Jordbrukssjef Gry Løberg foran kontorer i Lier kommune.

YrkesintervjuJordbrukssjef favoritt ikon

Jordbrukssjef Gry Løberg har varierte arbeidsdager med alt fra kontorarbeid til besøk hos dem som driver med landbruk. – Til tider må jeg klatre, hoppe over bekker og krype gjennom ting, sier hun.

Gry Løberg
49 år
Jordbrukssjef
Lier kommune

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg kan vel si at min karriere startet med at jeg var sommerbudeie som 13-åring. I barndommen bodde jeg på en gård med sau og hest. I tillegg jobbet faren min med  landbruksmaskiner, så han påvirket meg antagelig. For meg var det likevel interessen for dyr som gjorde at jeg valgte landbruksskolen, og senere studerte husdyrfag. Jeg er jordbrukssjef på grunn av studie- og yrkesbakgrunnen min, og på grunn av tilfeldigheter. 

img_7800.jpg

Korn er en viktig del av jobben til jordbrukssjef Gry Løberg.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Ingen dag er en «vanlig» dag fordi oppgavene varierer veldig. Jeg jobber i Lier kommune, som har spesielt stor produksjon av frukt, bær og grønnsaker. Akkurat nå er jeg med på å få i gang et samarbeid mellom flere gårdsbutikker. Butikkene skal samarbeide om markedsføring. Jeg er mer på kontoret enn ute i felt, men en viktig del av jobben er å reise ut til gårdbrukere som skal søke om penger. Det kan være penger til rydding, gjerding, bygging eller næringsutvikling. Jeg bistår også i byggesaker i landbruk, deling av eiendommer og konsesjoner. Målet er å besøke 10 % av alle som har søkt om penger, for å kontrollere at det de har søkt om stemmer og at de har papirene i orden.

Å avdekke ulovligheter er en annen oppgave for en jordbrukssjef. Et eksempel er å passe på at grunneier ikke ødelegger jorda. Jeg oppdaterer også markslagskart, som vil si å tegne inn på kartet om jorden er beite, fulldyrket, skog eller bebygd.

Jeg driver også mye med informasjonsarbeid, både på sosiale medier og i møter med bondelag, nye gårdbrukere og skogeiere. Å være oppdatert på ideer, metoder og prosjekter er viktig. Derfor er jeg er ofte på kurs, både for å følge med i utviklingen og bygge nettverk.

Det blir også mange møter. Kommunen samarbeider med blant annet organisasjoner, andre kommuner, fylkesmann og Innovasjon Norge. Mange av de sakene jeg jobber med skal behandles av politikerne, og det betyr at jeg må på møter hvor jeg kan bli stilt spørsmål. Det vil si at det blir en del kveldsjobbing.

I og med at kontoret dekker fire kommuner kan vi som jobber der spesialisere oss. For eksempel er alt som har med hester å gjøre er min oppgave.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– I dag har jordbrukssjefer som oftest master i landbruksfag. Selv er jeg agronom, som er en treårig videregående skole i naturbruk. Senere tok jeg bachelor i husdyrbruk og master i Companion Animal Behaviour Counselling i England. Med det kan jeg kalle meg etolog. En etolog kan også kalles en atferdsbiolog. Utdanningen kan tas flere steder i Norge. 

Jeg hadde også seks års relevant yrkeserfaring før jeg ble jordbrukssjef. I noen år drev jeg Norges eneste atferdsklinikk for sports- og familiedyr, og jeg har jobbet mye med næringsutvikling i landbruket.

img_9551.jpg

Jordbrukssjef Gry Løberg bruker mye tid på kontoret.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for rullestolbrukere. Man beveger seg ofte i vanskelig terreng utendørs. Til tider må jeg klatre, hoppe over bekker og krype gjennom ting. Det passer heller ikke for dem som ikke har sertifikat og helst vil jobbe innendørs.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det aller beste er variasjonen og å treffe mange folk.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg syntes ikke alltid at rutinejobbing er like gøy.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Å være god å skrive er et stort pluss. Du bør være praktisk anlagt. Noen ganger må jeg si nei til søknader, så å være god på kommunikasjon er bra. Jordbrukssjefer burde være serviceinnstilt, sosial og like å hjelpe folk. Det er også en fordel å være god på å finne andre løsninger når loven ikke tillater akkurat det en bonde har søkt om. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Har du blitt jordbrukssjef blir du som regel lenge i jobben. Andre muligheter er andre jobber som handler om landbruk, som for eksempel konsulent, undervisning og rådgivning.  

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Gjennomsnittet ligger på 576 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke så mange jobber i Norge fordi utskiftningen oftest skjer ved pensjonsalder. Da blir det en åpning for de unge. Per 1. januar 2018 er det 422 kommuner i Norge, og mange jordbrukssjefer har ansvar for flere kommuner.  

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas. 

 

 

 

 
    • I dag har jordbrukssjefer som oftest master i landbruksfag.
    • Jeg er mer på kontoret enn ute i felt, men en viktig del av jobben er å reise ut til gårdbrukere som skal søke om penger.

Yrkesbeskrivelser