Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg gikk salg- og service på videregående, og jobbet med bilsalg før jeg begynte med salg av varmepumper. Jeg ble interessert i varmepumper, og ønsket å lære mer. Dermed tok jeg fatt på et nytt fagbrev, og ble lærling for andre gang.

Image
Kulde-og varmepumpemontør Morten Lie ute på oppdrag
Lenke
Elin Tollevik Garvik
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi jobber med store industrielle kjøle- og fryseanlegg og har oppdrag for mange ulike kunder. Jeg er fortsatt i læretid, og er derfor alltid ute på oppdrag sammen med andre som er mer erfarne. Vanlig arbeidsdag er fra 7.30 til 15.30, og så kan det bli overtid når det er travelt. 

Dagen starter med at servicekoordinator gir oss oppgaver som skal løses. Arbeidsstedet mitt er Haugesund, og vi jobber mest med landanlegg, som fryselager, fryserier og slakterier for fisk. Vi har i tillegg oppdrag på fiskebåter. Jeg jobber i Haugesund ca. halve uken, resten av tiden er jeg ute på oppdrag. Vi har kunder fra Skudenes i sør til Austevoll i nord, så det blir mye reising. Det kan også være oppdrag for oss utenlands, for eksempel på båter som bygges og skal ha kjøle- eller fryseanlegg om bord.

Vi gjør vedlikehold og service, feilsøking og reparasjon. Vi er også med på å montere og kjøre i gang nye anlegg. 

En typisk arbeidsdag kan starte med et planlagt serviceoppdrag, og så dukker det gjerne opp uventede ting som haster. Når det stopper for et fryseri med varer for flere millioner er det snakk om store verdier, og vi må fikse det så raskt som mulig. Derfor er ikke arbeidsdagen alltid slutt klokka halv fire. Hvis en fiskebåt med 600 tonn fisk om bord har problemer med kjøleanlegget skal du helst fullføre jobben og sørge for at systemene er oppe og går før du kan gå hjem. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ha fagbrev i kulde- og varmepumpeteknikk. Etter det jeg vet er det kun tre skoler som tilbyr den utdanningen nå, i Stavanger, Oslo og Trondheim. Jeg gikk Vg1 TIP og Vg2 Kulde- og varmeteknikk på Godalen videregående i Stavanger. 

I tillegg til fagbrev må vi har F-gass sertifisering og varmearbeider-sertifikat. Begge må fornyes hvert femte år. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg tror det kan være vanskelig hvis du sliter med bevegelighet. Du må ha normal fysisk form, sånn at du er i stand til å klatre opp og bevege deg rundt store systemer. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at det er så variert. Jeg vet aldri hvordan en arbeidsuke blir, og det er det som gjør jobben spennende. Faget er veldig allsidig, vi jobber med både automasjon, mekanisk, elektrisk og rør. Her hvor jeg jobber skal alle kunne alt, men det er gjerne sånn at det er noe du blir ekstra flink til, og som du spesialiserer deg litt på. 

Jeg liker også når vi er ute på varierte oppdrag for mange ulike kunder. Det er en utrolig god følelse når du finner ut hva som er feil og kan fikse noe som ikke fungerer. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker alt! Men du må jo være forberedt på at det kan bli lange dager, det er ikke alltid du kan gå hjem klokken halv fire. I alle fall når du jobber med industri, som vi gjør.

Image
Kulde-og varmepumpemontør Morten Lie jobber med store systemer
Lenke
Elin Tollevik Garvik
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Hvis du liker å skru, er interessert i faget og er en person som er flink til å finne løsninger, så er dette en veldig kjekk jobb. Du jobber ganske selvstendig når du er ute på oppdrag, og må kunne takle ulike kunder og utfordringer.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det finnes mange forskjellige jobber i industrien. Det går også an å jobbe med komfortkjøling i større bygg, eller med privatkunder som skal montere varmepumpe, for eksempel. Noen jobber med salg eller prosjekt og utvikling, og det går an å utdanne seg videre til ingeniør. Det er veldig mange muligheter.

Et kuldeanlegg produserer mye overskuddsvarme, og nå er en mer bevisst på å utnytte den. Det er for eksempel mulig å benytte den til oppvarming av bygg og varmtvann. Ønsker du å jobbe mer med den biten er det en mulighet. Da kan du gjerne bygge på med Klima, energi og miljø ved Teknisk Fagskole.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Når du er ferdig med fagbrev starter du gjerne med en årslønn på rundt 550 000 kroner. I tillegg er det overtid, og du får ekstra betalt for å være med i en vaktordning.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Det er mange som trenger lærlinger i varme- og kuldeteknikk. Det utdannes ikke så mange hvert år siden det kun er noen få skoler som har faget. Derfor er det nok ganske gode muligheter for å få jobb.

Tekst:
Elin Tollevik Garvik