Førerhundtrener

Carita ventet i mange år på å bli førerhund aspirant, og er selve beviset på at det er mulig til tross for veldig få jobber.
Carita på gaten i Oslo sammen med en hund som er midt i treningsopplegget for å bli en trygg førerhund.
Carita Margrethe Dahle, 29 år
Førerhundtrener
Norges Blindeforbunds førerhundskole i Oslo og Ås
«Jeg blir veldig glad i hundene jeg trener, men når jeg ser samholdet og gleden mellom hund og bruker, er det mindre trist å gi de fra seg. »
― Carita Margrethe Dahle
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 01.05.2022
«Jeg blir veldig glad i hundene jeg trener, men når jeg ser samholdet og gleden mellom hund og bruker, er det mindre trist å gi de fra seg. »
― Carita Margrethe Dahle
«Det passer ikke for sofagriser, og de som ikke liker å være ute i mye vær. »
― Carita Margrethe Dahle

Hvorfor valgte du å bli førerhundtrener?

Jeg var syv år da tanten min ble førerhund trener. Jeg var med henne og hundene på trening gjennom hele oppveksten. Yrket til tante ble min drøm og da spesielt som førerhund trener for Norges Blindeforbund. Hund er min store lidenskap og før jeg fikk hund selv, luftet jeg flere hunder etter skoletid.

I påvente av at det skulle bli en aspirantantstilling ledig, utdannet jeg meg til reservedelsekspeditør, og jobbet i kundemottaket på et bilverksted. Da jeg fikk vite at Norges Blindeforbund søkte to aspiranter for første gang på ti år, fulgte jeg hjertet og lidenskapen min og søkte. Jeg var heldig og ble tatt opp som aspirant til Norges Blindeforbund.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg starter alltid dagen med å lufte og fore hunder. For øyeblikket har jeg to hunder boende hos meg og venter en tredje. Når de kommer til meg, er de mellom ett og ett og et halvt år og har blitt valgt ut fordi de er spesielt egnet. De aller fleste er labrador retriever fordi rasen kjennetegnes av sosiale, vennlige og tilpasningsdyktige hunder. Hundens treningsperiode med meg varer gjerne et halvt år eller litt mer. De bor hjemme hos meg, og i kennel på førerhundskolen på Ås.

Hundene har mye å lære og vi trener i bymiljø, på kjøpesentre, i rulletrapper, tog og buss, på landevei, i skogen og i villaområder. Store deler av dagen er jeg utendørs. Jeg har med meg hundene i så mange situasjoner som mulig og alle blir trent daglig i forhold til hvor de er i opplæringen. Alle oppgaver hunden får må repeteres og øves på til det sitter hos hunden. Hunden skal også være en god familiehund. Hjemme har jeg et lite barn og de er gode venner. Det viktigste er hundens evne til å få kontakt og at hunden er trygg og avslappet i en slik setting.

 Det er stor forskjell på en helt ny hund og en som er klar til å godkjennes. Mot slutten av treningsperioden går jeg med bind for øynene for å simulere en blind person. Hundene godkjennes ved at jeg går med bind for øynene i Oslo og lar hunden lede meg. To dommere går bak og sjekker. Det er som å gå opp til eksamen flere ganger i året. Jeg leverer mellom tre og seks ferdig trente hunder til NAV i året. 

En annen del av jobben er å være med på utvelgelse av bruker, og mot slutten av treningen ser jeg etter en bruker som vil passe godt til hunden. Kjemien må være god. Når valget er tatt er jeg med på samtreningskurs og samtrening på hjemstedet til brukere over hele landet. Det vil si at å jobbe med mennesker er også en viktig del av denne jobben Jeg er med hunden hjemme hos en ny bruker i fem dager for å se hvordan de har det sammen. Jeg følger både hunden og brukeren i noen år med besøk i hjemmet. Det betyr at jeg reiser en del i og med at vi har brukere over hele landet. Jeg blir veldig glad i hundene jeg trener, men når jeg ser samholdet og gleden mellom hund og bruker, er det mindre trist å gi de fra seg.     

Hva kreves for å kunne jobbe som førerhundtrener?

 – Jeg tok en treårig aspirantutdanning i regi av Norges Blindeforbunds førerhundskole. Fagområdene er hund, synshemming, synspedagogikk og ekvipasje samtrening. Du må være interessert i, og ha erfaring både med hunder og mennesker.

Selv er jeg utdannet reservedelsekspeditør og har jobbet i kundemottak på bilverksted. Jeg hadde ventet i årevis da det endelig ble utlyst en aspirantstilling. Jeg hoppet på og ble akseptert. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for de som er genuint interessert i både hund og menneske. Man må være villig til å reise en del, og ha god fysisk form. Jeg går med skritteller og har ofte 10 000 skritt før lunsj. Man trenger også en skikkelig dose tålmodighet. Hundene må trenes til oppgavene sitter, og det kan ta tid. Samtidig bør man kunne gi mye av seg selv. Det passer ikke for sofagriser, og de som ikke liker å være ute i mye vær. 

Hva liker du best med yrket ditt?

–    Det er givende, og min innsats gjør en stor forskjell for svaksynte og blinde. Det er fantastisk å se nytten og gleden hos både bruker og hund.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg blir glad i alle hundene jeg har i trening, men ikke alle hunder er like egnet, og må jeg levere tilbake hunden er det trist. Å ha en hund med oppkast eller diare i bilen er heller ikke gøy.

Image
Lisens
1

Har du gode råd til de som ønsker å bli førerhundtrenere?

– Det er svært få stillinger. Jeg antar at vi er cirka tjue på landsbasis fordelt over fire førerhundskoler. Norges Blindeforbund, Veiviseren, Lion og Lund. Det er sjeldent utlyst aspirantstillinger og i ventetiden er gode råd å bli kjent i miljøet, ta kontakt med skolene, jobbe på kennel og sende åpen søknad med motivasjonsbrev. Det vil være en stor fordel å skaffe seg erfaring med folk og dyr.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe med mange yrker som krever at du er flink med hunder. Noen eksempler er dressur, kennel, dyreklinikk, hundebarnehage og trening av terapi -og servicehunder.

Hva kan man forvente i lønn som førerhundtrener?

 – I aspiranttiden er lønnen cirka 340 000 kroner i året. Som ferdig utdannet med reisetillegg og ansiennitet kan lønnen bli cirka 500 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som førerhundtrener?

–   De er ikke store. Som nevnt må man ha tålmodighet og skaffe seg mer erfaring for å være klar til neste utlysning. Det er ikke håpløst. Jeg fikk det til!