Næringsmiddeltekniker Bjørn-Leif Paulsen

YrkesintervjuNæringsmiddeltekniker favoritt ikon

- Hovedoppgaven min er å sjekke at bedrifter, institusjoner, serveringssteder og butikker følger regelverket for næringsmiddel, sier Bjørn-Leif.

Bjørn-Leif Paulsen
46 år
Næringsmiddeltekniker
Mattilsynet, Tromsø
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Under utdanningen som baker dukket det opp en person som informerte om videreutdanningsmuligheter innenfor yrket. Jeg tenkte ikke så mye over det da, men etter ytterligere utdanning som kokk og to års arbeid i bransjen, begynte tanken om videreutdanning å komme tilbake.

Under yrkesfagutdannelsen ble jeg interessert i generell kjøkkenhygiene og mikroorganismer, og spesielt mikroorganismer som lever i mat. Så hvorfor ikke ta en utdanning hvor man kan jobbe med dette? Arbeidstidene gjorde det i tillegg lite motiverende å jobbe som kokk et helt arbeidsliv. Derfor søkte jeg på Næringsmiddelteknisk fagskole ved Norconserv i Stavanger.

Etter endt utdanning i Stavanger troppet jeg opp på Næringsmiddeltilsynet i Tromsø kommune og forlangte jobb. Der hadde de mye ugjort arbeid, få ressurser og ingen stilling ledig. Via ordninger i daværende Arbeidsformidlingen, nå NAV, fikk jeg innpass på kontoret. Etter noen måneder ble jeg ansatt. 23 år senere jobber jeg fortsatt på samme sted, nå under Statens tjeneste i Mattilsynet.  

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Hovedarbeidsoppgaven er å påse at matproduksjonsbedrifter, institusjoner, serveringssteder og butikker følger næringsmiddelregelverket. Regelverket er omfattende og gjelder hygienebestemmelser og krav til planløsning og utstyr, bekledning, kvalitet på mat og vann, emballasje, bakteriologiske- og kjemiske kontroller, merking av mat også videre.

I tillegg finnes det bestemmelser som gjelder spesielle bransjer og matvarer, og krav til kontrolltiltak avhengig av produksjonsmetode. Mye av inspeksjonstiden går til å skrive gode rapporter fra tilsynene.

Mattilsynet er også en beredskapsorganisasjon. Det betyr at vi for eksempel jobber med å oppklare sykdomsutbrudd som vi mistenker kommer fra mat. Da er viktig at jeg gjør grundige undersøkelser for å finne den eksakte årsaken til sykdomsutbruddet. I slike situasjoner jobber jeg tett med andre kollegaer, de som er blitt syke, bedriften, Folkehelseinstituttet, smittevernlege, laboratoriemiljø og andre samarbeidspartnere. Opp gjennom tiden har jeg jobbet med mange store nasjonale og lokale sykdomsutbrudd.

Videre går en del tid med til å veilede bedrifter om regelverk. I tillegg brukes arbeidstiden til å undersøke og svare på publikumshenvendelser og bekymringsmeldinger.

Jeg deltar også i opplæringsmulighetene som Mattilsynet tilbyr, og har tillitsverv i NITO og innen HMS på jobben. Naturlig nok brukes litt av arbeidstiden til disse vervene.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli inspektør i Mattilsynet.

- For å jobbe som inspektør i Mattilsynet kreves det utdanning fra fagskole, universitet eller høyskole. Jeg har både sivilingeniører, næringsmiddelteknologer, veterinærer, fiskerikandidater og fiskefagskoleutdannede kolleger. Siden Mattilsynet jobber innen mange forskjellige bransjer og fagområder, må tilsynet ha ansatte med ulik bakgrunn.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg er heldig og kan bruke mye av tiden min ute i bransjen. Der treffer jeg mange folk som jobber med å produsere mat til folket. De er opptatt av det samme som meg, det vil si å sikre folk trygg og kvalitetsmessig god mat.

I tillegg har du flere gode kolleger på kontoret og rundt om i landet. Når du står fast i en faglig situasjon, er det godt å ha kolleger du kan ringe til for å snakke om problemstillingen.

pic_0811.jpg

All rights reserved.

 

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det er aldri morsomt å besøke en bedrift hvor det er så dårlige hygieniske rutiner at du for eksempel må stenge stedet. Dersom situasjonen du oppdager kan medføre fare for at folk kan bli syke, må vi likevel bruke slike sterke virkemidler.

I tillegg er det ikke morsomt når kommune- eller smittevernlegen ringer og sier at folk blir syke av maten i byen. Da går du inn i beredskapsmodus og starter målrettede undersøkelser for å finne smittekilden. Dette gjøres for å stoppe videre salg av maten, og for å begrense at flere blir syke. 

I det siste har matjuks blitt avdekket som et kommende problem i Europa. Hestekjøtt som gjøres om til storfekjøtt, mat som farges for å se friskere ut, krydder som blandes ut og lignende, er ting som vi i Norge heretter må se etter. Det er trist at noen aktører prøver seg med slikt planlagt juks.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Etter utdannelse som næringsmiddeltekniker kan du få jobb innen for eksempel laboratoriearbeid, produktutvikling og kvalitetsledelse. Du kan få ulike interessante jobber på forskjellige nivåer i matbransjen, alt fra produksjonsarbeider til ledelse. 

Det er i tillegg mange temaer du kan få spisskompetanse om eller videreutdanne deg i. Eksempler på dette er ledelse, kvalitet, konsulent og veiledning, salg og markedsføring og helse og ernæring.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Som i alle andre bransjer er det forskjell på privat og statlig virksomhet. Jeg jobber i staten og har etter 23 års arbeid 450-500 000 kroner i årslønn. Startlønna kan nok være noe lavere. Her kommer det litt an på hva du jobber med og hvor mye ansvar du tar på deg. I privat sektor kan du nok tjene bedre.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Jeg anser sjansene for å få jobb som gode. Mat må alle ha, og god utnyttelse av tilgjengelige råstoffer vil nok være et satsingsområde framover. Det utvikles blant annet nye prosesser for produksjon og framstilling av mat, nytt teknisk utstyr og så videre. Da er denne utdannelsen en viktig bakgrunn å ha.

Vi ser også at flere og flere går ut og spiser eller kjøper med seg ferdiglaget mat. Da sier det seg selv at kompetanse blir viktig framover. 

Tekst: Sigve Nedredal

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser