Hudlege

– Å gjøre småkirurgi, altså å fjerne noe, er en stor del av arbeidsdagen min, forteller Inger Mathilde Lofterød.
Portrettfoto av Hudlege Inger Mathilde Lofterøed
Inger Mathilde Lofterød, 42 år
Hudlege
Aleris Frogner, Oslo
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Det er stor etterspørsel blant pasienter som vil til hudlege.»
― Inger Mathilde Lofterød
Intervju:
Jonina Reynisdottir
Publisert: 23.02.2022
«Det er stor etterspørsel blant pasienter som vil til hudlege.»
― Inger Mathilde Lofterød
«Hvis man jobber som hudlege privat, tjener man betydelig bedre enn de som jobber offentlig.»
― Inger Mathilde Lofterød

Hvorfor valgte du i bli hudlege?

– Jeg valgte å bli lege fordi jeg er veldig glad i å jobbe med og hjelpe mennesker. Jeg valgte så å spesialisere meg til å bli hudlege fordi det er en del av medisinen med mange varierte problemstillinger og behandlingsmetoder. Jeg gjør både småkirurgi, hvor jeg fjerner ting fra huden, samt at jeg jobber med kompliserte medisinske hudtilstander, som kan for eksempel skyldes andre sykdommer eller medisiner pasienten tar. Jeg liker veldig godt at jeg har en allsidig jobbhverdag og at jeg jobber med et bredt medisinsk spekter.

Image
Kvinne i hvite legeklær står ved et bord med kirurgiske verktøy
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg sitter på en poliklinikk, noe de fleste hudleger gjør. Vi jobber enten på sykehus eller privat. Vi ser nye pasienter litt sånn som fastleger gjør, altså hvert 15, 20 eller 30 minutt, litt avhengig av hvordan man organiserer dagen sin. Da kommer pasientene til oss enten med eller uten henvisning fra forsikringen sine, siden vi jobber på en privat klinikk. Jobber man som hudlege med en offentlig avtale eller på et offentlig sykehus, så må pasienten henvises fra en annen lege.

Når jeg møter pasienten, forteller de om sin problemstilling og så vurderer jeg den. Å gjøre småkirurgi, altså å fjerne noe, er en stor del av arbeidsdagen min. Når man er hudlege så jobber man med et stort felt, for det finnes mange ulike hudsykdommer. 

Pasientene mine kommer ofte for føflekkkontroll, med kviser, solskadet hud, hudkreft eller utslett.  Kanskje de har hatt en virusinfeksjon eller så har de tatt medisiner som har gitt dem utslett. Mange trenger også behandling for hudsykdommer som kan være arvelige, som for eksempel psoriasis eller barneeksem.

Hvis pasienten kommer for kviser så sitter vi stort sett og prater,  og så skriver jeg ut resepter på medisiner jeg mener vil kunne hjelpe. Hvis pasienten kommer for føflekkontroll, så undersøker vi som oftest alle pasientens føflekker. Finner jeg noe som skal fjernes, så gjør jeg det. Hvis pasienten kommer med et utslett som er vanskelig å tyde bare ved å se på det, som kan vi gjøre en vevsprøve. Da får jeg hjelp av patologer til å se på hva slags celler det er og hva som foregår i huden, slik at en diagnose kan bli satt. Her hos oss på Aleris har vi god tid til hver pasient, så da prøver vi å bli ferdig med alt pasienten ønsker hjelp til på en konsultasjon.

Det er litt ulikt å jobbe som hudlege på et offentlig sykehus og privat. Jobber man på et sykehus får man mulighet for større variasjon i det å forske og se ulike typer pasienter, mens det er mindre av det når man jobber privat, slik jeg gjør.

Hva kreves for å kunne jobbe som hudlege?

– Man må komme inn på medisinstudiet, og da trenger man den rette fagkombinasjonen og karakterene til å gjøre akkurat det. Når man er ferdig med medisinstudiet så tar man turnustjeneste, som nå har byttet navn til lege i spesialisering del 1, som varer i ca ett og et halvt år.

Deretter må man få jobb ved en hudavdeling på et av sykehusene i fem til seks år for å bli ferdig spesialist. Vi er ganske få hudleger i Norge og det er få sykehus som har hudavdelinger. Nåløyet for å få jobbe på en hudavdeling er derfor ganske trangt. De aller fleste må ha erfaring med forskning eller kanskje ha erfaring fra andre spesialiteter, som for eksempel kirurgi eller indremedisin, for å få jobb ved en hudavdeling. 

For å bli ferdig hudspesialist så er du pålagt å ha arbeidserfaring fra andre spesialiteter eller å ha forsket underveis. Det er en del av løpet. I tillegg er det lagt opp til flere obligatoriske kurs underveis i spesialiseringen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det samme som for de fleste legespesialitetene – du må være glad i å treffe mennesker og prate med dem, for det er det du gjør hver dag. Du møter 12-15 nye mennesker hver eneste dag, på rekke og rad. Det er ikke så mye tid til å gjemme seg bak mobilen eller kaffen – dagen går ganske i ett.

For å komme deg gjennom medisinstudiet må du tilegne deg veldig mye informasjon i flere år, så du må derfor være tålmodig og ha en lyst til å lære. Det er mye pensum man skal gjennom på de seks årene man studerer.

Man bør også være glad i det medisinske, altså det å finne ut av hva som feiler pasienten og finne riktig behandling, men også det å drive med småkirurgi. Man må ønske en variert hverdag.

Hva liker du best med å være hudlege?

– Jeg liker å treffe mange hyggelige mennesker hver dag, og det å kunne hjelpe andre. Det er utrolig givende. Hud er et veldig visuelt fag. Det kan være plagsomt og sjenerende for folk å ha noe synlig på huden, særlig i ansiktet. Å fikse noe som plager pasienten - ofte ganske enkelt - er veldig tilfredsstillende.

Hva liker du minst?

– Dersom man har en dårlig dag eller man er litt sliten, kan det være krevende å skulle møte nye mennesker hele dagen. Det kan også være vanskelig å gjøre alle fornøyd, fordi det av og til ikke er to streker under svaret – særlig ikke første gang jeg møter pasienten. Det at pasienten til enhver tid skal bli fornøyd kan være vanskelig. Det kan også være krevende å ha ansvaret for å stille riktig diagnose og ikke overse noe som potensielt kan være farlig for pasienten, som for eksempel en føflekk som er i ferd med å utvikle seg til kreft.

Image
En liten maskin med lysende glass holdes mot en bar underarm
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som hudlege kan man alternativt begynne å jobbe innen legemiddelindustrien eller med å utvikle hudpleieprodukter. Man kan også bli leder for andre leger på sykehus. Man kan bygge på utdanningen sin med ledelse og økonomi, og jobbe med drift og administrasjon. 

Man kan også velge en annen spesialitet, men da må man begynne litt på scratch. En del av praksisen din og del av spesialiteten din vil telle, så det vil ikke ta seks nye år å få en spesialitet, men du vil måtte begynne på nytt som assistentlege eller som fastlege, hvis det er det du velger å bytte til. 

Man kan også undervise medisinstudenter ved universitet om man jobber på et universitetssykehus.

Hva kan man forvente i lønn som hudlege? 

– Det er veldig stor variasjon i lønn for offentlige og private sykehus. Som overlege på offentlig sykehus, altså ferdig spesialist og med ansvar for andre leger under seg, så kan jeg tenke meg at man tjener rundt 1 million i året. Det vil variere litt ut fra hvilken vakter man har. 

Hvis man jobber som hudlege privat, tjener man betydelig bedre – enten man jobber helprivat slik jeg gjør eller man har avtaler med det offentlige. Da kan man tjene det dobbelte og vel så det.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb som hudlege?

– Nåløyet er å komme seg inn på en hudavdeling, og når du har kommet inn der, så er du ofte sikret jobb videre om du gjør det bra. Det er stor etterspørsel blant pasienter som vil til hudlege, og det er ganske lang venteliste for de hudleger som har en avtale med det offentlige, rett og slett for det er for få av dem. Det gjør at private aktører som Aleris, hvor jeg jobber, får mange henvendelser fra pasienter som er villig til å betale for behandlingen selv.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.

Finn studier