Øystein Sverdrup  er straks ferdig spesialist i mikrobiologi.

YrkesintervjuMikrobiolog medisinsk favoritt ikon

- Kjernen i jobben min er mikrober, infeksjoner og antibiotika, sier Øystein Sverdrup.

Øystein Sverdrup
34 år
Straks ferdig spesialist i mikrobiologi
Sykehuset i Vestfold (SIV)

 

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Det var litt tilfeldig at dette ble spesialiteten min. Planen var å bli infeksjonsmedisiner og for å bli det måtte jeg innom mikrobiologisk avdeling. Har også jobbet på kliniske avdelinger som infeksjonsavdeling og gastromedisinsk avdeling (fordøyelsessykdommer). Mange leger er gjennom flere forskjellige avdelinger i sin vei mot en spesialitet. Jeg har delvis slått meg til ro med å være mikrobiolog. Legeyrket er en kontinuerlig utdanningsprosess og mye kan forandres ennå.

img_8919.jpg

Øystein Sverdrup ser i mikroskopet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Jeg jobber på Mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold (SIV). En vanlig dag består av enten rutinedrift eller administrasjonsoppgaver. Det varierer fra uke til uke. Jeg jobber helgevakter, men ikke nattevakter. Med andre ord et familievennlig yrke i forhold til en del andre legeyrker hvor vaktbelastningen kan være større.

Rutinedrift er å ha ansvar for alt av bakterier, virus, parasitter og sopp. Fellesbetegnelsen for alt er mikrober. Vi får inn prøver fra sykehus og allmennleger og forsøker å finne et svar på pasientens infeksjonstilstand. For å finne ut hvilken type mikrober pasienten har, gjør vi en mikrobediagnostikk. Prøven tas fra sår, urin, blod – egentlig alle områder på kroppen. Det er mange bioingeniører på avdelingen min som jobber med det praktiske for å finne ut av mikrobene. Min oppgave er å tolke om det de har funnet er relevant for det som feiler pasienten. Jeg får alle ferdige svar som bioingeniøren har gjort, og sjekker om det passer med pasientens tilstand, og om de har tatt nødvendige prøver. Når bioingeniøren står fast, konfererer han eller hun med meg og jeg kvalitetssikrer prøvene.

Jeg gir også råd til leger om behandling av infeksjoner og hva slags prøver de skal ta. Alt fra de enkleste til de mest kompliserte infeksjonspasientene. Jeg er involvert i veldig mye av det som skjer på sykehuset som har med infeksjon å gjøre og må ha god kjennskap til både mikrober, infeksjoner og antibiotika. Det er en stor fordel å kunne mye om andre medisinske spesialiteters fagfelt. Jeg er på laboratoriet og treffer sjelden pasienter, men er involvert i et titalls pasienter daglig uten å møte dem.

Når jeg har administrasjonsoppgaver, jobber jeg med å forbedre faget og utvikle laboratoriet så vi holder den kvaliteten vi skal ha, og aller helst bidrar til å gjøre oss enda bedre. Faget er i stor utvikling og det er stadig nye metoder og oppdateringer. Spesielt nå som vi har økende fokus på resistensproblematikken med antibiotika. Vi jobber mye med hvordan vi skal kunne møte den utfordringen. For å holde meg oppdatert, må jeg delta på fagmøter og konferanser, samt lese artikler og være med på undervisning. Ukentlig møter vi problemer med antibiotikaresistens, og bare derfor tror jeg mikrobiologi er et felt det blir satset mye på i framtiden. Jeg samarbeider med andre avdelinger. Har faste møter for at det skal være en tverrfaglig håndtering av pasienter, og spesielt de vanskelige tilfellene.

Som lege på sykehus deltar jeg i undervisning flere ganger i uken, og underviser selv i snitt omtrent annenhver uke internt på sykehuset. Infeksjonsdiagnostikk og behandling er mitt område. Mange leger underviser ikke så mye selv. Men jeg synes det er morsomt og spennende å lære andre om ting jeg kan, og engasjerer meg derfor litt ekstra i dette.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

- Du må være utdannet lege og ha gjennomført turnustjeneste. Det er en seksårig medisinsk grunnutdanning pluss turnustjeneste som går over cirka ett og et halvt år. (Turnustjenesten er under endring.) For å bli mikrobiolog må du spesialisere deg. Etter turnustjenesten må du jobbe fire år på mikrobiologisk laboratorium og ett år i klinisk tjeneste, helst på en infeksjonsavdeling. Du kan også kombinere deler av utdanningen med andre ting, for eksempel forskning.

Selv har jeg jobbet til sammen fire år på mikrobiologisk laboratorium, ett år på infeksjonsavdeling, og fire måneder på gastromedisinsk avdeling.

I tillegg må du ha et antall obligatoriske kurs som omhandler infeksjoner, mikrobiologi og smittevern, pluss et visst antall timer med valgfrie kurs. Du har en veileder under perioden hvor du er lege under spesialisering. En spesialist underskriver på at jeg har gjennomført en sjekkliste på prosedyrer, og at jeg har den kunnskapen jeg bør ha som spesialist. Totalt tar utdanningen minst tolv og et halvt år. Heldigvis er du er i jobb etter at du har fullført den medisinske grunnutdanningen.  

img_8910.jpg

- I denne bosken får du vite om du er resistent mot antibiotika, sier Øystein Sverdrup
Lisens: 
All rights reserved.

Hvem passer ikke dette yrket for?

- Leger som er veldig interessert i akutte ting og mye action, passer det ikke for. Sånn blir det aldri her. Det er absolutt ikke egnet for leger som er veldig glad i kontakt med pasienter.

Hva liker du best med yrket ditt?

- Det er et veldig spennende fag hvor jeg kan fordype meg i det uendelige uten å bli utlært. Et spennende fagområde som favner nesten alle andre legespesialiteter. Barn, voksne, folk med brukket bein eller kreft, alle kan få infeksjoner og er i vårt pasientspekter.

Hva liker du minst med yrket ditt?

- At jeg ikke ser pasientene. Vi har ofte fasiten på hva som feiler en pasient med en infeksjon. Veien til en diagnose kan være veldig spennende, men det kan være lite tilfredsstillende å ikke sluttføre diagnosen med pasienten.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Det er godt egnet for dem som ønsker en stabil hverdag. Det er en fordel å ha god orden og være systematiker. Det aller viktigste er å være sulten på kunnskap.  

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- De aller fleste jobber på sykehus. Det finnes også noen få private laboratorier i Norge. Det er flere leger på denne avdelingen som driver med forskningsprosjekter. Det er gode muligheter for å ta doktorgrad, noe jeg ikke utelukker for meg selv med tiden. Det er også mange mikrobiologer som arbeider innenfor smittevern, og med problemer knyttet til folkehelse, for eksempel på Folkehelseinstituttet. Noen jobber også med u-landsmedisin.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Som spesialist tjener du fra cirka 800 000 til litt over en million i året. Lønnen avhenger noe av vakter og tillegg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Jeg tror konkurransen har blitt større enn den var for ti år siden. Det er flere som utdanner seg til mikrobiologer. Dels fordi det er familievennlig og også fordi det er et spennende fag som tar mer plass i den medisinske verden. Jeg er likevel rimelig sikker på at du vil få deg en jobb. Under spesialisering er du ansatt på en avdeling, og mange ender nok opp med å jobbe samme sted når man er ferdig spesialist. Det er generelt behov for spesialister.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser