytider og dager som påske, allehelgensdag og lignende. Jeg styrer mye av hverdagen min selv, men dette varierer nok fra menighet til menighet. Tidligere har jeg for eksempel også hatt en del korvirksomhet i kirka, hvor jeg både har vært musikalsk og organisatorisk ansvarlig. Dette er virksomhet man står mer fritt til å ha. På eget initiativ kan jeg også arrangere konserter i kirka. I tillegg går det selvsagt mye tid med til øving også. Som organist er tjue prosent av arbeidstiden til egen disposisjon. Denne skal selvsagt ha en form for faglig innhold, men jeg står fritt til å velge i hvilken form.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– En kantor har enten en 3-årig bachelorutdanning eller mastergrad i kirkemusikk. Jeg tok mastergraden etter at jeg begynte som kantor her i Strindheim. At man er musikalsk er selvsagt en forutsetning, men i tillegg bør man være klar over at musikk i kirka har endret seg mye de senere årene. Både i bryllup og begravelser er det ofte ønsker om annen type musikk enn den tradisjonelle kirkemusikken. Det hender jeg er innom opp til sju ulike sjangre på ei uke. Min fordel er at jeg har spilt i band og prøvd mye forskjellig, men utdanningsinstitusjonene vektlegger ikke dette i særlig stor grad.
Men jeg tenker at en bred sjangerkunnskap og fleksibelt forhold til dette er en stor fordel. I tillegg bør man som organist, som i andre yrker, være fleksibel og samarbeidsvillig. I kirken samarbeider vi med mange ulike mennesker, noen i spesielle faser i livet, og noen medmenneskelige egenskaper bør være på plass.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Om man er umusikalsk.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker godt at jeg får være med å spille og bevege folk med musikken. Aller best liker jeg begravelser. Der føler jeg at jeg kan bidra på en god måte, så de etterlatte får en verdig avskjed. Jeg liker også godt at jeg får jobbe med så mange ulike folk. Ettersom jeg jobber i en by, er jeg i tillegg velsignet med å ha mange kollegaer i kirker ikke langt unna der jeg jobber.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Arbeidstiden som organist kan være et problem. Vi jobber ofte når andre har fri, – kveld, helger og høytider. Vi er pålagt å jobbe tre av fire helger i måneden. Det er likevel et stort pluss å ha en så fleksibel jobb. Utover de pålagte oppgavene, styrer jeg tiden min selv.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha musikalske gener, være glad i musikk og kunne spille.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Om man tar pedagogikk i tillegg til kantorutdanningen, kan man undervise på alle nivå. Fra kulturskole til høyere utdanning. Det går alltids an å være frilansmusiker også. I kirkene er det alltid vikarbehov. Mange organister i faste stillinger tar også på seg vikaroppdrag, både for å tjene ekstra og dekke opp behov. En del jobber i tillegg som kordirigenter eller jobber noe som komponist.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En full stilling som kantor er omtrent som en lærerlønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jobbmulighetene er gode. Det er stort sett underskudd på organister, og mange organister i norske kirker i dag er hentet fra utlandet. Det er ikke sikkert man får jobb akkurat der man vil, så det lønner seg å være fleksibel og tålmodig. Når det er sagt, vet vi jo ikke hvordan behovet for organister blir i fremtiden i Den norske kirke. Flere og flere menigheter slås sammen, og på sikt kan jo det også gå ut over bemanningen. Men dette vet vi jo ikke per i dag.

Tekst: Eva Hilde Murvold

    • Vi jobber ofte når andre har fri.
    • Jeg liker godt at jeg får være med å spille og bevege folk med musikken.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser