Hvorfor valgte du dette yrket?

– Min interesse for å arbeide med folk begynte tidlig, men yrket jobbkonsulent ble nok litt tilfeldig. Fra ungdommen har jeg vært involvert i ungdomsarbeid i kirken og valgte å ta en bachelor i teologi og ledelse. Jeg har alltid jobbet tett på mennesker, og har stor interesse for alt som dreier seg om coaching, selvhjelp, samspill og relasjoner. Å kunne være til støtte og hjelp for andre – og ikke minst forstå mer om meg selv – er en drivkraft. 

Jeg var ansatt som frivillighetskoordinator i kirken ved siden av studiene. Så fikk jeg en stilling som HR -konsulent. Det dreide seg om å veilede og undervise mennesker. En jobb jeg mestret og likte godt. I jobben i Kirkens Bymisjon møter jeg folk som trenger veiledning. Mitt bidrag er å skape ro i et kaos, og bidra til å stake ut en retning mot målet som er jobb. Det passer meg midt i blinken!

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber med deltakere som er søkt inn fra NAV. De står utenfor jobb på grunn av ulike årsaker og livssituasjoner. Det kan være fysiske, psykiske eller rusrelaterte grunner, eller en kombinasjon av mye.

NAV har ikke mulighet til å gi tett oppfølging på individuelt nivå, men det gjør vi. NAV holder tak i saksgangen, og jobben min i en tiltaksbedrift er å gi deltakerne tett oppfølging mot arbeid, videre utdanning eller andre tiltak.

Vanligvis har jeg mellom ti til tolv deltakere samtidig. Vi har samtaler hvor vi kartlegger muligheter og begrensninger og legger en individuell plan hver enkelt deltaker. Ungdommer som dropper ut av videregående skole går naturlig gjennom en kartlegging mot fullførelse av VGS. Jeg veileder de for å legge en plan rettet mot utdanning eller jobb.

Jeg er en link mellom deltakerne og næringslivet. Vi er helt avhengig av arbeidsplasser får å få folk i jobb, og derfor vil jeg si at det relasjonelle aspektet er det viktigste i jobben min. Kjemien må stemme både med deltakere og næringslivet. For å kunne komme videre er vi avhengige av arbeidsplasser og jeg må være tett på næringslivet for at det skal gi mest mulige arbeidsplasser.

Jeg har samarbeidsmøter med ulike behandlingsapparat og jobber tverrfaglig med NAV, psykisk helse og rus, psykolog og for eksempel fysioterapeut eller ergoterapeut. Målet er at vi kan støtte og veilede deltakerne til den beste løsningen videre, og at alle er med å dra i samme retning. Noe av det aller viktigste er at deltakeren får eie sin egen prosess. Jeg må ikke trigges til å hoppe bukk over deltakerens behov for å nå mitt mål. Det er en fallgruve. Men jeg må tenke på begge sider, både at min deltaker skal ha en verdi for arbeidsgiver og at vedkommende skal ha det godt i sin situasjon.

Nå om et par strakser skal jeg på bedriftsbesøk og ha samtale med deltaker og arbeidsgiver, for å sette status og legge opp et videre løp.

Jeg må tilstå at ikke alle kommer ut i jobb. Fokuset vårt er at det skal være rom for alle og at respekt og omsorg er det absolutt viktigste. Vårt store mål er at enhver prosess avsluttes med en positiv slutt. På huset her i Drammen har vi en arbeidstreningsarena med blant annet en flott bruktbutikk, en hyggelig kafe og vaktmestertjeneste. For dem som har behov for en roligere arbeidsoppstart, kan de starte i internt arbeidspraksis.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har en bachelor i teologi og ledelse fra Høyskolen for ledelse og teologi, på Stabekk. Det finnes ikke et profesjonsstudie som gir tittelen jobbkonsulent. Du må sette sammen din egen agenda.

Det er mange typer bakgrunner. Min greie er å ha vært involvert i frivillig arbeid fra ungdommen, og å ha hatt et genuint ønske om å jobbe med folk. Det er mange bakgrunner for å bli jobbkonsulent. Bare i denne etasjen og fra tidligere arbeidsplasser har jeg hatt kolleger som er coacher, kjøpmenn, folk fra det private næringsliv, sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeuter. Fellesnevneren er et ønske om å jobbe med mennesker. Jo mer du kjenner næringslivet, jo bedre er det. Jeg vil si at alle etasjens bakgrunner gir en balanse og vi er gode for hverandre.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer definitivt ikke for dem som tar med jobben hjem. Du må kunne skille mellom jobb og fritid. Det er mange liv og skjebner som ikke du skal bære, men veilede. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har et genuint ønske om hjelpe og har stor interesse for folk. I dag hadde jeg en oppstartssamtale med ei jente. Jeg måtte gi henne tillit, trygghet, og at hun eier sin egen prosess. I dag lykkes jeg og det gjør meg veldig glad.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jobben krever en del rapportskriving til NAV. Må tilstå at jeg trives best i samtaler og i relasjon. Rapporter er en viktig og nødvendig del, men absolutt ikke det morsomste jeg vet.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det viktigste er å ha gode relasjonelle egenskaper og kunne skape godt samarbeid med mange forskjellige mennesker. Når jeg tror jeg har møtt alle typer, dukker det opp en splitter ny type menneske. Jeg kan ikke alt, og må være ydmyk, fordomsfri og vite at livet skjer alle. Det minner jeg meg selv på daglig.   

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Arbeid- og inkluderingsbransjen er bred. Har du fått erfaring kan du passe inn ett annet sted. Noen muligheter er NAV, bemanningsbyrå og karrieresenter. Som jobbkonsulent får du et stort nettverk som du også kan bruke til personlige formål.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Et sted mellom 450 000 og 500 000.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Min erfaring er at jobbsjansene er gode. Det er mange anbudsbaserte tiltak (tiltak der jobbkonsulenter hyres inn for å få folk ut i arbeid) og stadig nye jobber. Mange begynner som vikar. Det er verdt å ta med at anbudsbaserte yrker kan være litt uforutsigbart.

Tekst:
Bente Delmas