Mikael Corneliussen er grafisk trykker.

YrkesintervjuGrafisk trykker favoritt ikon

Mikael Corneliussen gikk fra å være kokk til å ta fagbrev som grafisk trykker. Han trykker blant annet visittkort, festivalprogram og menyer.

Mikael Corneliussen
42 år
Grafisk Trykker
Cicero Digital og Grafiske AS, Tønsberg

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg utdannet meg først til kokk, men ble fort lei arbeidstidene. En venn fortalte at det var ledig jobb på dette trykkeriet og da tok jeg muligheten. Det var et helt tilfeldig valg og et kjempesprang fra kasseroller og matos til trykksaker. Fellesnevneren er at også her produserer jeg i høyt tempo og har knappe tidsfrister. Jeg har vært i bransjen i tjue år, og startet på såkalte offsetmaskiner som trykket ett og ett ark. Nå jobber jeg kun med digitalt trykk som er mye kjappere og gir et fiks ferdig produkt. 

img_0385.jpg

Mikael Corneliussen jobber på en ti meter lang kopimaskin.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg utfører mange forskjellige oppgaver i løpet av en dag. Dagen kan for eksempel starte med å trykke visittkort, for så å gå over til å trykke brosjyrer og menyer. Yrket er i konstant forandring og i løpet mine tjue år i bransjen har jeg altså gått fra offsetmaskiner til rent digitalt trykk. Utviklingen går så raskt at jeg ikke aner hvordan jobben vil være om fem år. 

Kundene er reklamebyråer, privatpersoner og bedrifter. De kommer med en ferdig PDF-fil eller bilder og tekst. Vi har Mac-operatører her på huset som designer for dem som ikke har et ferdig produkt. Ferdige PDF-filer sendes rett til de maskinene jeg jobber på. Jeg plotter inn papirformat, stifting, sideantall, papirtype og annen informasjon på maskinen.

Underveis i jobben med en trykksak kontrollerer jeg kvaliteten og kalibrerer fargene. Fargekvaliteten må være lik i hele opplaget. Jeg tar også stikkprøver på at forsiden og baksiden treffer hverandre og at tekst og bilde flyter fra side til side. Det er stadig småproblemer med ark som sitter fast og mye annet. Jeg trenger ikke å stå ved maskinen hele tiden, men sjekker cirka hvert femte minutt. Maskinen sier fra når den trenger mer farge, papir eller stifter. 

For meg handler jobben om at produktet skal matche kundens ønsker om kvalitet, farge og pris. Det er mange forskjellige typer trykksaker. Vi kan trykke lag på lag og for eksempel etterbehandle med gull og sølv i en folieringsmaskin. Jeg må være veldig nøye og passe på at alt er perfekt. Feil synes kjempegodt på en ferdig trykksak.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har fagbrev som kokk, og med det i tillegg til arbeidserfaring som bokbinder fikk jeg kortet ned noen måneder på lærlingtiden som grafisk trykker. Jeg begynte som lærling i 2002 og hadde to og et halvt års læretid. For å ta fagbrevet som grafisk trykker måtte jeg ta en teoretisk og en praktisk eksamen. I ettertid har jeg hatt mye internopplæring på nye maskiner og utstyr.

Tar du utdanningen i videregående er det tar du Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Idustriteknologi. Etter det følger toårig opplæring i bedrift. Voksne som har minst fem års relevant praksis kan skaffe seg teorikunnskaper og gå opp til svenneprøve som praksiskandidat.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke en relativt kreativ problemløser så passer det ikke så bra. Mye læres underveis og du må ikke kunne alt fra starten av. Det er mange detaljer og mye som kan gå galt underveis. Du bør være ganske teknisk anlagt og ikke fargeblind. Du må også være komfortabel med å gå og stå hele dagen.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har stor frihet under ansvar og bestemmer mye selv. Å møte kundenes tidsfrister er selvsagt viktig, men en viss fleksitid gjør at jeg føler meg privilegert. Jeg liker å jobbe selvstendig og med en stor variasjon av forskjellige trykksaker.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker ikke masseproduksjoner og å drive med det samme hele dagen.  

img_0401.jpg

 Mikael Corneliussen tar imot hefter som er ferdig brettet og stiftet i maskinen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Å være en nøyaktig type er veldig viktig. Å overse en liten feil i starten kan bli veldig kostbart til slutt. Mange oppgaver krever litt tålmodighet. Et øye for farger kommer godt med, men det er også noe man lærer. Jeg vil legge til at det er en stor fordel å være litt kreativ og ha teknisk interesse. Ønsker du å jobbe med offset-maskiner er det viktig å være litt mekanisk anlagt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber på trykkerier. Mange jobber også med kjøp og salg av farger og papir. Noen starter for seg selv, andre igjen tar mer utdanning for å bli Mac-designere eller ingeniører.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønnen ligger på rundt 350 000 kroner i året. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror det er gode sjanser. Det er ikke mange som utdanner seg i offsettrykk og gjennomsnittsalderen er høy. Bransjen trenger utskifting, men du må ikke være redd for forandringer. Det skjer noe nytt hele tiden.  

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

    • Yrket er i en konstant forandring og i løpet mine tjue år i bransjen har jeg gått fra offsetmaskiner til rent digitalt trykk.
    • For å ta fagbrevet som grafisk trykker måtte jeg ta en teoretisk og en praktisk eksamen.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser