Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har gjennom hele livet hatt en naturinteresse. Det var ved Nordre Øyeren, Norges største innlandsdelta, jeg oppdraget livet i vann og da ble det naturlig for meg å studere limnologi. Faget er tverrfaglig: biologi, kjemi, geologi og mer. Kjemi er også ett av mine yndlingsfag, og det er noe jeg drev med til og med før jeg begynt på skolen. Etterhvert fikk jeg også eget laboratorium. Alle konfirmasjonspengene gikk til et mikroskop, som jeg fremdeles har.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg har tre arbeidsprosesser, feltarbeid, laboratoriearbeid og bearbeiding av resultater. I og med at jeg arbeider alene, gjør jeg ofte alle disse prosessene selv. Feltarbeid betyr å være ute for å hente ting som skal undersøkes, og å finne ut hvordan miljøet ser ut. Jeg arbeider mye med å studere bunndyr, og for å gjøre dette må jeg vasse ut i vannet med en håv, for å fange det som finnes. Det er også viktig å studere andre forhold, som for eksempel hvordan vannet ser ut, hva slags landskap det er rundt og mer. Når det gjelder vannprøver, får jeg ofte prøver andre har tatt.

Når jeg gjør laboratoriearbeid undersøker jeg prøvene fra feltarbeidet. Er det bunndyrprøver, så er første oppgave å plukke dyr fra blandingen av slam og sand som fulgte med i håven. Så skal dyrene telles og artsbestemmes. Det krever som regel lupe eller mikroskop. Etter hvert lærer en seg de vanligste artene, men noen ganger må en slå opp i vitenskapelige bøker eller spørre eksperter om hjelp. De vitenskapelige beskrivelsene kan være vanskelige, da de inneholder svart/hvit tegninger av detaljer du må være trent for å se. Men – det er veldig moro hver gang jeg klarer å finne en ny art.

Vannkjemi krever at en bruker forskjellig utstyr. I store laboratorier er mange analyser automatisert, slik at du heller prøven i en kopp, og lar maskinen gjøre resten. Selv arbeider jeg med manuelle metoder. pH er en tilsynelatende enkel måling, som jeg synes er veldig vanskelig. Det handler om å lese av et tall på et måleinstrument, men tallet endrer seg mens en måler. Andre analyser kan være titrering, det vil si at en tilsetter en reagens dråpevis til prøven viser en forandring, for eksempel at den skifter farge. Å titrere for hånd er et håndverk, men det gjøres automatisk på større laboratorier.

Siste del handler om å bearbeide resultatene. Først må en gjøre statistikk, for å se om det er sammenheng mellom tall og måleverdier. Ofte er målet en rapport. Da må en lage en tekst, som forteller hva som er gjort, metoder som er brukt, og hva resultatet ble. Gjerne med illustrasjoner og bilder. En gang imellom finner en noe som har allmenninteresse. Da kan en prøve å få det publisert i et tidsskrift. Da skriver man en artikkel som passer til tidsskriftet. Dette er som regel ubetalt arbeid, men gir poeng i fagmiljøet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Dette er et akademisk fag, så en må utdanne seg på et universitet eller høyskole. Som nevnt, er faget veldig tverrfaglig, så en bør ha solid grunnlag i kjemi og biologi. I dag blir IT en stadig viktigere del av faget, med beregning av modeller og statistikk. I min utdanning var det omtrent like deler kjemi og biologi før jeg spesialiserte med på limnologi. Hjelpefag var naturgeografi, matematikk og statistikk. Da jeg studerte på 1980- tallet var IT lite brukt. PC-er var nettopp lansert. Så det jeg kan av IT har jeg lært meg selv.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– For å kunne gjøre feltarbeid må en ha normal førlighet. Det er en stor fordel å kunne kjøre bil. Selv har jeg drevet i alle år uten førerkort. Det begrenser arbeidsområdet til nærområdet, eller jeg har leid meg en sjåfør eller feltassistent. Den delen av arbeidet som foregår inne, vil antakelig kunne tilpasses de fleste. Tålmodighet og nøyaktighet er viktige egenskaper. Du må like pirkearbeid. Mye av arbeidet består av å regne og skrive.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker å oppdage ting i naturen ved å finne ut hva som lever der og hvordan de har det. Jeg har opplevd at elva på hjemstedet mitt har utviklet seg fra å være en åpen kloakk til ei elv med rikt dyreliv. Det er givende å kunne følge med på denne utviklingen, og å ha muligheten til å varsle når noe går galt. Livet i vann inneholder mange vakre eller rare ting, og jeg blir nok aldri lei av å studere det.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Som selvstendig næringsdrivende har jeg ett stort problem: markedsføring. Det å skaffe kunder er vanskelig og det har fungert dårlig for meg. Det kan være en av grunnen til at jeg driver for meg selv, jeg har aldri klart å selge meg selv til en arbeidsgiver.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg vil utgangspunktet si at en interesse for naturen er viktig, men minst en tredjedel av arbeidet foregår innendørs på laboratorium og kontor. Av den grunn til jeg også at evnen til formidling er også viktig. Mange av dem som skal bruke resultatet av arbeidet kjenner ikke til faget. De som skal bruke arbeidet ditt kan være politikere, som har ansvar for å ta vare på et vassdrag. Ellers tror jeg det er en fordel å like å arbeide selvstendig. De som arbeider i offentlig sektor, kommuner og fylker for eksempel, vil nok ofte være alene om sitt fag på arbeidsplassen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En limnolog kan brukes til mye. Vi var fire som begynte på hovedfag samtidig. En ble professor ved NMBU, en fikk en direktørstilling hos Apple, en ble lærer i videregående skole og jeg startet eget firma. Å bli lærer en veldig aktuelt, da vann er et viktig tema i biologiundervisningen. Det er lett å finne noe å undersøke, og mange elever synes livet i vann er spennende. Med EUs vanndirektiv kommer behovet for å passe på at vassdragene holder foreskrevet kvalitet. Her ville jeg tro det er behov både for praktikere, som kan gjøre undersøkelser, og folk i administrasjonen. Det er en del offentlige institusjoner som NIVA og NINA, som bruker limnologer. Det er også ulike private konsulentfirma som leverer tjenester knyttet til vann og vassdrag.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Om lønn kan jeg ikke si stort, for jeg har aldri vært ansatt i faget. En kan gjøre mye god limnologi med enkle midler. Når utstyret er nedbetalt, er det små driftsutgifter. Kjemikalier er dog kostbart, men det brukes bare små mengder. Slik blir det en god mulighet til en gunstig fortjeneste. Problemet er å få kunder. I dag stiller mange offentlige oppdragsgivere krav om offentlig godkjenning. Det er det svært vanskelig å få som enkeltmannsforetak. Dermed blir en lett utkonkurrert av store firma, selv om de har høyere priser.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Behovet skulle i grunn vært til stede, men mange bedrifter sitter ikke på midler til å kjøpe limnologtjenester eller å ansette en fulltids limnolog. Mitt beste råd er å skaffe seg kontakter i studietida. Jeg tror at mange kan bygge karrieren på arbeid det de gjør som studenter.