Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det begynte med at jeg fikk være assistent for en fiskeprofessor da jeg var 14–15 år. Jeg var med som båtfører, og han brukte spennende utstyr som ekkolodd med kruttpapir. Jeg hadde det veldig kjekt, og det vekket interessen min for fisk.

Jeg er vokst opp i fjellbygda Røldal, der det bare finnes én fiskeart - aure. Det er spennende nok, men da jeg var hos en tante og onkel ved Åkrafjorden kunne jeg drive med fiske og ble oppmerksom på diversiteten, altså hvor mange ulike fisker som fantes, og hvor forskjellige de er.

Jeg studerte i Trondheim, og der oppdaget jeg fiskegruppen skater. Jeg fant ut at jeg ville jobbe med fisker som ikke andre brydde seg så mye om. Jeg oppdaget at systematikk og genetikk, en form for slektsgransking, var det jeg var mest interessert i.

Etterhvert dukket det opp en ledig stipendiatstilling i Tromsø, som jeg hoppet på. Arbeidet der førte meg til Nordøst-Grønland, Svalbard, Østsibirhavet, og jeg fordypet meg i arktisk fisk. Nå er jeg førsteamanuensis og jobber med undervisning og forskning.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har ingen typisk arbeidsdag. En dag kan jeg reise og hente en håkjerring som noen har fisket, neste dag er jeg med å hjelper en masterstudent med å ta ut magen på skater, og en annen dag drar jeg på tokt. Vi er på et par tokt i året, noen kortere og noen lengre, blant annet til Svalbard og Nordøst-Grønland. Det kan være rene forskningstokt, eller vi reiser med studenter. 

Jeg har forelesninger for studenter, og lab-undervisning der vi dissekerer fisk, noe jeg liker veldig godt. Jeg skriver artikler, og vi driver med formidling mot et bredere publikum. Under Forskningsdagene i år hadde vi for eksempel en direktesending der vi dissekerte fisk.

Jeg liker godt å formidle, og det er ekstra kjekt å inspirere yngre til å interessere seg for naturen. Det er viktig at folk vet hva vi driver med. Det er langt mellom liv og lære, og de som faktisk jobber med fiske leser vanligvis ikke forskningsartikler. Derfor er det nyttig å komme i kontakt med dem på andre måter. Det er alltid en eller annen fisker som har erfaring med noe vi lurer på, og som kan gi viktig informasjon. Jeg bruker også tid på å lese meg opp på fagstoff. 

Jeg jobber med arktisk fisk, som is-skate og håkjerring. Dette er arter det ikke fiskes etter, men som tilfeldigvis blir fanget sammen med mer verdifulle arter. Vi vet veldig lite om de artene jeg forsker på, og det er veldig givende å bidra til at vi får mer kunnskap om dem. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– I dag er det internasjonal konkurranse om disse jobbene, og du må ha doktorgrad for å få en slik stilling. Du skal helst være flink i alt. Ha litt pedagogikk og undervisningserfaring, ha publisert litt artikler, og være flink til å skaffe midler til forskningen din.

Selv tok jeg master ved NTNU Vitenskapsmuseet og doktorgrad i Tromsø. Begge deler handlet om utbredelse og slektskap hos skater og haier i nordlige farvann. Parallelt med dette fokuserte jeg på formidling og undervisning - for det er viktig å bygge ut CV -en. Det er ikke nok å bare gjøre det som er påkrevd, du bør tenke litt strategisk og for eksempel takke ja til og finne muligheter for kortere engasjement og prosjektengasjement. Slik får du erfaring som er viktig når du søker jobb. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er en fordel å kunne være med på tokt, noe som stiller visse krav til fysikk, men det er ikke påkrevd. Det er også en fordel å være opptatt av detaljer. Jeg vil si at dette er et yrke som passer for alle som er interessert i det. Er du interessert nok, klarer du alltid å finne en måte å leve av det. Det finnes ikke en fast oppskrift på en fiskeforsker, du har noen som er skoleflinke, andre som er litt rotete. Du må finne din egen vei ut fra den du er, og det du interesserer deg for. Det kan være lurt å finne en artsgruppe eller metodikk som ikke andre driver med, sånn at du skiller deg ut. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det tror jeg må være variasjonen. Jeg liker å være på tokt, og jeg liker studentkontakten. Jeg trives i laben der vi kan snakke og diskutere det vi ser. Det å ha en student som skjønner en sammenheng, gir en god følelse.

Det er også givende å være med å drive et felt fremover. Nylig publiserte vi en artikkel der vi kunne fortelle at håkjerringer får flere hundre unger. Helt frem til nå har vi trodd at de ikke får mer enn ti unger om gangen, fordi på 50-tallet ble den eneste dokumenterte gravide håkjerringa fisket. Når vi da finner bevis for at de får flere hundre unger hver gang, er det noe som er med på å forklare hvorfor arten fortsatt eksisterer. Til tross for at de ikke blir kjønnsmodne før de er 100 år, og det fiskes en del av dem.

Alt vi publiserer er ny kunnskap, men ikke så ofte at resultatene vekker interesse hos folk flest. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker dårlig å bruke tid på administrative ting som reiseregninger og sånn, som tar lang tid, og der rutinene hele tiden endrer seg. Jeg ville heller brukt mer tid på det jeg faktisk jobber med. 

Image
Lenke
Privat
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Det er et yrke som passer godt hvis du er nysgjerrig og kan stille gode spørsmål. Svarene finner vi alltids, det er derfor vi har samarbeid. Det eneste som trengs er egentlig motivasjon. Du må ha stor interesse for fisk og for fagfeltet ditt.

Ikke tenk for mye på evner og hvor skoleflink du er akkurat nå, er du interessert nok, kan du alltid lære seg nye ting. Å lære seg motivasjon er verre.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Du kan jobbe som lærer, og med forvaltning, i direktorat og lignende. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser. Så lenge du viser at du behersker det du gjør, kan du bygge ut og tilpasse CV -en, etter det du ønsker å jobbe med. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer an på om du er prosjektansatt eller fast jobb, og hvor stor stillingsprosent du har. Jeg pleier å si at om du vil bli rik, så er det ikke biolog du skal bli. En professor har god lønn, men veien dit er lang. Du kan starte på rundt 600 000 i året med en doktorgrad .

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Det er ikke enkelt å få fast jobb, du er avhengig av litt tilfeldigheter og mye innsats. Du konkurrerer mot hele verden, og Norge er et av de landene det er attraktivt å jobbe i, så det er mange søkere på hver stilling. Det er ikke så mange ledige jobber som fiskeforsker, men det finnes mange relaterte yrke alt etter hva du er interessert i.

Tekst:
Elin Tollevik Garvik