Audun Strype i lydstudioet sitt i Oslo.

YrkesintervjuLydtekniker favoritt ikon

– Du trenger trente ører for å høre potensialet i et lydbilde, sier lydtekniker Audun Strype.

Audun Strype
58 år
Lydtekniker
Strype Audio i Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg var i tenårene forsto jeg at jeg kanskje kunne leve av å jobbe med lyd. Den gangen var det få lydteknikere og ingen utdanning i Norge. Valget mitt var forvirrende for familien min som alle jobbet med bygg og landbruk, men de støttet meg. Jeg prøvde meg så vidt som musiker, men forsto og ble fortalt at lyd måtte bli mitt valg. Jeg er kjempefornøyd og har aldri villet bytte med noen.

img_8467.jpg

Audun Strype i sitt musikkstudio.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg driver mitt eget studio og det har jeg gjort i snart 30 år. Lydteknikeryrket har i min tid blitt en stor gruppe, og det er så mye spesialisering at det ikke lenger er relevant å snakke om lydteknikk som bare ett yrke. Jeg er spesialisert på lydkvaliteten i seg selv, og gjør de siste justeringer før publisering. Det kalles mastering og er den ultimate finpussen før musikken blir utgitt. Miksing og etterarbeid av musikk er blitt verdensomspennende med Internett. Det vil si at jeg konkurrer direkte med for eksempel New York og Praha. Det er gøy og jeg har mange internasjonale kunder. Da jeg startet drev jeg med konsertmiksing, og det har jeg aldri gitt helt slipp på. Jeg jobber med lyd på konserter cirka ti til 20 ganger per år. De som jobber heltid med konsertmiks er oppe i 200-300 konserter i året.

Når jeg jobber med en kunde må jeg vite hvor vi skal og hvilke fullmakter produsent og artist gir meg. Det er for det meste produsentene som kontakter meg, og selve jobben min er å skjønne hva de vil oppnå med sjanger og ideer. Jeg er nesten bestandig godt forberedt og målet er å bidra til å gi noe ekstra til musikken jeg jobber med. Å være forberedt betyr veldig tidlige morgener og jeg tar ofte første trikken halv sju. Jeg samarbeider bare med de artistene og plateselskapene som har en lidenskap med det de gjør. De som har en industriell tilnærming til musikk er ikke mitt bord. Som regel bruker jeg alt fra en til fire dager på å finpusse et album. Det avhenger av hvor i prosessen jeg kommer inn, og hvor store fullmakter jeg har fra produsent og musikere. Jeg er spesialisert i folkemusikk, jazz og klassisk musikk, selv om jeg har bakgrunn og kunnskap fra rock. Det morsomme er å kunne reise til eksotiske steder og treffe folk, publikum og artister som er dedikert til musikk på samme måte som meg.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg er utdannet mekaniker og den teknologien var fin å ha i bunn. Da jeg bestemte meg for dette yrket var det ingen skoletilbud. Jeg hoppet i det, fikk ting til å fungere på konserter og klarte å koble mellom det praktiske og det estetiske. Jeg vil si at min vei til yrket har vært å pugge bruksanvisninger. Der har jeg fått rett svar på nytt og avansert utstyr. Bruksanvisninger er en stor ressurs og fungerer som en rakettmetode til å bli en stjerne hos importører og forhandlere. Det finnes mange selvlærte lydteknikere, men også flere utdanninger som er relevante for lydteknikere, både offentlig, privat og på folkehøyskoler. Dersom du ønsker å jobbe som konsertlydtekniker på konserter med livemusikk, finnes det få tilbud til utdanning i Norge. De fleste live-lydteknikere utdannes innenfor lydteknikkfirmaene eller på konsertstedene.

img_8460.jpg

Audun Strype lager den siste finishen på musikk.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Vanskelig å si. Det passer ikke for de som ikke lytter, men jeg også vært borte i den motsatte typen. Det sikre er at liker du ikke musikk da passer det dårlig å være lydtekniker.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jobben kombinerer alt jeg er glad i. Jeg lager lyd penere og jobber med kultur på et høyt nivå. Jeg er også glad for at den generelle bevisstheten på lyd øker.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– At lyd i stadig større grad må spille annenfiolin. Det er godt å lytte til musikk uten ymse multimedieopplevelser på kjøpet. Det frigjør tankene, og hodet funker bedre.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Musikk er den høyest kultiverte form for lyd, og du kan ikke være glad i lyd uten å ha et forhold til musikk. Du må være en tålmodig type som er god på å samarbeide og kommunisere. For å bruke et urbilde av menneskene så anbefaler jeg yrket for dem som vil dyrke og nyte framfor de som vil jakte og bråke.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste er spesialisert. Det er smart å gjøre valg og velge bort det du ikke vil drive med. Selv har jeg for eksempel lappen men har aldri kjørt band- eller utstyrsbil eller drevet med konsertrigging. Det er mange frilansere i dette yrket og du må være innstilt på konkurranse daglig. Det er muligheter i tv, opera, radio, film, i konsertlokaler, på teater og i musikkstudioer. Mange gjør som meg og starter eget studio og jobber frilans.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Hvis du ikke har eget utstyr kan du tjene fra fire til seks tusen kroner om dagen. Har du eget utstyr er betalingen opp til cirka 12 000 per dag. Som fast ansatt ligger lønnen på cirka 480 000 i året har jeg hørt.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Bransjen har veldig mange frilansere og det betyr stor konkurranse. Ballade.no har til tider stillingsannonser for lydteknikere. På et søk på finn.no i dag kom det ikke opp noen stillinger, så det er ikke flust med jobber. Det aller viktigste er å skaffe deg erfaring på ditt felt, stå på og få deg et navn i bransjen.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser